Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

More documents

Recommendations

Info

idé var blitt borte for meg og ble ikke nevnt i eksamensrapporten. Jeg hadde altså glemt opprinnelsen til det som jeg den gangen og fremdeles regner som min beste idé når det gjelder pedagogikk! Idéen kom som lyn fra klar himmel og så fjernt fra en logisk utledning som jeg kan tenke. Jeg har i årene etter eksamensprosjektet delvis fått idéen implementert i undervisningen. På grunn av mangel på datamaskiner har det tidligere ikke vært mulig å gjennomføre idéen fullt ut. Men i dette skoleåret, 06-07, ser dette ut til å være i orden. Jeg har gjennomført en samtale med alle elevene og nesten alle elevene har skrevet ut sin samtale. De fleste av dem har gjort et grundig arbeid. Jeg går snart i gang med neste samtale. Utskriften av den vil være individuelt forberedelsesmateriale for en eventuell muntlig eksamen. Forutsetningen for å gjøre dette er selvfølgelig at jeg fortsatt arbeider i en timeplanfri skole. I en skole organisert på tradisjonell måte vil ikke dette være mulig. 2.4 Profesjonelt arbeid Jeg oppfatter de tre nevnte eksemplene som eksempler på profesjonelt arbeid. Det passer ikke med den tekniske rasjonalitet slik den er beskrevet i Schöns klassiker fra 1983 om hvordan den profesjonelle arbeider (Schön, 1983). Med den tekniske rasjonalitet mener han synet på profesjonelt arbeid som anvendelse av mer generelle, overordnede prinsipper i praktisk problemløsing. Schön innfører begrepet refleksjon-i-handling som mer dekkende for hvordan den profesjonelle tenker. Fjeldstads initiativ i forbindelse med kalkovnen og mitt i forbindelse med koppersulfatet er etter min mening eksempler på Schöns refleksjon-ihandling. I forbindelse med kalkovnforsøket skrev elevene på det laget at ”murerlærerne ble ganske ivrige”. Jeg fikk nok den samme følelsen som murerlærerne. Og etter min mening er det en likhet i reaksjonen til Gaute Fjeldstad i forbindelse med at elevene skulle foreta jordprøver og min, i forbindelse med at disse elevene skulle påvise vann. I begge tilfellene brukte lærerne sin kompetanse til å få elevene til å oppdage nye og for dem overraskende sammenhenger og i begge tilfellene var reaksjonen fra lærerne ikke planlagte, men spontane. Det var eksempler på profesjonell virksomhet, i Schöns betydning av ordet (Schön, 1983) Når jeg skriver om hendelser i rapporten vil jeg, ved siden av tankene, prøve å få med følelser og engasjement som hang sammen med hendelsene. I kapittel 5 har jeg flere eksempler på dette. 2.5 Produkt eller prosess? Svein Sjøberg skriver om den vitenskapelige artikkel at den kan være en effektiv form for kommunikasjon av de ferdige resultater, men som en historisk beretning om hva som faktisk skjer, blir den av mange omtalt som en svindel (Sjøberg, 1999). Han henviser da til at artikkelen ofte følger en standardisert rekkefølge mht problem, eksisterende kunnskap, formulering av en hypotese, metoder osv. I beste fall var det kanskje en framstilling av hvordan forskningen burde ha skjedd. Jeg oppfatter dette slik at i en viss type forskning er det resultatet, produktet, som er det interessante. Om det feks var i forbindelse med et toalettbesøk at forskeren fikk den beste idéen, så er det resultatet uvedkommende. Det eksisterer en viss mal for hvordan resultatet skal formidles innenfor dette forskningsmiljøet. Når denne malen blir fulgt er det selvsagt Bjørn Fosdahl: Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra yrkespedagogiske prinsipper 15
ikke svindel. Uansett er virkeligheten mye mer mangfoldig enn det som kan komme fram i en rapport. Rapporten vil selvsagt være en konstruksjon der resultatet og betydningen av resultatet er det viktigste. Jeg oppfatter min gjerning som lærer å være iverksetter av læringsprosesser og min oppgave som forsker å undersøke disse prosessene nærmere. Hvis en, for eksempel, ser på undervisningsopplegget med utgangspunkt i byggingen av kalkovner kan en godt si at dette undervisningsopplegget er et resultat av eller produkt av virksomheten på Hasle. Det er til og med et produkt jeg stolt over å ha vært med på å utvikle. Jeg vil tro at produktet først og fremst kan være interessant for lærere på grunnkurs Byggfag og VK1 Mur. Her ligger alt til rette på forhånd for dette innblikket, praktisk og teoretisk, i muring, materialkunnskap, kjemi og kulturhistorie. For lærere og andre, utenom Byggfag, som er engasjert i skoleutvikling vil jeg tro at det er prosessen som førte fram til undervisningsopplegget, som er interessant. Hvilke idéer, hvilken organisering, hvilket lærer-elev-forhold, hvilke holdninger osv ligger bak. Grunnen til at jeg tror dette er for det første at virker logisk for meg at slik må det være. For det andre tilsvarer det mine egne erfaringer. For eksempel: Den boka som har gitt meg de største inspirasjonene mht utviklingsarbeid i skolen er Olav Storsteins Fremtiden sitter på skolebenken (Storstein, 1946). Den omhandler forfatterens undervisningserfaringer i realskole og gymnas i årene før krigen. Med andre ord i en helt annen tid og med helt andre elever enn det jeg møter. Når jeg leser denne boka (og det hender stadig vekk at jeg tar den fram på nytt) er det selvfølgelig ikke for å finne undervisningsopplegg som kan kopieres. Derimot inspireres jeg av forfatterens holdninger slik de kommer fram i konkrete undervisningsopplegg og viljen hans til å gjennomføre det han trodde på. Også hans konkrete undervisningsopplegg inspirerer, men da på den måten at jeg tenker hva kunne vi ikke ha gjort i dag med våre muligheter. Denne rapporten er laget med tanke på at det er prosesser som skal undersøkes, sosiale prosesser. Rapportens form må derfor være annerledes enn en rapport som skal dekke en undersøkelse der målsettingen er å komme fram til et produkt. 2.6 Praksisteori Personlig synes jeg begrepet praksisteori gir en god bakgrunn for forklaring av læreres handlinger. Handal og Lauvås beskriver begrepet slik: 16 ..en persons private, sammenvevde, men stadig foranderlige system av kunnskap, erfaring og verdier som til enhver tid har betydning for personens undervisningspraksis. Dette betyr for det første at ”teori” i denne betydningen er et individuelt fenomen som fortløpende bygges opp gjennom en serie forskjellige hendelser (som praktisk erfaring, lesning, lytting, observasjon av andres praksis), sammenflettet med viktige verdier og idealer hos personen selv. En praksisteori er dermed ikke en vitenskaplig teori som anvendes for logisk forklaring eller forutsigelse (Handal og Lauvås, 1999, s. 19,20). ..., vi betrakter praksisteori som et dynamisk, stadig vekslende ”nøste” av elementer som baserer seg både på praksis og på det som med en annen betydning av ordet kan kalles teori, alt sammen integrert i et verdiperspektiv (ibid, s. 24). Enhver lærer bør, etter min mening, kunne gjøre rede hvorfor hun gjør som hun gjør. Begrunnelsen for praksisen ligger i praksisteorien. Noen ganger er det kanskje vanskelig å gi Bjørn Fosdahl: Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra yrkespedagogiske prinsipper
Page 1 and 2: Hvordan utvikle undervisningen i ma
Page 3 and 4: 1 PROBLEMET MED TRADISJONELL UNDERV
Page 5 and 6: Figur 4 Skjematisk oversikt over ut
Page 7 and 8: så elever i diskusjon. Noen lette
Page 9 and 10: 8 En hytte med grunnflate på 3,00m
Page 11 and 12: Med denne oppgaven har jeg ikke hat
Page 13 and 14: menneske har sine egne tanker og in
Page 15: tall de fant i tabellen over period
Page 19 and 20: 3 Mot en mer helhetlig undervisning
Page 21 and 22: Det kan vi selvfølgelig aldri få
Page 23 and 24: det jeg selv tenkte som tømrer og
Page 25 and 26: Lokalene på Hasle var ikke forbere
Page 27 and 28: stålbånd. (Ved senere anledninger
Page 29 and 30: koordinatliste som viste koordinate
Page 31 and 32: alvor. Vi fikk etter hvert se engas
Page 33 and 34: Fra realfagslærerens logg 19/8-00:
Page 35 and 36: Fase 3 - Elevene lager sine egne pl
Page 37 and 38: 3.4 Sammendrag I forbindelse med si
Page 39 and 40: 38 danne grunnlaget for hvordan vi
Page 41 and 42: 4.2.2 Særskilt inntatte elever og
Page 43 and 44: 42 ”Lærer, jeg har glemt kalkula
Page 45 and 46: problemer som måtte løses osv. Ha
Page 47 and 48: Lærerne er organisert i et team. H
Page 49 and 50: at vi hadde brukt den siden 90-tall
Page 51 and 52: Elevene har altså ”glemt” stor
Page 53 and 54: deres evner. Når jeg møter eleven
Page 55 and 56: Dette var første gangen vi planla
Page 57 and 58: fornøyd kontakter de lærer for ko
Page 59 and 60: ingeniørarbeid og ikke bygningsarb
Page 61 and 62: 60 6 000 Figur 7 Grunnmur 11 000 Re
Page 63 and 64: som blir ganske anderledes enn hvis
Page 65 and 66: trodde ikke det dreide seg om mangl
Page 67 and 68:
66 a 2 + b 2 = c 2 b 2 Figur 9 Pyta
Page 69 and 70:
langtidseffekt. Den tredje grunnen
Page 71 and 72:
På vinteren i skoleåret 00-01 lag
Page 73 and 74:
løpet av skoleåret viste det seg
Page 75 and 76:
hadde da anledning til å trene på
Page 77 and 78:
! ! En konstant fart på 2m/s tegne
Page 79 and 80:
! Etter en stund ser noen elever at
Page 81 and 82:
6 Veien videre Skoleåret 06-07 er
Page 83 and 84:
Figur 17 viser en tegning av en fer
Page 85 and 86:
Kvale S 2001 Det kvalitative forskn
Page 87 and 88:
Vedlegg 2 - Tegninger til Haslehytt
Page 89 and 90:
88 1000 1100 900 A 1400 900 700 33o
Page 91 and 92:
12. Løs likningssettet 90 x + y =
Page 93 and 94:
Figuren viser en endevegg på en li
Page 95 and 96:
Vedlegg 5 SKJEMA TIL HJELP FOR PLAN
Page 97 and 98:
En PC koster kr 15990 inkludert mom
Page 99 and 100:
Oppgave 5 A Av 10 000 tilfeldig utv
Page 101 and 102:
! ! ! ! ! ! Løsningsforslag til ma
Page 103 and 104:
Arealet av veggen = 19,2m 2 + 9,00m
Page 105 and 106:
! ! 6A Vi kaller den andre kateten
Page 107:
Når det gjelder utformingen av sal
show all

Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?