Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

eksempel: Tømrerarbeidet på et hus starter gjerne fra ferdig grunnmur. Hvis tømreren starter
arbeidet sitt på grunnmuren betyr det at tømreren har godkjent grunnmuren. Hvis han senere
får problemer og merarbeid pga unøyaktigheter i grunnmuren er det tømreren som skal lastes
for det. Det er da for sent å klage. Selv om dette ikke direkte kan sammenlignes tror jeg at
selv om vi ikke var formelt eller moralsk bundet av den første beslutningen, føltes det senere
psykologisk vanskelig å ta opp arbeidsforholdene på en tilstrekkelig kraftfull måte.
Det skal sies til vår unnskyldning at da vi flyttet til Hasle med grunnkurset var det ment som
en midlertidig løsning. Det var den gang planer om å bygge nytt verksted for Byggfag på
området til hovedskolen på Tveita. Ingen kunne den gang tenke seg at oppholdet på Hasle
skulle vare i 10 år. Midlertidig kunne en godta mindreverdige arbeidsforhold.
Etter hvert som tiden gikk begynte det å utvikle seg et eget skolemiljø på Hasle. De som
arbeidet der følte etter hvert at dette miljøet var verdt å ta vare på, selv om det fysiske
arbeidsmiljøet lå langt under det en kunne forvente. Den fysiske adskillelsen fra resten av
skolen ga muligheter for pedagogisk utvikling som nok ikke hadde vært mulig om
grunnkurset hadde fortsatt på Tveita. Usikkerhet om framtida på Hasle fulgte oss i årene som
fulgte. Vi som har tilbrakt mest tid på Hasle har nok dratt i oss mye støv. Om det har
konsekvenser for helsa er det vel for tidlig å si noe om. I så fall vil noen av vurderingene om
perioden kunne bli annerledes.
Oppmålingsøvelsen
Jeg fikk nå satt i gang den øvelsen jeg hadde begynt å tenke på allerede under den første
PPU-samlingen på Bygdøy. Den første praktiske oppgaven elevene i min klasse fikk, etter at
de var delt inn i 3 lag, var å måle opp verkstedet. Hvert lag fikk utdelt et måleband. Selv
skulle de holde seg med meterstokk. Oppgaven var å måle lengden på alle veggene i den
store verkstedhallen på Hasle. Lagene fikk en halv time på seg. Da den halve timen var gått
møttes vi i klasserommet. Der gikk jeg fram til tavla og tegnet et grunnriss av verkstedhallen
og skrev opp for hver av sidene de tre målene som lagene hadde kommet fram til. Mens dette
foregikk steg munterheten i klassen. Det var stort sprik mellom målene. På en av sidene
dreide det seg om flere meter! Så tegnet jeg opp den såkalte HIAK-sola med følgende tekst:
”Med vanskeligheter i forbindelse med oppmåling forstår jeg...” Jeg ba hver elev tegne opp
denne sola på sitt ark og notere ned stikkord langs strålene. Dette var individuelt arbeid. De
fikk noen minutter på seg til dette. Så bad jeg dem dele med naboen. På den måten fikk de
flere stikkord og kanskje nye ideer. Så bad jeg to og to gå sammen for å se om de ikke klarte
å finne flere stikkord. Da var elevene samlet i 4 grupper og jeg ba om et stikkord om gangen
fra hver av gruppene. Disse stikkordene skrev jeg på tavla langs strålene fra sola. For å få
med alle stikkordene måtte jeg føye til flere stråler i tillegg til de første jeg hadde tegnet inn.
Etter hvert stoppet strømmen av stikkord opp og jeg begynte på min etterlesning. Den gikk i
første omgang ut på, sammen med elevene, å gruppere stikkordene. Flere av stikkordene stod
jo i innhold for det samme som andre stikkord. Samarbeidsproblemer og
kommunikasjonsproblemer stod sentralt. Så selvfølgelig måten målebåndet ble brukt på, om
det var skjevt på veggen, om det var stort heng på det i de tilfellene det måtte holdes i lufta.
Forskjellig typer regnefeil kunne forventes.
Jeg sa noe om alle disse mulighetene for feil. Så tok jeg fram en lærebok. Det viste seg at
elevene selv, ut fra sin egen erfaring, hadde kommet fram til nesten alle punktene som stod i
boka. Det eneste som manglet på elevenes liste var temperaturavhengigheten til lengden av
Bjørn Fosdahl: Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra yrkespedagogiske prinsipper 25