Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

tall de fant i tabellen over periodesystemet. Til slutt skulle de prøve å forklare de forskjellige
fenomenene ved hjelp av energibetraktninger.
Dette har vi ikke tid til, sa elevene. I dag skal vi levere inn en byggfagrapport og… Gi f,, i det
sa, jeg. Byggfag kommer dere til å få mer enn nok av resten av livet. Men dette er siste år
med naturfag. Jeg tror ikke dere vil angre. Og elevene lot seg overtale.
Det viste seg at forsøket ble vellykket. Jeg hadde ikke anledning til tett oppfølging. Men
elevene klarte seg. Ut fra sine målinger fant de et vanninnhold på 35%. De regnet seg fram til
en teoretisk verdi på 36%. Det syntes de var et bra resultat. Det syntes jeg og.
Dette var et forsøk alle elevene burde gjøre! Dette skulle være et av de mest sentrale
forsøkene. Jeg kjente jo til forsøket og hadde selv utført det under mine kjemistudier på
Blindern. Hvorfor jeg senere ikke har latt elevene gjøre det har nok sammenheng med at det
ikke var enkelt nok til å la seg gjennomføre innenfor den vanlige tid som timeplaner setter. I
alle fall ikke hvis elevene selv skulle løse de praktiske problemer i forbindelse med
målingene og dessuten ha tid til refleksjon. Men nå hadde vi jo frigjort oss fra
timeplantyranniet! Dessuten var det vel slik for meg før, at jeg ville at forsøkene skulle være
enkle. Bare ett forhold skulle tre klart fram og belyses. Men generelt har jeg vel etter hvert
kommet til at skolen bør lage åpne oppgaver der flere forhold belyses, og, ikke minst, at
sammenhenger belyses! Så da elevene i det aktuelle laget kom til meg og ba om kobbersulfat
for å gjøre et eksperiment som var et eksempel på påvisning av vann, så var jeg ikke i tvil om
at elevene skulle gjøre omtrent det samme som jeg gjorde på Blindern høsten 1994
Fra og med skoleåret 03-04 har alle elevene, i sitt lag, gjennomført dette eksperimentet minst
en gang. Det har en viss likhet med kalksteinøvelsen (2.3.1) , ved at det viser at kjemiske
reaksjoner kan gå begge veier og at dette henger sammen med energibetraktninger.
Opplevelsesdelen er også her meget sterk (særlig varmen som oppstår når vann dryppes
tilbake i røret er overraskende) og gir derfor godt grunnlag for senere samtaler med læreren
(2.3.3).
2.3.3 Elevsamtaler som utgangspunkt for refleksjon i naturfag
I mitt eksamensprosjekt (Fosdahl, 2003) utviklet jeg idéen om å stimulere til refleksjon i
naturfaget via samtaler med den enkelte elev. Samtalene tas opp og transkriberes av eleven.
Samtalen tar utgangspunkt i den enkelte elevens erfaringer og tanker om tolkningen av
læreplanen. En vellykket samtale vil inneholde ubesvarte spørsmål som eleven vanskelig kan
la være tenke over. Ved arbeidet med transkriberingen vil disse spørsmålene på ny dukke
opp. I eksamensrapporten la jeg fram de første forsøk og hvordan dette kunne utvikles videre.
Men det var en, etter min mening, mangel ved rapporten:
En morgen, noen dager etter at jeg hadde levert inn eksamensrapporten, viste det seg at
morgenavisen ikke var kommet til forventet tidspunkt og jeg grep etter en bok for å ha noe å
lese på under frokosten. Tilfeldigvis ble det Steinar Kvales Det kvalitative forskningsintervju
(Kvale, 2001). Jeg hadde startet lesingen i den noen måneder tidligere, men den hadde blitt
liggende under mitt eksamensarbeid. Akkurat da jeg grep tak i boka kom jeg på det: Jeg
hadde i mitt opprinnelige tenkte eksamensprosjekt planlagt å gjennomføre intervju med noen
elever som ledd i evalueringen av undervisningen og hadde derfor startet med lesingen av
Kvales bok som ledd i forberedelsene. Det var i forbindelse med lesingen av denne boka om
intervju og transkribering av intervju at jeg plutselig fikk idéen til å ta opp naturfagsamtaler
med elevene som utgangspunkt for refleksjon og teoriutvikling. Denne opprinnelsen til min
14
Bjørn Fosdahl: Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra yrkespedagogiske prinsipper