Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

More documents

Recommendations

Info

3.2.1 97-98 – Problembasert undervisning blir innført Våren 1997 følte jeg et mildt press på meg. Skulle jeg fortsette som lærer eller ikke. For i lengden å kunne fortsette som lærer måtte jeg ha pedagogisk utdanning. Dette føltes temmelig meningsløst for meg. Jeg kunne ikke se at jeg gjorde noen dårligere jobb enn mine kolleger på Byggfag. Skoleåret 94-95, da jeg hadde en femtiprosentstilling, hadde jeg hatt en byggfagklasse i naturfag og i 96-97 hadde jeg min egen klasse i matematikk. Det så ut for meg som om jeg klarte det like bra som andre realfagslærere. I det hele tatt var min oppfatning at pedagogikk var et ikke-tema på skolen. Selvfølgelig så jeg at jeg hadde store huller i min viten om både det ene og det andre, men å bruke et år på heltid eller to på deltid virket som totalt bortkastet tid! Men jeg hadde nå bestemt for å bli lærer så da var det ingen vei utenom. Jeg hadde pga min doble utdanning et valg om hvilken pedagogisk utdanning jeg skulle ta, den akademiske eller den yrkesfaglige. Jeg satte opp en liste på tre personer jeg skulle spørre om råd. Den første jeg spurte var viserektor på skolen. ”Du må absolutt ta SYH! (Nå under HIAK). Det er der du lærer å bli lærer!” Når hun som selv var akademiker uttalte seg på den måten, var det ingen tvil. Jeg spurte ikke flere om råd og fikk sendt inn søknad om opptakelse på PPU ved Høgskolen i Akershus (HIAK), den gang med tilholdssted på Bygdøy. Jeg fikk etter hvert svar om at jeg var tatt opp til 2 års deltidsstudium ved HIAK. Jeg ble med det samme litt overrasket over at den første samlingen var første uka i august, altså i sommerferien! Men jeg var allerede på det tidspunktet kommet til den erkjennelsen at starten på skoleåret er den viktigste perioden i skoleåret. Hvis det var en praktisk lærerutdanning jeg hadde kommet inn på, måtte det nødvendigvis være slik at første samling måtte finne sted så tidlig at idéer derfra kunne få betydning for starten av skoleåret. I opptaksbrevet ble det anbefalt å lese to bøker før samlingen, nemlig Thomas Gordons Snakk med oss lærer (Gordon, 1992) og Hiim og Hippes Undervisningsplanlegging for yrkeslærere (Hiim og Hippe, 1995). Jeg fulgte anbefalingen. Gordon med sin distinksjon mellom jeg-budskap og du-budskap, fikk meg til å oppdage mangler i min måte å snakke med elever på. Med Hiim og Hippe ble jeg for første gang kjent med den didaktiske relasjonsmodellen. Jeg møtte derfor opp til starten av PPUén med positive forventninger. På den første samlingen ble vi presentert for definisjoner av undervisning og læring som virket meningsfull på meg. Disse var: og Med læring menes en subjektiv prosess som fører til forholdsvis varig endring i måter å tenke, oppleve og handle på som følge av erfaringer Undervisning er å legge forholdene til rette for læring Ut fra dette planla jeg, ved hjelp av den didaktiske relasjonsmodellen, en første øvelse som test av mine nye kunnskaper. Jeg hadde tro på at denne øvelsen (oppmålingsøvelsen) ville bli vellykket og jeg gledde meg til skolestarten. Oppstarten på Hasle. En utfordring. Det var imidlertid skjær i sjøen. Grunnkurs Byggfag skulle flyttes midlertidig, til et gammelt verkstedlokale på Hasle, tilhørende ABB-konsernet. Flyttingen skulle skje gradvis. Muringsøvelsene skulle fortsatt foregå på hovedskolen på Tveita. To av fire klasser skulle starte skoleåret på Hasle. Petter Høglund var klassestyrer for den ene klassen, jeg for den andre. Vi foretok en inspeksjon av lokalene på Hasle. Synet som møtte oss var deprimerende. Bjørn Fosdahl: Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra yrkespedagogiske prinsipper 23
Lokalene på Hasle var ikke forberedt for skolestart. En annen skole hadde brukt lokalene til byggfag og hadde nå fått flyttet inn i nybygg. Skolen hadde ikke ryddet etter seg. Overflødige materialer og støvet lå igjen. Skrivebord, stoler og pulter for lærere og elever fantes ikke. Vi fikk beskjed om at det ikke var mulig raskt å få nye stoler og bord til elevene fordi fabrikkene for øyeblikket hadde maskinene innstillt på små størrelser for å forberede skolestart for seksåringene. Det var lett å se at det ville ta uker å få lokalene i den stand som var naturlig å presentere for elevene. En normal reaksjon fra lærerne ville her vært å si at disse arbeidsforholdene nekter vi å jobbe under. En løsning kunne vært at elevene fikk beskjed om en utsettelse av skolestarten på en uke eller to mens lokalene ble forberedt. Løsningen på utfordringen. Høglund og jeg ble enige om at vi skulle ta i mot de 30 elevene på Hasle og vise dem tingenes bedrøvelige tilstand og spørre ”Hva gjør vi med dette?” Resultatet var ikke gitt. Vi kunne fått til svar at dette er da ikke vårt problem. Men det gikk mye bedre enn vi kunne håpe på. Elevenes momentane reaksjon var dette skulle de fikse! De kunne lage benker og bord av materialene de så lå strødd i lokalene bare de fikk utlevert verktøy. De to lærerne hadde også noen idéer til arbeidsoppgaver for å få lokalene i brukbar stand. Arbeidsinnsatsen og humøret til elevene i dagene som fulgte var det beste jeg til da hadde opplevd i min karriere som lærer. Noen av sittekonstruksjonene viste seg ikke å tåle de belastningene de var tiltenkt. Det kunne ikke være overraskende. De fleste elevene hadde jo knapt holdt i en hammer før og i den grad de bygde etter tegninger var det deres egne forslag til konstruksjoner. Det var lett å se at aktiviteten føltes meningsfull for elevene. Dette var jo bygging, det de hadde søkt på. En viktig erfaring. Jeg hadde fått sett at elever kunne ta initiativ. Jeg hadde alltid trodd at elevene, i alle fall før skolestart på en ny skole har den oppfatning at de, uten tvang, skal arbeide hardt, i alle fall til å begynne med. Ofte blir det ikke slik. Denne gangen hadde vi tydeligvis truffet med opplegget vårt, som i dette tilfellet til dels hadde vært en nødløsning. For min egen del anser jeg denne starten av skoleåret som viktig. Jeg fikk en erfaring som var viktig i min utvikling som lærer. I ettertid vil jeg si at de første dagene på Hasle i august 1997 ga et glimt av det som skulle komme noen år senere. Den egentlige motivasjonen for løsningen. Jeg hadde min egen motivasjon for denne skolestarten. Jeg hadde gledet meg til å prøve ut noe jeg håpet var en forbedret pedagogikk. Det ville være en dårlig start på skoleåret for elevene hvis de skulle bli sendt hjem for en uke eller to. Jeg var allerede av den mening at de første dagene på skolen var de viktigste i skoleåret. Jeg var redd for at mine pedagogiske forsøk ville bli vanskeliggjort. Det var svært lett å bli enig med min nye kollega Høglund. Han var av samme mening som meg. Vi risikerte at hele skoleåret ble ødelagt hvis vi sendte motiverte elever heim. Senere fikk jeg vite at han akkurat da skulle starte på hovedfag i yrkespedagogikk og i grunnen hadde akkurat samme motivasjon som meg selv for den beslutningen vi tok mht skolestarten! Bordet fanger! Her vil jeg skyte inn at selv om jeg anser denne skolestarten i 1997 som viktig for det som senere skulle utvikle seg til Haslesystemet, er det ikke opplagt at beslutningen Høglund og jeg tok om å ta i mot elevene var riktig. På en måte godkjente vi de arbeidsforholdene vi jobbet under da vi startet undervisningen på Hasle. Vi var tidligere bygningsarbeidere. Som 24 Bjørn Fosdahl: Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra yrkespedagogiske prinsipper
Page 1 and 2: Hvordan utvikle undervisningen i ma
Page 3 and 4: 1 PROBLEMET MED TRADISJONELL UNDERV
Page 5 and 6: Figur 4 Skjematisk oversikt over ut
Page 7 and 8: så elever i diskusjon. Noen lette
Page 9 and 10: 8 En hytte med grunnflate på 3,00m
Page 11 and 12: Med denne oppgaven har jeg ikke hat
Page 13 and 14: menneske har sine egne tanker og in
Page 15 and 16: tall de fant i tabellen over period
Page 17 and 18: ikke svindel. Uansett er virkelighe
Page 19 and 20: 3 Mot en mer helhetlig undervisning
Page 21 and 22: Det kan vi selvfølgelig aldri få
Page 23: det jeg selv tenkte som tømrer og
Page 27 and 28: stålbånd. (Ved senere anledninger
Page 29 and 30: koordinatliste som viste koordinate
Page 31 and 32: alvor. Vi fikk etter hvert se engas
Page 33 and 34: Fra realfagslærerens logg 19/8-00:
Page 35 and 36: Fase 3 - Elevene lager sine egne pl
Page 37 and 38: 3.4 Sammendrag I forbindelse med si
Page 39 and 40: 38 danne grunnlaget for hvordan vi
Page 41 and 42: 4.2.2 Særskilt inntatte elever og
Page 43 and 44: 42 ”Lærer, jeg har glemt kalkula
Page 45 and 46: problemer som måtte løses osv. Ha
Page 47 and 48: Lærerne er organisert i et team. H
Page 49 and 50: at vi hadde brukt den siden 90-tall
Page 51 and 52: Elevene har altså ”glemt” stor
Page 53 and 54: deres evner. Når jeg møter eleven
Page 55 and 56: Dette var første gangen vi planla
Page 57 and 58: fornøyd kontakter de lærer for ko
Page 59 and 60: ingeniørarbeid og ikke bygningsarb
Page 61 and 62: 60 6 000 Figur 7 Grunnmur 11 000 Re
Page 63 and 64: som blir ganske anderledes enn hvis
Page 65 and 66: trodde ikke det dreide seg om mangl
Page 67 and 68: 66 a 2 + b 2 = c 2 b 2 Figur 9 Pyta
Page 69 and 70: langtidseffekt. Den tredje grunnen
Page 71 and 72: På vinteren i skoleåret 00-01 lag
Page 73 and 74: løpet av skoleåret viste det seg
Page 75 and 76:
hadde da anledning til å trene på
Page 77 and 78:
! ! En konstant fart på 2m/s tegne
Page 79 and 80:
! Etter en stund ser noen elever at
Page 81 and 82:
6 Veien videre Skoleåret 06-07 er
Page 83 and 84:
Figur 17 viser en tegning av en fer
Page 85 and 86:
Kvale S 2001 Det kvalitative forskn
Page 87 and 88:
Vedlegg 2 - Tegninger til Haslehytt
Page 89 and 90:
88 1000 1100 900 A 1400 900 700 33o
Page 91 and 92:
12. Løs likningssettet 90 x + y =
Page 93 and 94:
Figuren viser en endevegg på en li
Page 95 and 96:
Vedlegg 5 SKJEMA TIL HJELP FOR PLAN
Page 97 and 98:
En PC koster kr 15990 inkludert mom
Page 99 and 100:
Oppgave 5 A Av 10 000 tilfeldig utv
Page 101 and 102:
! ! ! ! ! ! Løsningsforslag til ma
Page 103 and 104:
Arealet av veggen = 19,2m 2 + 9,00m
Page 105 and 106:
! ! 6A Vi kaller den andre kateten
Page 107:
Når det gjelder utformingen av sal
show all

Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?