Som gjort, så sagt? - FIFF

Else Askerøi og Olav Eikeland (red.)
Som gjort, så sagt?
Yrkeskunnskap og yrkeskompetanse

Innhold
Yrkeskunnskapens epistemologi
Yrkeskunnskap og Aristoteliske kjennskapsformer:
Olav Eikeland 8
Er epistêmê vitenskap? 11
Teoribegreper 13
Epistemisk avsporing 14
Gnôsis – tabellens kjennskapsformer 15
Dialogens rolle: fra taus til artikulert,
fra nybegynner til mester 21
Magister eller mester? 26
Litteratur 31
Yrkeskunnskap i utdanning, mesterlære
og bedrift: Else Askerøi 35
Språk og handling – yrkeskunnskapens hva,
hvordan og hvorfor 35
Læring og utvikling av yrkeskunnskap 38
Yrkeskunnskap som produksjonsfaktor 46
Spredning og videreutvikling av yrkeskunnskap 50
Litteratur 55
Personlig kunnskap – relasjonell læring: Anne Smehaugen 61
Innledning 61
Den personlige brobygger mellom subjektiv
og objektiv kunnskap 62
Tosidig oppmerksomhet: en unik mulighet –
og en mulig feilkilde 63
Den tause kunnskapen som det ikke settes ord på 65
Implisitt og eksplisitt mening i språk
og kommunikasjon 67
Ulik regulering av personlig og inter-personlig erfaring 70
Sammenheng mellom pedagogisk praksis
og mestringsformer 74
Pedagogisk tradisjonalisme i ny form, praksis
og teori skifter mening 76
Forenkling av erfaringsverden gjennom generalisering 77
Avsluttende kommentarer: bekreftende versus
avkreftende læringsmiljø 79
Litteratur 82

Det osynliga arbetet: Gunnar Almevik 84
Exempel på osynliggörande 84
Försök att synliggöra 87
Från yrkesskola till högskola 91
Intentionen med en gjutform som inte längre finns 92
Konsten att göra en fals 97
Varför är väggen helt slät? 103
Yrkeskunskap utan vetenskap 118
Referenser 120
Mesterlære og tradering av yrkeskunnskap 123
Mesterlærens reaktualisering i dansk erhvervsuddannelse:
Gudmundur Sigurjonsson 123
Regulering og stabilitet.
Den første fase – frem til 1857 123
Liberalisering og opløsning.
Den anden fase 1857–1889 126
Renæssance og formalisering.
Den tredje fase 1889–1956 127
Specialisering og akademisering.
Den fjerde fase 1956–1980 129
Kombination og reaktualisering.
Den femte fase 1980–2005 132
Opsamling 134
Perspektivering 135
Litteratur 136
Har mesterlæren ét læringssystem?: Bent Illum 138
Mesterlæren udvikles 138
Mesterlærens afvikling 139
Mesterlærens renæssance 141
Forskning i mesterlærens læringsfelt 142
Begrebsanalyse af mesterlærens læringsfelt 144
Den håndværksmæssige læring 147
Processens dialog 148
Er denne læreform fælles for alle håndværksfag? 153
Den stigende akademisering af håndværksfag 153
Konklusion 155
Litteratur 156
Å formgi en kant. Bidrag til utvikling av teori
for tingmakere: Grete Refsum 158
Introduksjon 158
Tingmakerteori 159
Fremstilling av en kant 162
Ettertanker 170
Litteratur 171

Handverkaren sine abstraksjonar med døme frå
båtbygging og låvebygging: Jon Bojer Godal 173
Tilvisingar 184
Innovasjon, produksjonskrav og kompetanse 185
En annen logikk. Produktutvikling i et utvalg
små håndverksbedrifter: Trine Thommessen 185
Innledning 185
Håndverk 185
Forskjeller på håndverk og design 188
Produktutvikling 191
Eget kunnskapssyn 192
Yrkeskunnskap for små håndverksbedrifter 194
Om undersøkelsen 195
Hva er produktutvikling for små håndverksbedrifter? 197
Konklusjon 203
Litteratur 204
Att sätta yrkeskunnandet i rörelse: Gunnel Andersson 206
Hur intervjuerna genomfördes 207
Resultat 210
Företagarnas berättelser 214
Reflektioner 217
Yrkeskompetanse – en begrepsanalyse: Ronny Sannerud 219
Fra «tak over hodet» – og til i dag 219
Hvor vil folk bo – og hvordan vil de bo? 221
Refleksjoner og byggtekniske utfordringer 221
Sosio-tekniske perspektiver på utviklingen
i byggebransjen 222
Endring av kompetansekravene 225
Kompetansebegrepet 226
Hvorfor kompetanse og ikke kvalifikasjoner? 228
Kompetansebegrepet – definisjon 230
Praksis- og teori begrepet i yrkesopplæringen 231
Behov for skarpere analyseverktøy 232
Gnôsis-formene – kjennskapsformer/
kompetansetyper hos Aristoteles 233
Oppsummering av gnôsis-formene 238
Avslutning 238
Litteratur 239
Dette er ikje noko PC-spel – Yrkeskunnskap
i møte med BPR: Berit Moltu 241
Metode 241
Prosessoperatørar sin yrkeskunnskap,
brot eller kontinuitet? 242
Prosessorganisering eller aktivitetar som
bidreg til verdiskaping for kunden? 244
Prosesskartleggjing eller fysisk flyt? 246

Aktiv og passiv tid? 248
Den nye organiseringa; Frå funksjon til
prosessorganisering, eller var det andre vegen? 251
Spesialisering inne og ute? 252
Rotasjon mellom to områder inne? 255
Det sanselege og det semiotiske i yrkeskunnskapen 257
Litteratur 261
Skandinavisk begrepsbruk 264
Forfatteromtale 265

Forfatteromtale
Gunnar Almevik är rektor för Dacapo hantverksskola i Mariestad, som
från år 2004 tillhör Institutionen för kulturvård, Göteborgs universitet.
Hantverksskolan är en akademisk plattform för hantverkare, där kunskaper
i hantverk utvecklas och förmedlas av hantverkare. Vid hantverksskolan
ges högskoleutbildning för byggnadsarbetare och trädgårdsmästare
med kandidatexamen i huvudämnena hantverkskonst och kulturvård.
Almevik är för närvarande tjänstledig för forskarstudier i bebyggelsehistoria.
Hans avhandlingsämne handlar om att utveckla tillvägagångssätt i
byggnadsforskning som involverar bygghantverkare som forskningsaktörer.
Gunnel Andersson har kombinerat sitt hantverk som möbeltapeterare
med studier i företagsekonomi vid Ekonomihögskolan i Lund.
Else Askerøi er førsteamanuensis på Høgskolen i Akershus. Hun har
arbeidet med yrkesfaglærerutdanning siden 1980, på grunn- viderutdanning
og masterstudiet, og er redaktør for Høgskolens skriftserier. Hun har
skrevet om yrkesfaglærerutdanning og utvikling av endringskompetanse,
lærebokas rolle i yrkesfag, kunnskapsutvikling, fag- og yrkesspråk, språk
og handling.
Jon Bojer Godal er delvis pensjonist og personleg næringsdrivande. Han
har i mange år arbeidd med handverk og handverksrelatert kunnande, ein
del teoretisk, men mest praktisk, i regi av Norsk handverksutvikling (tidlegare
Handverksregisteret) frå 1987 til 2002. I praktisk kunnande har
han serleg fordjupa seg i segling, båtbygging og låvebygging (stavreiste
hus). Som skogbruksutdanna har innfallsvinkelen ofte vore tre som material.
Jon Bojer Godal har skrive fleire bøker og ei lang rad artiklar om
desse emna.
Olav Eikeland er forsker på Arbeidsforskningsinstituttet i Oslo, og filosof
med doktorgrad (dr.philos) fra Universitetet i Oslo i 1993. Avhandlingens
tema er antikk dialogfilosofi og dens betydning for rekonstruksjonen
av moderne empirisk samfunnsforskning. Eikelands spesialfelt er
kunnskapsforståelse og læring i moderne empirisk samfunnsforskning, i
profesjons- og yrkesfag og i moderne organisasjoner i arbeidslivet. Han
har jobbet i mer enn 20 år med aksjonsforskning og praktiske utviklingsprosjekter
med bred medvirkning i kommuner og private bedrifter.
265

266
Hovedvekten i prosjektene har ligget i forsøk på å utvikle læringssystemer
og kollektiv selvrefleksjon blant ansatte på alle nivåer.
Bent Illum, Ph.d. er ansat som lektor ved CVU København og Nordsjælland
med arbejdsplads på Dansk Sløjdlærerskole, desuden er han tilknyttet
forskningsenheden for materielle kulturstudier ved Danmarks
Pædagogiske Universitet. Han har forsket i læringsteori og hans doktorrandarbejde
danner grundlagt for bogen Det manuelle håndværksmæssige
og læring – processens dialog (DPU 2004), desuden er han forfatter til en
række artikler om læring i praksis, kroppens betydning for læring og
praktisk klogskab ( 1999–2005) samt §3 afhandlingen Otto Salomons
didaktik og æstetik – set fra det 21. århundrede (1999).
Berit Moltu er dr.art i tverrfaglige kulturstudier fra NTNU i 2004 og
siv.ing i organisasjon og arbeidslivsfag, NTH begge Trondheim. Hun
har studert 90 -tallets managementkonsept, Business Process Reengineering
(prosessorganisering) sin utbredelse og vandring fra Boston USA til
Europa og hvordan dette har blitt brukt i ulike organisasjonsutviklingsprosjekt
i norske bedrifter. Hun har publisert på ulike fortellinger om
kunnskap, kompetanse og læring samt om kunnskapslegitimering av medvirkning
og utforska ulike kunnskapings- og representasjonsformer innen
etnografisk forsking gjennom f.eks. å bruke dikt. Hun er for tiden forsker
ved SINTEF Teknologi og samfunn, i Trondheim.
Grete Refsum er utdannet Cand. agric.1977 fra NLH, Ås; Diplom 1985
og Hovedfag 1991 fra SHKS, Oslo, og Ph.D. 2000 fra AHO. Siden 1996
har hun vært tilknyttet KHiO, Avdeling kunstfag og Avdeling Design,
med fagadministrasjon relatert til oppbygging av FoU i kunst og design,
undervisning og veiledning, og deltar internasjonalt med utvikling av
dette. Kunstnerisk utforsker hun nåtidig spiritualitet og kristen ikonografi.
Hennes utgangspunkt er økofeministisk teologi i kontekst, der økumenisk
samarbeid og interreligiøs dialog er målet. Med bakgrunn i glassmaleri og
klassisk modeller har Refsum utviklet sitt eget formspråk basert på ulike
bindingsteknikker i metalltråd, og arbeider nå med meditasjon/bønn i
møtet mellom vestlig og asiatisk tradisjon.
Ronny Sannerud er PhD fra Universitet i Roskilde, og førsteamanuensis
ved Høgskolen i Akershus der han har arbeidet med prosjekter knyttet
læring på arbeidsplassen siden 1994. I tillegg til dette har han vært engasjert
i mastergradsstudiet i yrkespedagogikk og arbeidet med internasjonale
prosjekter hvor yrkesutdanning har vært tema. Han har bakgrunn
som håndverksmester og som yrkesfaglærer i den videregående skole.
Gudmundur Sigurjonsson er cand.pæd. fra Danmarks Pædagogiske
Universitet og arbejder nu som seminarielektor ved Blaagaard Seminarium.
Han har forsket i erhvervsuddannelsernes historiske udvikling og

l.a. været ansat som forskningsassistent ved Aalborg Universitet i forskningsprojektet
«Læring i en moderne dansk vekseluddannelse», ledet af
Steinar Kvale og Klaus Nielsen. Han har også arbejdet med udviklingen
af erhvervsuddannelserne i Island, især inden for sit tidligere erhverv,
kokkefaget.
Anne Smehaugen er PhD i pedagogikk fra Universitetet i Stockholm og
arbeider som førsteamanuensis ved Høgskolen i Akershus, Avdeling for
yrkesfaglærerutdanning. Hun har i en årrekke arbeidet med elever som
har ulike former for lærevansker og psykososiale problemer – fra barneskole
til videregående skole. Gjennom det siste tiåret har hun undervist i
emner knyttet til sosiale relasjoner og kommunikasjon ved Masterstudiet
for Ernæring, helse- og miljøfag. Temaet for hennes doktorgradsavhandling
er utdanningsmessig inklusjon/eksklusjon i et Europeisk, komparativet
perspektiv.
Trine Thommessens masteroppgave i yrkespedagogikk på Høgskolen i
Akershus heter "Frivillighetens læringslandskap". Hun arbeider freelance
med utviklingsarbeid og forskning om håndverk, kunsthåndverk og
design. Yrkeserfaring fra offentlig kulturforvaltning, privat næringsliv og
frivillige organisasjoner. Hun er en av initiativtakerne til Nordisk Håndverksforum,
se www.nhforum.org
267