Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

elevene skulle kunne utføre de praktiske øvelsene måtte de selv utføre nødvendige
beregninger. Matematikken måtte ligge i øvelsene. I denne tankegangen ligger det jo
selvfølgelig at matematikklæreren og yrkesfaglærerne må samarbeide!
Parallelt med avslutningen av PPU-arbeidet hadde jeg lange samtaler med Ola Næverdal som
dette skoleåret begynte som yrkesfaglærer på Hasle. Samtalene fant som regel sted på Hasle
etter at kollegene og elevene var dratt heim. Mens vi gikk fram og tilbake i verkstedhallen ble
det ene etter det andre aktuelle emne i forbindelse undervisningen drøftet. Vi kom fram til at
de forskjellige byggfagene måtte sees under ett. Vi måtte bort fra stasjonsundervisningen og
heller lage tverrfaglige øvelser. Vi bestemte oss for til høsten å få i gang et helhetlig opplegg
der også matematikken skulle inkluderes. Det ble det som etter hvert fikk navnet Haslehytta.
Hva med vurdering? Ved de tverrfaglige oppgavene vi tenkte oss ville planlegging,
samarbeid, orden, HMS osv komme i forgrunnen. Dette måtte vises i praksis. Samarbeid må
vises. Det kan ikke være nok å skrive at samarbeid er viktig. Vi kom på idéen å lage en
tverrfaglig praktisk tentamen over flere dager der elevene arbeider i lag, men levererer
individuelle rapporter og logger. Dette ville vi prøve før jul, etter Haslehytta, det
etterfølgende skoleåret.
Hva med modulkarakterene når byggfagene ble blandet sammen i tverrfaglige øvelser? Det
måtte selvfølgelig bli tre like karakterer. Men hva med bransjelæra? Jeg husker spørsmålet
dukket opp en ettermiddag på en av våre vandringer i verkstedhallen. Ola og jeg så på
hverandre. Jeg er sikker på at han akkurat samtidig tenkte det samme som jeg. Vi gikk tilbake
til kontoret og fant fram læreplanen og så med en gang det vi ikke hadde sett tidligere. Også
bransjelæra er et praktisk fag! Selvfølgelig går tegningsforståelse, HMS osv inn i de andre
praktiske fagene og skal integreres i det daglige praktiske arbeidet. Altså samme karakter i
alle de fire modulene.
Det føltes nå unaturlig at allmennfagene skulle stå utenfor utviklingen som var i gang. Vi
hadde ikke lyktes med å få allmennfaglærerne interessert i samarbeid på premisser som
innebar økt tverrfaglighet. Det ville jo også nærmest være umulig da de fleste bare hadde ett
allmennfag i bare en klasse på GK Byggfag. Asle Hermansen, som var hovedlærer for
byggfagavdelingen, Ola Næverdal og jeg kontaktet ledelsen på skolen vinteren 99 med
forslag om at jeg skulle overta de to realfagene for alle byggfagklassene neste skoleåret.
Dette gikk ikke på grunn av overtallighet blant realfagslærerne fikk vi beskjed om. Vi
snakket da med en av dem og spurte om han kunne tenke seg å ta all undervisning i
realfagene på Byggfag. Gi meg to ukers betenkningstid, sa han. Etter to uker snakket vi med
han igjen. ”Jo, det er greit. Det er verdt forsøket. Vi har ingen ting å tape. Det kan ikke bli
verre enn det er i dag!”
Vi kontaktet ledelsen på nytt, nå med navnet til en villig realfagslærer. Det ble på nytt avslag.
Realfagslæreren ville med vårt forslag få en stillingsprosent på over hundre prosent og det
var ikke tillatt. Også det neste skoleåret ble det nært det maksimale antall mulige
allmennfaglærere på GK Byggfag.
3.2.3 99-00 – ”Haslehytta” som tverrfaglig prosjekt etableres
Dette skoleåret ble Haslehytta for første gang tatt i bruk som et tverrfaglig prosjekt på høsten.
Etter noen uker med innledende øvelser ble prosjektet satt i gang. Elevene arbeidet i lag på
fem personer. Elevene fikk utdelt et tegningssett (Vedlegg 2) bestående av en situasjonsplan,
fasadetegninger, plantegninger og snittegning. Til situasjonsplanen fulgte med en
Bjørn Fosdahl: Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra yrkespedagogiske prinsipper 27