Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

More documents

Recommendations

Info

De kalkovnene vi kjente til var ganske kraftige saker. Men var det mulig å lage en liten feltutgave på Hasle for engangs bruk? Det visste vi ikke. Gaute så at det nå var en mulighet for å få svar på spørsmålet. Det aktuelle laget bygget nå en ovn på en palle inne i verkstedet. Det ble brukt Leca, teglstein, armeringsjern og isolasjon. Taket på ovnen var en skiferstein. Da man endelig hadde skaffet seg koks og kalkstein, ble ovnen kjørt ut og ved hjelp av en gassbrenner ble det fyr på koksen. Dagen etter var det fortsatt fyr i ovnen, men etter hvert ble det konstantert at forsøket var vellykket. Det var både produsert noen små teglsteiner og det viste seg at vi hadde lykkes i å lage uleska kalk (Fosdahl, 2003). Ut fra erfaringene dette eksperimentet ga, har fra og med skoleåret 03-04 hvert lag laget sin egen kalkovn og brent kalkstein før høstferien. De får da opplevd hvordan kalkmørtelen blir laget. Når kalkmørtelen herder reagerer den med ”luft”. Luft er en gassblanding og det er karbondioksiden i lufta som den leska kalken reagerer med. Karbondioksid blir drevet ut av kalksteinen under oppvarmingen og kommer tilbake under herdingen av kalkmørtelen. Det dannes kalkstein på nytt! Elevene får altså oppleve at en kjemisk reaksjon kan gå to veier. Den ene reaksjonen kommer i gang ved tilførsel av energi, den motsatte reaksjon avgir energi. Dette er typisk for kjemiske reaksjoner. Karbondioksid er en av de mest sentrale gassene for naturfaget. Den påvises ved at den blakker kalkvann. Altså samme reaksjonen som når kalken herder, bare i vann! Elevene lager kalkvann og kan for eksempel sjekke utpusten, gassen som bobler opp fra den nyåpnede colaflasken osv. Dette gir grunnlag for samtaler med elevene hele skoleåret (se 2.3.3). 2.3.2 Koppersulfat. Påvisning av vann. Dette skjedde rett før vinterferien i 2003: Et lag kom til meg og spurte om jeg hadde kobbersulfat. Hva skal dere bruke det til? Påvise vann. Jeg er ikke kjemiker, men heldigvis skjønte jeg med en gang hva dette dreide seg om. I den planen for perioden fram til vinterferien som elevene hadde fått, var vann et av de stoffene som de skulle klare å påvise. Jeg hadde tenkt meg noe så enkelt som f.eks. puste mot et glass og se kondensen på glasset, eller holde en glassbolle over en gassbrenner og observere det samme. Elevene hadde nå vært på internett og lett etter et eksperiment der påvisning av vann var et poeng. De hadde nå funnet at hvis vi varmer opp koppersulfat i et reagensrør vil vi etter hvert kunne se kondensdråper oppetter innsiden av reagensrøret. Det er kjemisk påvisning av vann. Det var dette elevene hadde funnet på internett og det ville de nå gjennomføre. Selv om min realfagsutdanning først og fremst gjelder matematikk og fysikk, hadde jeg tatt et kjemikurs på Blindern ni år tidligere og der hadde vi gjennomført et laboratorieeksperiment med kobbersulfat. Når blått kobbersulfat blir varmet opp, blir vann utviklet. Det er fordi stoffet inneholder krystallvann. Påvisningen av vannet skjer ved at dogg observeres. Under denne prosessen går blåfargen over til hvit. Hvis vi så etterpå drypper vann tilbake på det hvite stoffet, kommer blåfargen øyeblikkelig tilbake sammen med en intens varmeutvikling. Jeg sa til laget at forsøket de foreslo rommet store muligheter for en dypere forståelse av naturfag og ba dem nå sette av opp til 3 timer til eksperimentet. De burde veie stoffet før og etter oppvarmingen. Det ville i seg selv by på praktiske problemer som måtte løses. Ut fra disse målingene kunne vanninnholdet bestemmes. Så skulle de sjekke dette mot den teoretiske verdi som de kunne regne seg fram til ut fra formelen som stod på boksen og de Bjørn Fosdahl: Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra yrkespedagogiske prinsipper 13
tall de fant i tabellen over periodesystemet. Til slutt skulle de prøve å forklare de forskjellige fenomenene ved hjelp av energibetraktninger. Dette har vi ikke tid til, sa elevene. I dag skal vi levere inn en byggfagrapport og… Gi f,, i det sa, jeg. Byggfag kommer dere til å få mer enn nok av resten av livet. Men dette er siste år med naturfag. Jeg tror ikke dere vil angre. Og elevene lot seg overtale. Det viste seg at forsøket ble vellykket. Jeg hadde ikke anledning til tett oppfølging. Men elevene klarte seg. Ut fra sine målinger fant de et vanninnhold på 35%. De regnet seg fram til en teoretisk verdi på 36%. Det syntes de var et bra resultat. Det syntes jeg og. Dette var et forsøk alle elevene burde gjøre! Dette skulle være et av de mest sentrale forsøkene. Jeg kjente jo til forsøket og hadde selv utført det under mine kjemistudier på Blindern. Hvorfor jeg senere ikke har latt elevene gjøre det har nok sammenheng med at det ikke var enkelt nok til å la seg gjennomføre innenfor den vanlige tid som timeplaner setter. I alle fall ikke hvis elevene selv skulle løse de praktiske problemer i forbindelse med målingene og dessuten ha tid til refleksjon. Men nå hadde vi jo frigjort oss fra timeplantyranniet! Dessuten var det vel slik for meg før, at jeg ville at forsøkene skulle være enkle. Bare ett forhold skulle tre klart fram og belyses. Men generelt har jeg vel etter hvert kommet til at skolen bør lage åpne oppgaver der flere forhold belyses, og, ikke minst, at sammenhenger belyses! Så da elevene i det aktuelle laget kom til meg og ba om kobbersulfat for å gjøre et eksperiment som var et eksempel på påvisning av vann, så var jeg ikke i tvil om at elevene skulle gjøre omtrent det samme som jeg gjorde på Blindern høsten 1994 Fra og med skoleåret 03-04 har alle elevene, i sitt lag, gjennomført dette eksperimentet minst en gang. Det har en viss likhet med kalksteinøvelsen (2.3.1) , ved at det viser at kjemiske reaksjoner kan gå begge veier og at dette henger sammen med energibetraktninger. Opplevelsesdelen er også her meget sterk (særlig varmen som oppstår når vann dryppes tilbake i røret er overraskende) og gir derfor godt grunnlag for senere samtaler med læreren (2.3.3). 2.3.3 Elevsamtaler som utgangspunkt for refleksjon i naturfag I mitt eksamensprosjekt (Fosdahl, 2003) utviklet jeg idéen om å stimulere til refleksjon i naturfaget via samtaler med den enkelte elev. Samtalene tas opp og transkriberes av eleven. Samtalen tar utgangspunkt i den enkelte elevens erfaringer og tanker om tolkningen av læreplanen. En vellykket samtale vil inneholde ubesvarte spørsmål som eleven vanskelig kan la være tenke over. Ved arbeidet med transkriberingen vil disse spørsmålene på ny dukke opp. I eksamensrapporten la jeg fram de første forsøk og hvordan dette kunne utvikles videre. Men det var en, etter min mening, mangel ved rapporten: En morgen, noen dager etter at jeg hadde levert inn eksamensrapporten, viste det seg at morgenavisen ikke var kommet til forventet tidspunkt og jeg grep etter en bok for å ha noe å lese på under frokosten. Tilfeldigvis ble det Steinar Kvales Det kvalitative forskningsintervju (Kvale, 2001). Jeg hadde startet lesingen i den noen måneder tidligere, men den hadde blitt liggende under mitt eksamensarbeid. Akkurat da jeg grep tak i boka kom jeg på det: Jeg hadde i mitt opprinnelige tenkte eksamensprosjekt planlagt å gjennomføre intervju med noen elever som ledd i evalueringen av undervisningen og hadde derfor startet med lesingen av Kvales bok som ledd i forberedelsene. Det var i forbindelse med lesingen av denne boka om intervju og transkribering av intervju at jeg plutselig fikk idéen til å ta opp naturfagsamtaler med elevene som utgangspunkt for refleksjon og teoriutvikling. Denne opprinnelsen til min 14 Bjørn Fosdahl: Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra yrkespedagogiske prinsipper
Page 1 and 2: Hvordan utvikle undervisningen i ma
Page 3 and 4: 1 PROBLEMET MED TRADISJONELL UNDERV
Page 5 and 6: Figur 4 Skjematisk oversikt over ut
Page 7 and 8: så elever i diskusjon. Noen lette
Page 9 and 10: 8 En hytte med grunnflate på 3,00m
Page 11 and 12: Med denne oppgaven har jeg ikke hat
Page 13: menneske har sine egne tanker og in
Page 17 and 18: ikke svindel. Uansett er virkelighe
Page 19 and 20: 3 Mot en mer helhetlig undervisning
Page 21 and 22: Det kan vi selvfølgelig aldri få
Page 23 and 24: det jeg selv tenkte som tømrer og
Page 25 and 26: Lokalene på Hasle var ikke forbere
Page 27 and 28: stålbånd. (Ved senere anledninger
Page 29 and 30: koordinatliste som viste koordinate
Page 31 and 32: alvor. Vi fikk etter hvert se engas
Page 33 and 34: Fra realfagslærerens logg 19/8-00:
Page 35 and 36: Fase 3 - Elevene lager sine egne pl
Page 37 and 38: 3.4 Sammendrag I forbindelse med si
Page 39 and 40: 38 danne grunnlaget for hvordan vi
Page 41 and 42: 4.2.2 Særskilt inntatte elever og
Page 43 and 44: 42 ”Lærer, jeg har glemt kalkula
Page 45 and 46: problemer som måtte løses osv. Ha
Page 47 and 48: Lærerne er organisert i et team. H
Page 49 and 50: at vi hadde brukt den siden 90-tall
Page 51 and 52: Elevene har altså ”glemt” stor
Page 53 and 54: deres evner. Når jeg møter eleven
Page 55 and 56: Dette var første gangen vi planla
Page 57 and 58: fornøyd kontakter de lærer for ko
Page 59 and 60: ingeniørarbeid og ikke bygningsarb
Page 61 and 62: 60 6 000 Figur 7 Grunnmur 11 000 Re
Page 63 and 64: som blir ganske anderledes enn hvis
Page 65 and 66:
trodde ikke det dreide seg om mangl
Page 67 and 68:
66 a 2 + b 2 = c 2 b 2 Figur 9 Pyta
Page 69 and 70:
langtidseffekt. Den tredje grunnen
Page 71 and 72:
På vinteren i skoleåret 00-01 lag
Page 73 and 74:
løpet av skoleåret viste det seg
Page 75 and 76:
hadde da anledning til å trene på
Page 77 and 78:
! ! En konstant fart på 2m/s tegne
Page 79 and 80:
! Etter en stund ser noen elever at
Page 81 and 82:
6 Veien videre Skoleåret 06-07 er
Page 83 and 84:
Figur 17 viser en tegning av en fer
Page 85 and 86:
Kvale S 2001 Det kvalitative forskn
Page 87 and 88:
Vedlegg 2 - Tegninger til Haslehytt
Page 89 and 90:
88 1000 1100 900 A 1400 900 700 33o
Page 91 and 92:
12. Løs likningssettet 90 x + y =
Page 93 and 94:
Figuren viser en endevegg på en li
Page 95 and 96:
Vedlegg 5 SKJEMA TIL HJELP FOR PLAN
Page 97 and 98:
En PC koster kr 15990 inkludert mom
Page 99 and 100:
Oppgave 5 A Av 10 000 tilfeldig utv
Page 101 and 102:
! ! ! ! ! ! Løsningsforslag til ma
Page 103 and 104:
Arealet av veggen = 19,2m 2 + 9,00m
Page 105 and 106:
! ! 6A Vi kaller den andre kateten
Page 107:
Når det gjelder utformingen av sal
show all

Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?