Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

er forholdsvis lærerstyrt med hensyn til arbeidsoppgavene. Hensikten med disse
arbeidsoppgavene er at elevene så raskt som mulig skal få oversikt over fagene. Det
innebærer en oversikt over både hva de kan og ikke kan. Dermed har skolen hjulpet dem med
å bli i stand til selv å gjøre seg opp en mening om sine egne ambisjoner og delta i
planleggingen av sin videre utdanning. Etter jul har elevene fått i oppgave både danne de nye
lagene og arbeidsoppgaver som gjorde at de kunne nå målene i læreplanen.
Det var i løpet av dette skoleåret at vi kom fram til at Hasle sannsynligvis var den triveligste
plassen i Oslo-skolen, både for elever og lærere. Det har vi hatt som målsetting siden. Og
mange ganger, over lange perioder, tror jeg det har vært sånn.
3.3 Rapport om undervisningen i matematikk på GK
Byggfag skoleåret 00-01
Det som kommer her er tatt direkte fra det jeg skrev i rapporten i forbindelse med det
yrkespedagogiske utviklingsprosjektet jeg deltok i dette skoleåret (Englund m.fl, 2001).
Grunnen til at jeg siterer så utførlig er at det som skjedde dette skoleåret dannet modell for
matematikkundervisningen de etterfølgende årene. Noen ganger har jeg tenkt at dette kanskje
var det beste året for matematikkundervisningen på Hasle. Det var kanskje en anelse sterkere
lærerstyring enn det som senere fulgte. Jeg kan ikke se at det skjedde en vesentlig utvikling
de resterende årene av R94. Kanskje står vi akkurat når dette skrives (februar 2007) foran et
nytt skritt framover. Det er i så fall i sammenheng med innføring av digitale hjelpemidler
(regneark og DAK-programmer) og interessedifferensiering. (Se 6.2)
Her starter sitatet fra rapporten: (Nummereringa av overskriftene er tilpasset
hovedfagsrapporten!)
I skoleåret 00-01 ble for første gang matematikktimer lagt til verkstedet. Matematikklæreren
hadde begge realfagene for de tre byggfagklassene. Naturfagtimene og en time matematikk
per klasse var timeplanfestet på de to allmennfagdagene. To av matematikktimene per klasse
var lagt til Hasle. I tillegg hadde realfagslæreren støttetimer på Hasle slik at han tilsammen
hadde full stilling ved at han var på Hasle to dager i uka. Selv om matematikktimene på
Hasle også, på papiret, var timeplanfestet, var det klart at dette opplegget ga rom for en helt
annen fleksibilitet enn det som var mulig før, med alle matematikktimene på
allmennfagdagene og som regel med forskjellige matematikklærere for hver klasse.
3.3.1 Tankene bak:
Om planleggingen
Undervisningen i matematikk var ved starten av skoleåret ikke planlagt i detalj. Hvis elevene
skulle ha noe å si kunne dette heller ikke ha blitt gjort. Grovt sett var tanken at elevene så
tidlig som mulig skulle ha vært borti de aktuelle emner. Da ville de selv kunne gjøre seg en
oppfatning om hva som var verdt å jobbe med. Aldri før har vel alle elevene i en
byggfagklasse lært alt som krevdes etter fag/læreplanene i matematikk! Tvert imot har vi fått
det inntrykket at mange elever etter hvert ga blaffen i alt. Nå var tanken at elevene selv kunne
velge hva de ville gi blaffen i. Vi trodde da at resultatet ville bli at elevene dermed fikk et
mer bevisst forhold til matematikken og at det ville føre til mer læring.
Bjørn Fosdahl: Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra yrkespedagogiske prinsipper 31