Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

More documents

Recommendations

Info

Den er et typisk eksempel på en timeplan, slik de ble utarbeidet av administrasjonen og gitt lærerne på første planleggingsdag etter sommerferien. Tilsvarende timeplan kunne vært hentet for et hvilket som helst år i perioden 1994 – 2000. Ved siden av allmennfagene har vi Bransjelære, 1TTA, 1MPS og 1TFT som var de fire modulene i studieretningsfaget under R94. (Se vedlegg 1 for nærmere forklaring av fire modulene). Her er onsdag og fredag såkalte allmennfagdager. Hadde kroppsøving vært plassert på fredag hadde vi hatt tre rene yrkesfagdager og to allmennfagdager. Det var det som ble tilstrebet. Vi ser at bransjelæra er plassert på klasserom. Det ble oppfattet som ”teorifag”. Det ble fra ledelsens side tilstrebet å få bransjelæra inn på allmennfagdagene. Mange yrkesfaglærere ville unngå dette. Da hadde de håp om bare tre dager i uka på skolen. Men det ”tok seg ikke ut” fikk jeg høre fra en representant for ledelsen. Derfor ble deler eller hele bransjelæra plassert på allmennfagdager. Dette var nok med på å gi inntrykk av bransjelæra som et fag som når det gjaldt undervisning skulle likne på et allmennfag. Ved siden av at bransjelæra er timeplanfestet ser en at også de tre andre modulene i studieretningsfaget er timeplanfestet. Timeplanen følger et vedlegg til læreplanen for GK Byggfag (Se vedlegg 1) der årstimetallet er gjort om til uketimetall. Det er det siste som gjorde at denne type timeplan aldri kom lenger enn til oss lærere. Vi gjorde om på den slik at det på timeplanen for de tre yrkesfagdagene bare stod ”byggfag”. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1 Byggfag Kroppsøving Matematikk Byggfag Matematikk 2 Byggfag Kroppsøving Engelsk Byggfag Matematikk 3 Byggfag Byggfag Engelsk Byggfag Valgfag 4 Byggfag Byggfag Naturfag Byggfag Valgfag 5 Fritime Byggfag Naturfag Byggfag Norsk 6 Byggfag Byggfag Norsk Byggfag 7 Bransjelære Byggfag Bransjelære Byggfag 8 Bransjelære Byggfag Byggfag Figur 2 Revidert timeplan delt ut til elevene Her har bransjelæra opprettholdt sin status som ”allmennfag”. Vi fortsatte å få slike timeplaner fra ledelsen som den første til og med skoleåret 00-01. Men i de siste årene forandret vi også ”Bransjelære” til ”Byggfag”, også på allmennfagdagene. Vi var på det tidspunktet kommet fram til at også bransjelæra var en ”praktisk” modul som de andre byggfagmodulene. Byggfagtimene på allmennfagdagene ble da gjerne brukt klassens time eller annen type undervisning. I stedet for timeplaner ble det for studieretningsfaget laget periodeplaner der en jobbet sammenhengende i flere uker i et strekk med et av bygningsfagene. Det samme gjorde de andre byggfagskolene som vi kjenner til. Når jeg nå i ettertid ser tilbake på denne perioden så tror jeg ikke at det var prinsipielle grunner til at vi her forandret på administrasjonens opplegg. Hvis vi skulle fulgt en slik timeplan som ledelsen på skolen ga oss måtte vi ha trefire ganger så mye verkstedplass som vi hadde. Realistiske øvelser tok fra noen dager til flere uker å gjennomføre. Så mens en klasse gjennomførte feks 7 timer med muring måtte tømringsøvelsen og forskalingsøvelsen stå og ta plass. Dette hadde vi ikke muligheter til å gjennomføre. Men hadde vi gjort det hvis vi hadde nok verkstedplass til å gjennomføre det? Bjørn Fosdahl: Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra yrkespedagogiske prinsipper 19
Det kan vi selvfølgelig aldri få svar på. Jeg vil anføre to grunner til at vi kanskje ville ha fulgt ledelsens plan: Den første grunnen er den at det så ut til å være vanlig å organisere undervisningen i yrkesfag på den måten der det var mulig å gjøre det. Feks ble undervisningen på GK Elektro ved vår skole organisert slik hele den tida R94 fungerte. (Til og med våren 2006). Elektrokurset bestod av seks moduler. Den minste modulen var timeplanfestet med to timer i uka og den største med seks timer. De kunne undervises uavhengig av hverandre. På to-timersmodulen rakk en å få tatt fram utstyr, foreta noe montering, demontere og få utstyret på plass. En rakk å få montert så mye på den tiden at det ble vurdert til å være en meningsfull beskjeftigelse. På Elektro var det altså mulig å organisere uka timeplanmessig på samme måten som allmennfagene blir timeplanlagt. Den andre grunnen jeg vil anføre går på en åpenbar svakhet ved den løsningen vi (og de andre byggfagskolene) valgte. Utenom de første og siste ukene av skoleåret ble studieretningsfagene delt inn i perioder på 8 uker. Det betød at feks en klasse jobbet sammenhengende med tømring i denne perioden, en klasse med muring, en tredje med forskaling osv. Så byttet klassene ”stasjon” for de neste 8 ukene. Dette ble gjort i skoleårerene 94-95 og 95-96. Vi erfarte da på eksamen (5 timers skriftlig) en skjevhet i kvaliteten på svarene på den måten at elevene i den klassen som startet skoleåret med tømring svarte dårligst på tømrerspørsmålene og den klassen som hadde tømring i perioden før eksamen svarte best. Det samme gjaldt for de andre fagene. Om det også betød at den klassen som startet med tømring var svakere i tømring enn de andre klassene ved slutten av skoleåret når en med tømring mener den praktiske ferdighet i å sette opp etasjeskillere, vegger og tak osv, visste vi ikke. Det var ikke det som ble testet på en skriftlig eksamen. Men i alle fall førte oppdagelsen av eksamensresultatene til at vi fra og med skoleåret 96-97 delte inn 8 ukersperiodene i to; en første del på fem uker og en del på tre uker. Dermed oppnådde vi at avstanden fra praktisk erfaring med et fag til eksamen ble maksimalt 10-11 uker mot tidligere over et halvt år. Figur 3 viser et eksempel på en slik periodeplan. 20 37-42 43-48 49-3 4-8 10-12 13-16 17-19 20-23 A Terreng- Mur Forskaling Tømring Stillas Mur Forskaling Tømring arbeid Betong Diverse Betong B Mur Terreng- Tømring Forskaling Mur Stillas Tømring Forskaling Betong arbeid Betong Diverse C Tømring Forskaling Mur Terreng- Tømring Forskaling Mur Stillas Betong arbeid Betong Diverse D Forskaling Tømring Terreng- Mur Forskaling Tømring Stillas Mur arbeid Betong Diverse Betong Figur 3 Periodeplan for studieretningsfaget på grunnkurs Byggfag ved Hellerud vgs skoleåret 1997 - 1998 3.1.2 Organisering rundt fagene eller rundt elevene? Det ble jobbet etter slike periodeplaner til og med skoleåret 98-99. En kan kalle dette for stasjonsundervisning. Det første året under R94, skoleåret 94-95, var det som føltes mest naturlig for byggfaglærerne at den enkelte fagstasjon ble betjent av en lærer med hovedkompetansen sin i akkurat det faget. Det var opplagt at når klassen var inne i 8ukersperioden med tømring var det en tømrer som hadde klassen osv. Ved evalueringen av skoleåret rett før sommerferien oppsummerte byggfaglærerne på grunnkurset at det hadde vært store disiplinproblemer dette skoleåret. Det blei satt i Bjørn Fosdahl: Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra yrkespedagogiske prinsipper
Page 1 and 2: Hvordan utvikle undervisningen i ma
Page 3 and 4: 1 PROBLEMET MED TRADISJONELL UNDERV
Page 5 and 6: Figur 4 Skjematisk oversikt over ut
Page 7 and 8: så elever i diskusjon. Noen lette
Page 9 and 10: 8 En hytte med grunnflate på 3,00m
Page 11 and 12: Med denne oppgaven har jeg ikke hat
Page 13 and 14: menneske har sine egne tanker og in
Page 15 and 16: tall de fant i tabellen over period
Page 17 and 18: ikke svindel. Uansett er virkelighe
Page 19: 3 Mot en mer helhetlig undervisning
Page 23 and 24: det jeg selv tenkte som tømrer og
Page 25 and 26: Lokalene på Hasle var ikke forbere
Page 27 and 28: stålbånd. (Ved senere anledninger
Page 29 and 30: koordinatliste som viste koordinate
Page 31 and 32: alvor. Vi fikk etter hvert se engas
Page 33 and 34: Fra realfagslærerens logg 19/8-00:
Page 35 and 36: Fase 3 - Elevene lager sine egne pl
Page 37 and 38: 3.4 Sammendrag I forbindelse med si
Page 39 and 40: 38 danne grunnlaget for hvordan vi
Page 41 and 42: 4.2.2 Særskilt inntatte elever og
Page 43 and 44: 42 ”Lærer, jeg har glemt kalkula
Page 45 and 46: problemer som måtte løses osv. Ha
Page 47 and 48: Lærerne er organisert i et team. H
Page 49 and 50: at vi hadde brukt den siden 90-tall
Page 51 and 52: Elevene har altså ”glemt” stor
Page 53 and 54: deres evner. Når jeg møter eleven
Page 55 and 56: Dette var første gangen vi planla
Page 57 and 58: fornøyd kontakter de lærer for ko
Page 59 and 60: ingeniørarbeid og ikke bygningsarb
Page 61 and 62: 60 6 000 Figur 7 Grunnmur 11 000 Re
Page 63 and 64: som blir ganske anderledes enn hvis
Page 65 and 66: trodde ikke det dreide seg om mangl
Page 67 and 68: 66 a 2 + b 2 = c 2 b 2 Figur 9 Pyta
Page 69 and 70: langtidseffekt. Den tredje grunnen
Page 71 and 72:
På vinteren i skoleåret 00-01 lag
Page 73 and 74:
løpet av skoleåret viste det seg
Page 75 and 76:
hadde da anledning til å trene på
Page 77 and 78:
! ! En konstant fart på 2m/s tegne
Page 79 and 80:
! Etter en stund ser noen elever at
Page 81 and 82:
6 Veien videre Skoleåret 06-07 er
Page 83 and 84:
Figur 17 viser en tegning av en fer
Page 85 and 86:
Kvale S 2001 Det kvalitative forskn
Page 87 and 88:
Vedlegg 2 - Tegninger til Haslehytt
Page 89 and 90:
88 1000 1100 900 A 1400 900 700 33o
Page 91 and 92:
12. Løs likningssettet 90 x + y =
Page 93 and 94:
Figuren viser en endevegg på en li
Page 95 and 96:
Vedlegg 5 SKJEMA TIL HJELP FOR PLAN
Page 97 and 98:
En PC koster kr 15990 inkludert mom
Page 99 and 100:
Oppgave 5 A Av 10 000 tilfeldig utv
Page 101 and 102:
! ! ! ! ! ! Løsningsforslag til ma
Page 103 and 104:
Arealet av veggen = 19,2m 2 + 9,00m
Page 105 and 106:
! ! 6A Vi kaller den andre kateten
Page 107:
Når det gjelder utformingen av sal
show all

Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?