Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

More documents

Recommendations

Info

2 Om yrkeskunnskap og forskning I dette kapitlet gjør jeg rede for hvorfor jeg har valgt å bygge opp oppgaven slik jeg har gjort. Kapitlet kan derfor sies å tilsvare metodekapitlet i en mer tradisjonell forskningsrapport. Jeg oppfatter denne hovedoppgaven til å ligge under aksjonsforskningstradisjonen. 2.1 Læreren som forsker? Det er fascinerende å følge små barns utvikling. Ingen lærer vel raskere enn dem. Nysgjerrigheten driver dem fra det ene emnet til det andre. Blant voksne mennesker er det vel først og fremst hos forskerne at denne naturlige trang til å skaffe seg stadig nye kunnskaper er blitt rendyrket og systematisert. I den videregående skolen har en stor del av lærerne tatt hovedfag. Hovedfagsstudiet er en forskerutdannelse. For meg har det vært vanskelig å se at det drives forskning i nevneverdig grad blant lærerne. Da tenker jeg på forskning relatert til skolearbeidet. Hva som skjer utenom skolen har jeg ingen anelse om. De mest nærliggende forskningsområdene slik jeg ser det, ligger i tverrfaglig samarbeid og i arbeidsfordelingen mellom lærer og elev i skoleorganisering. Oppgavene, slik jeg ser det, står i kø. I et miljø, til dels dominert av yrkesutøvere med forskerkompetanse, skulle en kanskje vente at disse oppgavene ble tatt fatt på med iver og entusiasme. Ut fra min erfaring skjer ikke dette i noen nevneverdig grad. Det kan nok være mange årsaker til dette forholdet. En årsak kan være de tradisjonelle institusjonelle rammene som omgir skolen. Noen av disse vil jeg, i alle fall indirekte, komme inn på i denne oppgaven. Kanskje kan vanlige menneskelige faktorer som ikke vedkommer denne oppgaven spille en rolle. Det som er interessant i forbindelse med dette kapitlet i oppgaven er om den forskningskompetansen som mange lærere har skaffet seg er yrkesmessig relevant i forhold til lærerrollen? Det spørsmålet vil jeg ikke prøve å svare på, men heller konsentrere meg om hvordan jeg oppfatter lærerrollen og ut fra det trekke noen konsekvenser om hvordan forskning som har som oppgave å stimulere til bedre lærerpraksis, kan være. 2.2 Læreren arbeider med mennesker! Her skal tas opp noen aspekter ved lærerrollen som angår læreren som forsker på egen praksis. Lærerne arbeider med elever og andre lærere, altså med mennesker, ikke med ting. Her kommer et etisk perspektiv inn. Det er galt å bruke mennesker for egne formål. Man kan altså ikke sette opp kontrollerte eksperimenter der elever inngår på tilsvarende måter som mus og rotter i et laboratorium. Dette betyr selvsagt ikke at det er noe galt med eksperimenter i skolen, bare at alle som på en eller annen måte er involvert, er inneforstått med eksperimentet. Men om en nå, som tankeeksperiment la etikken til side, så ville det likevel vært umulig å sette opp eksperimenter på elevene (og kollegene) der en hadde kontroll på alle interessante variabler. De fleste lærere med noen års erfaring har vel opplevd at gjentakelsen av et vellykket undervisningsopplegg ofte har endt med fiasko. Noen ganger har det vært lett å skjønne hvorfor det gikk som det gikk. Andre ganger har det vært helt umulig å skjønne det. Spørsmålet har da heller blitt: Hvorfor var det vellykket første gangen? Eller: Var det egentlig vellykket første gangen? Kanskje var det bare innbildning? Bedrag eller selvbedrag eller begge delene? Når en har med mennesker å gjøre må en regne med overraskelser. Hvert Bjørn Fosdahl: Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra yrkespedagogiske prinsipper 11
menneske har sine egne tanker og innskytelser og vil reagere forskjellig på samme ”stimulans”. 2.3 Hvordan utvikles yrkeskunnskap i læreryrket? Tre eksempler. En kunne tenke tenke seg en vitenskap, si pedagogikk, som kunne gi generelle prinsipper som lærerne kunne utlede konkrete undervisningsopplegg fra, alt etter hvilken utfordring lærerne stod ovenfor. Det ville tilsvare situasjonen i en del ingeniørfag der yrkesutøvelsen kan sies å være naturvitenskap anvendt i praksis. Hvis jeg hadde ment at en slik modell hadde passet for meg så ville denne rapporten hatt et teorikapittel om yrkespedagogiske prinsipper og matematikkdidaktikk. Ut fra hadde jeg lagd undervisningsopplegg i matematikk som jeg så hadde testet ut på elevene. Til slutt i rapporten hadde jeg hatt med en drøfting av resultat og kanskje kunne jeg også fått gitt mitt lille bidrag til teorien. Jeg tror faktisk at jeg kunne ha konstruert en slik rapport. Min hovedinnvending mot en slik rapport er at den ikke ville være i overensstemmelse med det som i virkeligheten skjedde. Den ville derfor ikke være noe bidrag til forbedret yrkesutøvelse. Her følger tre eksempler på utvikling av yrkeskunnskap slik det skjedde i virkeligheten (eller rettere, slik jeg oppfattet det skjedde!) 2.3.1 Kalkovn. Det startet med en jordprøve. Denne hendelsen hadde ikke sitt utspring i naturfaget, men i byggfaget. Et lag hadde ved studium av læreplanen i byggfaget funnet ut at de burde foreta noen grunnundersøkelser. Laget fant en byggegrop og kom tilbake til Hasle med en sekk leire. Leire er en såkalt telefarlig masse siden den holder på vann pga kapillarsuging. Dette er i seg selv interessant ut fra et naturfagsynspunkt. Men mens laget satt inne på et grupperom og lurte på hva de skulle gjøre med leira, satt et av lagets elever og smuldra leira mellom fingrene. Så tente han på lighteren sin og varmet opp leira. Etter en stund begynte leira å bli rød og stiv. Fra elevrapporten: 12 Vi visste ikke helt hva det var som hadde skjedd med den, så vi gikk ut for å spørre en av lærerne. Da fikk vi vite at den var blitt til tegl. Vi ble litt nysgjerrige. Vi fikk da vite at tegl var brent blåleire. For å si det mildt så ble de to murerlærerne ganske ivrige. Gaute kom med en ide om at vi kunne prøve å lage en teglovn for å prøve brenne blåleire til tegl. Og som sagt, så gjort. Gaute Fjeldstad, den ene av murerlærerne, var lagets veileder. Han tenkte nå som så: For å lage teglstein må vi opp i en varme på bort i mot 1000 grader. Det er ca den temperaturen som er i kalkovner. Hvorfor ikke også prøve å lage kalk? Muligheten av å lage en kalkovn hadde eksistert som ide blant lærerne et par års tid. Tanken var at det ville være en glimrende måte å koble sammen kjemi og byggfag. Man varmer opp kalkstein. Etter denne oppvarmingen har man fortsatt stein, med noenlunde samme volum, men tyngden er nær halvert. Karbondioksid er drevet ut. Man har fått ulesket kalk. Heller man vann på denne, skjer en ganske kraftig reaksjon; steinen smuldrer opp under kraftig varmeutvikling. Man har nå fått lesket kalk. Og lesket kalk blandet med sand og vann gir kalkmørtel som er den mest brukte mørteltypen på Hasle, og for øvrig den mørteltypen som gamle Oslo er murt opp med. Bjørn Fosdahl: Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra yrkespedagogiske prinsipper
Page 1 and 2: Hvordan utvikle undervisningen i ma
Page 3 and 4: 1 PROBLEMET MED TRADISJONELL UNDERV
Page 5 and 6: Figur 4 Skjematisk oversikt over ut
Page 7 and 8: så elever i diskusjon. Noen lette
Page 9 and 10: 8 En hytte med grunnflate på 3,00m
Page 11: Med denne oppgaven har jeg ikke hat
Page 15 and 16: tall de fant i tabellen over period
Page 17 and 18: ikke svindel. Uansett er virkelighe
Page 19 and 20: 3 Mot en mer helhetlig undervisning
Page 21 and 22: Det kan vi selvfølgelig aldri få
Page 23 and 24: det jeg selv tenkte som tømrer og
Page 25 and 26: Lokalene på Hasle var ikke forbere
Page 27 and 28: stålbånd. (Ved senere anledninger
Page 29 and 30: koordinatliste som viste koordinate
Page 31 and 32: alvor. Vi fikk etter hvert se engas
Page 33 and 34: Fra realfagslærerens logg 19/8-00:
Page 35 and 36: Fase 3 - Elevene lager sine egne pl
Page 37 and 38: 3.4 Sammendrag I forbindelse med si
Page 39 and 40: 38 danne grunnlaget for hvordan vi
Page 41 and 42: 4.2.2 Særskilt inntatte elever og
Page 43 and 44: 42 ”Lærer, jeg har glemt kalkula
Page 45 and 46: problemer som måtte løses osv. Ha
Page 47 and 48: Lærerne er organisert i et team. H
Page 49 and 50: at vi hadde brukt den siden 90-tall
Page 51 and 52: Elevene har altså ”glemt” stor
Page 53 and 54: deres evner. Når jeg møter eleven
Page 55 and 56: Dette var første gangen vi planla
Page 57 and 58: fornøyd kontakter de lærer for ko
Page 59 and 60: ingeniørarbeid og ikke bygningsarb
Page 61 and 62: 60 6 000 Figur 7 Grunnmur 11 000 Re
Page 63 and 64:
som blir ganske anderledes enn hvis
Page 65 and 66:
trodde ikke det dreide seg om mangl
Page 67 and 68:
66 a 2 + b 2 = c 2 b 2 Figur 9 Pyta
Page 69 and 70:
langtidseffekt. Den tredje grunnen
Page 71 and 72:
På vinteren i skoleåret 00-01 lag
Page 73 and 74:
løpet av skoleåret viste det seg
Page 75 and 76:
hadde da anledning til å trene på
Page 77 and 78:
! ! En konstant fart på 2m/s tegne
Page 79 and 80:
! Etter en stund ser noen elever at
Page 81 and 82:
6 Veien videre Skoleåret 06-07 er
Page 83 and 84:
Figur 17 viser en tegning av en fer
Page 85 and 86:
Kvale S 2001 Det kvalitative forskn
Page 87 and 88:
Vedlegg 2 - Tegninger til Haslehytt
Page 89 and 90:
88 1000 1100 900 A 1400 900 700 33o
Page 91 and 92:
12. Løs likningssettet 90 x + y =
Page 93 and 94:
Figuren viser en endevegg på en li
Page 95 and 96:
Vedlegg 5 SKJEMA TIL HJELP FOR PLAN
Page 97 and 98:
En PC koster kr 15990 inkludert mom
Page 99 and 100:
Oppgave 5 A Av 10 000 tilfeldig utv
Page 101 and 102:
! ! ! ! ! ! Løsningsforslag til ma
Page 103 and 104:
Arealet av veggen = 19,2m 2 + 9,00m
Page 105 and 106:
! ! 6A Vi kaller den andre kateten
Page 107:
Når det gjelder utformingen av sal
show all

Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?