Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

utvisning for resten av dagen. Denne gang var i tillegg en utenforstående rammet. Etter
undersøkelser fant lærerne ut hvem som var synderen. Det var, ikke overraskende, en elev fra
min klasse. Det var derfor jeg som måtte iverksette utvisningen. En rekke elever fra klassen
stimlet sammen rundt meg til forsvar for den utviste. ”Hvor har du beviset? Du vet egentlig
ikke hvem som gjorde det. Du bare antar det var han”. Jeg kunne ikke legge fram hvordan jeg
visste det. Jeg måtte verne kilden. Situasjonen var ubehagelig. I alle fall to andre lærere stod i
nærheten og så på. Ingen kom og hjalp meg. Og jeg ventet ikke noen hjelp heller. Saken
angikk bare meg og mine elever. Dette angikk ikke de andre lærerne.
Elevene var altså fortsatt elever i klart adskilte klasser med forskjellige timeplaner. Lærerne
hadde sine egne klasser med sine elever. Det er mulig at vi den gangen var begynt å snakke
om å lage team. Men den refererte episoden viser at det i alle fall praksis fortsatt var langt
fram. Episoden huskes fortsatt av lærerne som var tilstede. Vi har i dag vanskeligheter med å
skjønne hvordan vi tenkte den gangen. Vi har nå i flere år erfart hvor kraftfullt vi kan agere
som team, både overfor elevene og overfor ledelsen.
Dette var mitt siste år som ren byggfaglærer. Byggfagavdelingen hadde nådd fram med sitt
arbeid med å få meg innsatt som realfagslærer fra og med høsten 2000.
3.2.4 00-01 – Byggfagavdelingen får kontroll over realfagene. Det første
lærerteamet etableres. Praktisk eksamen
Det var tre klasser med tre klassestyrere som var byggfaglærere. Det var fortsatt to
allmennfagdager som foregikk på hovedskolen. Men nå hadde alle tre klassene allmennfag på
de to samme dagene og derfor var alle de 45 elevene tilstede de samme tre dagene på Hasle,
sammen med byggfaglærerne. Det åpnet for organisering på tvers av klassene og skillet
mellom mine og dine elever begynte å svekkes.
Størstedelen av min stilling var som realfagslærer for de tre klassene. De to naturfagtimene i
uka for hver klasse fant sted i naturfagrommet på en allmennfagdag. Av de tre
matematikktimene ble to av dem lagt til Hasle på en av yrkesfagdagene. For første gang ble
matematikkundervisning lagt direkte i tilknytning til verkstedet, riktignok i et klasserom.
De tre byggfaglærerne begynte å arbeide sammen i team. Jeg samarbeidet med teamet, men
jeg kan ikke si jeg var medlem av det. Teamet hadde fast møte på onsdagene. Da kunne ikke
jeg delta fordi jeg hadde naturfag med elevene. Disse møtene hadde dagsorden og det ble
skrevet referat. Det var en fornøyelse å motta disse referatene på e-posten en gang i uka.
Generelt kan en vel si at dagsorden og referat hvor vedtakene og ansvarsfordelingen kommer
fram er selvsagt for folk som vil noe med møtene. Petter Høglund var en av deltakerne i
teamet. Han satte i gang et aksjonsforskningsprosjekt for utvikling av en yrkessentrert
eksamen. (Høglund, 2001). (Søknad var sendt om tillatelse på bakgrunn av forsøkene forrige
skoleår). Han trengte datagrunnlag for prosjektet. Dette var nok en medvirkende årsak til at
dokumentasjon av møtene kom i gang. I alle fall er onsdagsmøtene med fyldige referater en
tradisjon som er fulgt oppi årene som har gått.
En varig nyvinning på det pedagogiske området kom etter jul. Etter forslag fra noen av oss
lærere som deltok i et yrkespedagogisk utviklingsprosjekt fikk elevene etter juleferien i
oppdrag å danne nye lag, gå gjennom læreplanen og finne ut hvilke mål som fortsatt ikke var
nådd. De skulle ut fra det lage øvelser som dekket de resterende målene. Alt dette skulle være
gjennomført før påske. Etter noen dager der ingenting ble gjort skjønte elevene at dette var
Bjørn Fosdahl: Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra yrkespedagogiske prinsipper 29