Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

Det kan vi selvfølgelig aldri få svar på. Jeg vil anføre to grunner til at vi kanskje ville ha fulgt
ledelsens plan: Den første grunnen er den at det så ut til å være vanlig å organisere
undervisningen i yrkesfag på den måten der det var mulig å gjøre det. Feks ble
undervisningen på GK Elektro ved vår skole organisert slik hele den tida R94 fungerte. (Til
og med våren 2006). Elektrokurset bestod av seks moduler. Den minste modulen var
timeplanfestet med to timer i uka og den største med seks timer. De kunne undervises
uavhengig av hverandre. På to-timersmodulen rakk en å få tatt fram utstyr, foreta noe
montering, demontere og få utstyret på plass. En rakk å få montert så mye på den tiden at det
ble vurdert til å være en meningsfull beskjeftigelse. På Elektro var det altså mulig å
organisere uka timeplanmessig på samme måten som allmennfagene blir timeplanlagt.
Den andre grunnen jeg vil anføre går på en åpenbar svakhet ved den løsningen vi (og de
andre byggfagskolene) valgte. Utenom de første og siste ukene av skoleåret ble
studieretningsfagene delt inn i perioder på 8 uker. Det betød at feks en klasse jobbet
sammenhengende med tømring i denne perioden, en klasse med muring, en tredje med
forskaling osv. Så byttet klassene ”stasjon” for de neste 8 ukene. Dette ble gjort i
skoleårerene 94-95 og 95-96. Vi erfarte da på eksamen (5 timers skriftlig) en skjevhet i
kvaliteten på svarene på den måten at elevene i den klassen som startet skoleåret med tømring
svarte dårligst på tømrerspørsmålene og den klassen som hadde tømring i perioden før
eksamen svarte best. Det samme gjaldt for de andre fagene. Om det også betød at den klassen
som startet med tømring var svakere i tømring enn de andre klassene ved slutten av skoleåret
når en med tømring mener den praktiske ferdighet i å sette opp etasjeskillere, vegger og tak
osv, visste vi ikke. Det var ikke det som ble testet på en skriftlig eksamen. Men i alle fall
førte oppdagelsen av eksamensresultatene til at vi fra og med skoleåret 96-97 delte inn 8
ukersperiodene i to; en første del på fem uker og en del på tre uker. Dermed oppnådde vi at
avstanden fra praktisk erfaring med et fag til eksamen ble maksimalt 10-11 uker mot tidligere
over et halvt år. Figur 3 viser et eksempel på en slik periodeplan.
20
37-42 43-48 49-3 4-8 10-12 13-16 17-19 20-23
A Terreng- Mur Forskaling Tømring Stillas Mur Forskaling Tømring
arbeid Betong
Diverse Betong
B Mur Terreng- Tømring Forskaling Mur Stillas Tømring Forskaling
Betong arbeid
Betong Diverse
C Tømring Forskaling Mur Terreng- Tømring Forskaling Mur Stillas
Betong arbeid
Betong Diverse
D Forskaling Tømring Terreng- Mur Forskaling Tømring Stillas Mur
arbeid Betong
Diverse Betong
Figur 3 Periodeplan for studieretningsfaget på grunnkurs Byggfag ved Hellerud
vgs skoleåret 1997 - 1998
3.1.2 Organisering rundt fagene eller rundt elevene?
Det ble jobbet etter slike periodeplaner til og med skoleåret 98-99. En kan kalle dette for
stasjonsundervisning. Det første året under R94, skoleåret 94-95, var det som føltes mest
naturlig for byggfaglærerne at den enkelte fagstasjon ble betjent av en lærer med
hovedkompetansen sin i akkurat det faget. Det var opplagt at når klassen var inne i 8ukersperioden
med tømring var det en tømrer som hadde klassen osv.
Ved evalueringen av skoleåret rett før sommerferien oppsummerte byggfaglærerne på
grunnkurset at det hadde vært store disiplinproblemer dette skoleåret. Det blei satt i
Bjørn Fosdahl: Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra yrkespedagogiske prinsipper