Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

det jeg selv tenkte som tømrer og ut fra observasjoner av elevene mente jeg at for de fleste
elevene ville Lecamuring være en bedre introduksjon til muring enn teglsteinsmuring. Dette
førte til diskusjoner om innholdet i murøvelsene. Når jeg tenkte slik på mureropplæringen
førte det igjen til at jeg måtte se tømreropplæringen i et annet lys. Andre lærere gjorde seg
tilsvarende erfaringer.
Prinsippet med stasjonsundervisning ble fulgt til og med skoleåret 98-99. Men innholdet i
stasjonene ble justert. Gradvis ble studieretningsfaget omgjort fra en serie minigrunnkurs til
et felles grunnkurs. I hovedsak var denne utviklingen fullført høsten 1999 ved innføringen av
Haslehytta. (Se 3.2.3)
3.1.3 Teori og praksis
I vedlegget til læreplanen for studieretningsfaget i GK Byggfag er det foretatt en inndeling av
de enkelte byggfagmodulene i teori og praksis. For eksempel er modul 1, bransjelæra, delt
inn i 75% teori og 25% praksis, mens modul 4, tømrermodulen, er delt inn i 20% teori og
80% praksis. Når en regner på dette finner en at teorien utgjør ca en tredel og praksis ca to
tredeler av studieretningsfaget. Når jeg i dag (2007) ser på dette har jeg vanskeligheter med å
skjønne hva dette egentlig skal bety. De første årene etter innføringen av R94 tenkte vel jeg
og mine kolleger at noe av undervisningen passet best i verkstedet og noe best i klasserom.
En rimelig tolkning av vedlegget til læreplanen kan da være at ca en tredel av undervisningen
foregår i klasserom og to tredeler i verkstedet. Petter Høglund kan fortelle at så sent som
våren 2001 ble han fortalt av en leder for en byggfagavdeling fra en annen skole at
grunnkurset ved Byggfag ved Hellerud vgs drev ulovlig når det ikke ble skilt mellom teori og
praksis. Læreplanen sa nemlig at elevene skulle være en dag i klasserom og to dager i
verkstedet i uka!
Det er mulig at vi ville ha sagt det samme i 1994 hvis vi hadde blitt spurt om hva læreplanen
sa om forholdet mellom klasseromsarbeid og verkstedsarbeid. Men vi følte oss ikke slavisk
bundet av disse prosenttallene. Som timeplanen over viser var det tre byggfagdager i uka. Det
ble ikke fra ledelsens side gjennom timeplanen lagt noen føringer på oss mht forholdet bruk
av verksted/bruk av klasserom. Vi brukte klasserom når vi følte det naturlig. Det kunne for
eksempel være for introduksjon av nye emner eller generelt når læreren hadde behov for å
snakke med alle elevene i klassen i rolige omgivelser. Dette var før vi innførte problembasert
undervisning. Det er mulig at vi var i nærheten av de prosenttallene som er angitt for de
enkelte modulene.
Det er i dag vanskelig å si når skillet mellom praksis og teori i studieretningsfaget ble borte.
Det har aldri vært noe vedtak på dette. Fra og med skoleåret 97-98 ble problembasert
undervisning innført i stadig større grad. Når elevene leter etter nødvendige opplysninger i
læreboka, i oppslagsverk eller på nettet – er det da ikke praksis? Senere ble jo skillet mellom
matematikk og byggfag borte. Når elevene arbeider med nødvendige utregninger for å få en
jobb gjort – arbeider de da med matematikk eller byggfag?
3.2 De første årene på Hasle
Høsten 97 ble studieretningsfaget med unntak av murerdelen flyttet fra hovedskolen på
Tveita til et verkstedlokale på Hasle, ca fire kilometer unna. Høsten 98 ble også muringa
flyttet dit. I årene 97-01 skjer en gradvis utvikling mot en mer helhetlig undervisning. Den
skjer i første omgang innenfor studieretningsfaget, etter hvert blir også matematikken dratt
med.
22
Bjørn Fosdahl: Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra yrkespedagogiske prinsipper