Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

ikke svindel. Uansett er virkeligheten mye mer mangfoldig enn det som kan komme fram i en
rapport. Rapporten vil selvsagt være en konstruksjon der resultatet og betydningen av
resultatet er det viktigste.
Jeg oppfatter min gjerning som lærer å være iverksetter av læringsprosesser og min oppgave
som forsker å undersøke disse prosessene nærmere. Hvis en, for eksempel, ser på
undervisningsopplegget med utgangspunkt i byggingen av kalkovner kan en godt si at dette
undervisningsopplegget er et resultat av eller produkt av virksomheten på Hasle. Det er til og
med et produkt jeg stolt over å ha vært med på å utvikle. Jeg vil tro at produktet først og
fremst kan være interessant for lærere på grunnkurs Byggfag og VK1 Mur. Her ligger alt til
rette på forhånd for dette innblikket, praktisk og teoretisk, i muring, materialkunnskap, kjemi
og kulturhistorie.
For lærere og andre, utenom Byggfag, som er engasjert i skoleutvikling vil jeg tro at det er
prosessen som førte fram til undervisningsopplegget, som er interessant. Hvilke idéer,
hvilken organisering, hvilket lærer-elev-forhold, hvilke holdninger osv ligger bak. Grunnen
til at jeg tror dette er for det første at virker logisk for meg at slik må det være. For det andre
tilsvarer det mine egne erfaringer. For eksempel: Den boka som har gitt meg de største
inspirasjonene mht utviklingsarbeid i skolen er Olav Storsteins Fremtiden sitter på
skolebenken (Storstein, 1946). Den omhandler forfatterens undervisningserfaringer i
realskole og gymnas i årene før krigen. Med andre ord i en helt annen tid og med helt andre
elever enn det jeg møter. Når jeg leser denne boka (og det hender stadig vekk at jeg tar den
fram på nytt) er det selvfølgelig ikke for å finne undervisningsopplegg som kan kopieres.
Derimot inspireres jeg av forfatterens holdninger slik de kommer fram i konkrete
undervisningsopplegg og viljen hans til å gjennomføre det han trodde på. Også hans konkrete
undervisningsopplegg inspirerer, men da på den måten at jeg tenker hva kunne vi ikke ha
gjort i dag med våre muligheter.
Denne rapporten er laget med tanke på at det er prosesser som skal undersøkes, sosiale
prosesser. Rapportens form må derfor være annerledes enn en rapport som skal dekke en
undersøkelse der målsettingen er å komme fram til et produkt.
2.6 Praksisteori
Personlig synes jeg begrepet praksisteori gir en god bakgrunn for forklaring av læreres
handlinger. Handal og Lauvås beskriver begrepet slik:
16
..en persons private, sammenvevde, men stadig foranderlige system av kunnskap,
erfaring og verdier som til enhver tid har betydning for personens
undervisningspraksis. Dette betyr for det første at ”teori” i denne betydningen er et
individuelt fenomen som fortløpende bygges opp gjennom en serie forskjellige
hendelser (som praktisk erfaring, lesning, lytting, observasjon av andres praksis),
sammenflettet med viktige verdier og idealer hos personen selv. En praksisteori er
dermed ikke en vitenskaplig teori som anvendes for logisk forklaring eller forutsigelse
(Handal og Lauvås, 1999, s. 19,20).
..., vi betrakter praksisteori som et dynamisk, stadig vekslende ”nøste” av elementer
som baserer seg både på praksis og på det som med en annen betydning av ordet
kan kalles teori, alt sammen integrert i et verdiperspektiv (ibid, s. 24).
Enhver lærer bør, etter min mening, kunne gjøre rede hvorfor hun gjør som hun gjør.
Begrunnelsen for praksisen ligger i praksisteorien. Noen ganger er det kanskje vanskelig å gi
Bjørn Fosdahl: Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra yrkespedagogiske prinsipper