Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

koordinatliste som viste koordinatene til et hjørne per hytte. Koordinatene viste plasseringen
av hytta, ikke i forhold til verkstedlokalet, men i målesystemet som bygg i Oslo blir innmålt
etter! Tegningssettet er slike tegninger som følger med en byggesøknad. Det er ikke
arbeidstegninger. De viser ikke hvordan det skal bygges. Det måtte elevene finne ut av selv!
Men først måtte de finne ut hvor hytta skulle plasseres.
I ettertid fortalte lærere meg at de ikke hadde hatt noen tro på at elevene ville klare de
beregningene som måtte gjøres for å få finne hushjørnene. Men som en av lærerne senere sa:
”Bjørn har fortjent å få sjansen til å prøve dette”. I virkeligheten var dette heller ikke
bygningsarbeid. Det er oppmålingsvesenet som påviser plasseringen av det første hushjørnet.
I tillegg markeres en høyde slik at det fins et utgangspunkt for riktig plassering av
konstruksjonene i høyden. Derfra starter den delen av oppmålingsarbeidet som
bygningsarbeiderne skal gjøre. Dette har vi aldri lagt skjul på overfor elevene.
Vi har nå gjennomført dette åtte ganger på Hasle. Flere hundre har jobbet med dette. Aldri
har noen protestert og sagt: Hvorfor må vi gjøre dette? Dette er ikke bygningsarbeid!” Dette
betyr ikke at alle elevene har fått til dette. Men det har hvert år vært tilstrekkelig mange
elever som har jobbet med utregningene til at det fungerte. Selvsagt har det vært lov å hjelpe
hverandre. Lagene var satt opp slik at vi regnet med at minst en elev per lag kunne klare
oppgaven. Lagene kunne også hjelpe hverandre.
Sannsynligvis har elevene aldri fått en vanskeligere oppgave noen gang enn den de møter ved
oppstart av Haslehytta. Matematikkarbeidet som måtte utføres for å komme i gang med
byggingen har et vanskelighetsnivå som lå til andre klasse på allmennfag. På byggeplassene
er det ingeniørene som utfører matematikkarbeid av samme vanskelighetsgrad. Det er likevel
grunn til å tro at elevene på en eller annen måte har funnet dette relevant siden de har funnet
seg i få slike oppgaver i alle disse årene. Men frustrasjonene har vært mange i løpet av denne
tida. (Se utdrag fra elevrapport i 4.2.3).
Det viste seg at Haslehytta som tverrfaglig prosjekt fungerte som vi hadde håpet på.
Meningen med den var at den, over et par høstmåneder, skulle gi elevene en oversikt over
byggfagene og den matematikken som mest naturlig hang sammen med byggfagene.
Haslehytta har overlevd i årene som har gått, også inn i Kunnskapsløftet som ble innført
høsten 2006.
Før jul ble det gjennomført en tredagers praktisk/skriftig tentamen der elevene ved uttrekning
dannet lag og arbeidsoppgave. For første gang opplevde vi at det store flertallet av elevene
arbeidet hardt og intenst på en hel prøve. Og dette var en prøve som gikk over tre dager! Ved
siden av at vi opplevde en prøve som nå var egnet til å få fram fag- og yrkeskunnskap
observerte vi et fenomen vi ikke hadde tenkt over. Disse tre dagene var den mest intense
læringsperioden vi hadde opplevd!
Elevene var fortørnet over at de ikke skulle få en liknende eksamen. Det var nemlig for sent
nå å søke dispensasjon fra den foreskrevne femtimers skriftlige eksamen. Vi hadde nå
imidlertid grunnlag for å søke på dette for de framtidige elevkullene. (Se 3.2.4).
Nå var flere elementer som senere gikk inn i Haslesystemet på plass. Allmennfagene stod
fortsatt utenfor. Men også innenfor det området som vi byggfaglærere hadde hånd om var det
mangler. Følgende episode bekrefter det: For andre gang hadde jeg en forholdsvis utagerende
klasse. (Første gang var 96-97). Det var blitt kastet spiker på en truckfører som arbeidet i
bedriften vegg i vegg med våre lokaler. Spikerkasting førte den gang, og nå, automatisk til
28
Bjørn Fosdahl: Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra yrkespedagogiske prinsipper