Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

stålbånd. (Ved senere anledninger har også det kommet med.) Jeg spurte elevene om dette
var en bra måte å lære på og om det var slik vi skulle gjøre det dette skoleåret. Jeg fikk et
unisont ja til svar. Opplegget var en suksess! Denne øvelsen har overlevd og er den første
byggfagøvelsen som elevene møter ved starten av skoleåret. Opprinnelig var den en
undervisningsøvelse for et hovedmoment i modul 2 i studieretningsfaget som spesielt går på
utmåling. Men den er også illustrerende på viktigheten av samarbeid i lagene. Og de senere
år er den også blitt til den første matematikkøkta i skoleåret (se 5.2.2).
3.2.2 98-99 – Tankene faller på plass
Det var en dramatisk start på dette skoleåret. Det var fire klasser (60 elever) på GK Byggfag.
Året før hadde muringa vært i murerhallen på Hellerud. Nå skulle også muringa flyttes til
Hasle slik at hele studieretningsfaget skulle foregå på Hasle. Allmennfagene, fordelt på to
allmennfagdager, var fremdeles på Hellerud. Verkstedhallen på Hasle ville da få for mange
elever i forhold til hva lokalet var godkjent for. Dette selv om man fordelte klassene
maksimalt på allmennfagdager på Hellerud. Det var derfor påkrevd med store investeringer
på Hasle.
Disse investeringene forsøkte en å unngå. Det ble lett etter egnede lokaler til erstatning for
lokalet på Hasle. En delegasjon var til og med ute på Fornebu og besiktiget en nedlagt
hangar. Ingenting brukbart ble funnet. Det ble derfor innkalt til møte på Hasle.
På møtet på Hasle var tre representanter fra ledelsen på skolen, flere representanter fra
kommunen, hovedverneombudet for Osloskolen og hovedverneombudet for den
videregående skolen i Oslo. Jeg var, som eneste lærerrepresentant tilstede. Hva kunne gjøres?
Plutselig begynte et forslag å formes i form av høyttenkning fra en av representantene for
ledelsen på Hellerud: ”En tredjedel av innholdet i byggfaget er teori. Hvis elevene har teori
en dag i uka på Hellerud trenger de bare å være to dager på Hasle....” Jeg så det ble nikket til
dette i forsamlingen. Jeg protesterte kraftig på dette. En kunne ikke skille teori og praksis på
denne måten. Og heldigvis, jeg fikk støtte fra det ene verneombudet: ”Jeg har bakgrunn som
yrkesfaglærer på Sogn. Læreren har rett i dette. Man kan ikke skille teori og praksis på
yrkesfag!” .... Puh! Det var nære på!
Investeringer for mellom en halv og hel million kroner ble gjort i ventilasjonssystem og
brakker og etter noen uker var vanlig undervisning i gang igjen. Det som skulle være et
midlertidig oppholdssted for et år eller to for byggelever fra Hellerud skulle komme til å
fungere som det i ti år. (Også vinteren 2005 ble det gjort forholdsvis store investeringer for å
tilfredsstille krav til opphold for lærere og elever).
Dette skoleåret fullførte jeg min praktisk-pedagogiske utdanning (PPU). Det siste halvåret av
denne utdanningen dreide seg om et prosjekt som jeg, sammen med fem andre lærere deltok
i, med problemstillingen Hvordan kan vi utvikle en mer helhetlig og yrkesrettet opplæring i
yrkesfaglige studieretninger? (Fosdahl m.fl. 1999). I rapporten viste vi til en skole som en av
lærerne arbeidet i der undervisningen i alle fag ble lagt rundt produksjonen i
snekkerverkstedet. Denne modellen anbefalte vi. Min spesielle oppgave i prosjektet var å
skrive om yrkesretting av matematikk. Her påpekte jeg at det var ikke bare for
matematikklæreren å tilpasse undervisningen til yrkesfaget. Det omvendte måtte også gjelde.
Når yrkesfaglærerne planla øvelsene måtte de også ta hensyn til matematikkinnholdet. For at
26
Bjørn Fosdahl: Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra yrkespedagogiske prinsipper