Oppvandring av anadrom laksefisk i 10 vassdrag i Nordland i ... - FHL

. 

Rapport 2013-05 

Oppvandring av anadrom laksefisk 

i 10 vassdrag i Nordland i 2012 

- en vurdering av innslag av 

rømt oppdrettslaks 

Øyvind Kanstad Hanssen 

Vidar Bentsen

Rapport nr. 2013-05 Antall sider - 41 

Tittel - Oppvandring av anadrom laksefiske i 10 vassdrag i Nordland i 2012 - en 

vurdering av innslag av rømt oppdrettslaks. 

Forfatter(e) - Øyvind Kanstad-Hanssen og Vidar Bentsen 

Oppdragsgiver - 

(Tilskuddsgiver) 

FHL-Miljøfondet 

Referat: 

Oppvandring av anadrom laksefisk ble kartlagt i 10 vassdrag gjennom heldekkende fiskefeller som 

ble drifta gjennom hele oppvandringssesongen (1. juni-1. oktober). Totalt ble det registrert over 

10.000 fisk, fordelt på 904 kategorisert som laks, 7.085 som sjøørret og 2.363 som sjørøye. 

Det ble tatt skjellprøver av all laks som ble fanga i fellene, og skjellanalyser viste at innslaget av rømt 

oppdrettslaks utgjorde kun 1,33 % av den totale oppvandringa av laks til de undersøkte 

vassdragene. Dette avviker klart fra tall for innslag av rømt oppdrettslaks rapportert fra 

sportfiskefangster og overvåkingsfiske i elver, og er også vesentlig lavere enn innslaget av rømt laks 

i sjølaksefiskefangstene. De 10 kartlagte vassdragene er generelt små vassdrag (nedbørsfelt

Ferskvannsbiologen Rapport 2013-05 

Forord 

Denne rapporten oppsummerer resultatene fra 

oppvandringsfeller i ti vassdrag i Nordland i 

2012. Registreri ngene er utført gjennom 

prosjektet "Sperrevassdrag i Nordland". 

Prosjektet er finansiert gjennom tilskudd 

primært fra FHL's Miljøfond, mens to vassdrag 

er finansiert gjennom tilskudd fra Klif og et 

vassdrag har mottatt delfinansiering fra SKS 

produksjon As. 

Prosjektet administreres av Prosjekt Utmark 

med MSc. Vidar Bentsen som prosjektleder/sekretær. 

Cand. Scient Øyvind Kanstad 

Hanssen (Ferskvannsbiologen as) er faglig 

ansvarlig for prosjektet. 

Vidar Bentsen Øyvind K. Hanssen 

prosjektleder faglig ansvarlig 

Innhold 

Forord 2 

1. Innledning 3 

2. Områdebeskrivelse 4 

3. Metode og materiale 9 

3.1 Fiskefellene 9 

3.2 Driftsperiode 10 

3.3 Materiale 10 

4. Resultater 11 

4.1 Innslag av rømt laks og påslag av 

lakslus 

11 

4.2 Alsvågvassdraget 13 

4.3 Straumevassdraget 15 

4.4 Fiskfjordvassdraget 17 

4.5 Vestpollvassdraget 19 

4.6 Tårstadvassdraget 22 

4.7 Sagvatnvassdraget 24 

4.8 Fjærevassdraget 25 

4.9 Laksådalvassdraget 27 

4.10 Spildervassdraget 29 

4.11 Sausvassdraget 32 

5. Diskusjon 35 

5.1 Samla vurdering 35 

5.2 Vassdragsvise vurderinger 37 

6. Litteratur 41 

side 2


1 Innledning 

På landsbasis blir bestandene av laks og sjøørret vurdert som kritisk lave, og i Nordland har Fylkesmannen 

i årene 2010-2012 valgt å stenge for laksefiske i 60-70 % av elvene. Skjellanalyser av laks 

fanga under sportsfiske eller overvåkingsfiske om høsten har vist at innslaget av rømt oppdrettslaks 

er foruroligende høyt i mange elver. Spesielt i elver med trua eller svake bestander av anadrom fisk 

vurderes det at rømt oppdrettsfisk utgjør en klar trussel for stedegen laksestamme. Det er derfor et 

ønske fra grunneiere og forvaltning om å kunne ta ut eventuell rømt oppdrettsfisk fra elvene, samt å 

tilegne seg mer kunnskap om den faktiske bestandssituasjonen i de enkelte vassdragene. 

Prosjekt Utmark er et samarbeid mellom Nordland Bondelag, Nordland Bonde- og Småbrukarlag og 

Allskog, og har som mål å styrke den lokale vilt- og fiskeforvaltninga i Nordland. Sammen med 

Ferskvannsbiologen As presenterte Prosjekt Utmark i 2011 en samlesøknad på vegne av en rekke 

vassdrag i Nordland til FHL's Miljøfond. Det ble søkt støtte til å gjennomføre et 3- årig prosjekt med 

etablering av fiskefeller og røkting av disse gjennom sesongen for å ta ut oppdrettsfisk fra 

vassdragene, samtidig som en generell bestandskartlegging gjennomføres. Fiskefellene 

dokumenterer den faktiske påvirkningen av rømt oppdrettsfisk i elvene, og påvirkes ikke av mulige 

feilkilder som ulik fangbarhet mellom vill og rømt laks eller av oppvandringstidspunkt og fisketider. 

Prosjektet fikk støtte i 2011, men tilsagn ble gitt for sent til å gjennomføre fullstendige registreringer. 

Det ble derfor kun gjennomført forundersøkelser i to vassdrag i slutten av oppvandringssesongen. 

Tilskuddet fra 2011 ble overført til 2012, og tilleggsbevilgninger fra både FHL's miljøfond, Klif og en 

vassdragsregulant sikre registreringer i 10 vassdrag i 2012. 

Figur 1 Kartutsnitt med markering av vassdrag der oppvandring av anadrom fisk ble registrert med fiskefelle i 

2012. 

side 3


2 Områdebeskrivelse 

Alsvågvassdraget (nedbørsfelt-22,5 km 2 ) ligger i Øksnes kommune. Vassdraget munner ut i 

Gavlefjorden, og ligger om lag 6 km øst for tettstedet Myre og 2,5 km vest for tettstedet Alsvåg (figur 

2). Lakseførende strekning i vassdraget anses å bestå av utløpselva, Alsvågvatnet, Litlevatnet og 

om lag 1,5 km av innløpselva til Litlevatnet. Utløpselva, Storelva, har en lengde på om lag 7 km. 

Vassdraget har rapporterte bestander av laks, sjøørret og sjørøye. Fiskefella ble etablert om lag 100 

m fra sjøen. 

Figur 2 Kart over Alsvågvassdraget i Øksnes kommune. Plasseringa av fiskefelle er markert med en rød pil. 

Straumevassdraget (nedbørsfelt-18,1 km 2 ) ligger i Bø kommune. Vassdraget munner via Sjørisen 

og Førepollen ut i åpent hav, og ligger ved tettstedet Straume (figur 3). Lakseførende strekning i 

vassdraget anses å bestå av Saltvatnet, Haversvatnet og Fagerhaugvatnet. Utløpselva fra Saltvatn 

renner med lite fall og overgangen mellom innsjø og elv kan være vanskelig å fastsette. Kun den 

nedre delen av elva har en klar elvekarakter, og er om lag 50 m lang. Vassdraget har rapporterte 

bestander av laks og sjørret. Fiskefella ble etablert om lag 30 m ovenfor sjøen (Sjørisen). 

Figur 3 Kart over Straumevassdraget i Bø kommune. Plasseringa av fiskefelle er markert med en rød pil. 

side 4


Fiskfjordvassdraget (nedbørsfelt-16,4 km 2 ) ligger i Sortland og Hadsel kommuner (Feil! Finner 

ikke referansekilden.). Vassdraget er regulert ved Andre Fiskfjordvatn. Anadrom strekning består av 

den rundt 8 km lange utløpselva og Første Fiskfjordvatn. Vassdraget har bestander av sjøørret, 

sjørøye og laks. Sjørøyebestanden er innsjøbasert. Fella ble plassert 150 m fra havet. 

Figur 4 Kart over Fiskfjordvassdraget i Hadsel/Sortland kommuner. Plasseringa av fiskefelle er markert med 

en rød pil. 

Vestpollvassdraget (nedbørsfelt-9,2 km 2 ) ligger i Vågan kommune. Vassdraget munner via 

Vestpollen ut i Austnesfjorden, om lag 17 km nord-øst for Svolvær (figur 4). Anadrom streking 

består av nedre Ternvatn og den om lag 2 km lange elva mellom innsjøen og brakkvannspollen 

Vestpolltjønna. Vassdraget har rapporterte bestander av laks og sjøørret. Fiskefella ble plassert om 

lag 500 m ovenfor Vestpolltjønna. 

Figur 5 Kart over Vestpollvassdraget i Vågan kommune. Plasseringa av fiskefelle er markert med en rød pil. 

Tårstadvassdraget (nedbørsfelt-78,2 km 2 ) ligger i Evenes og Skånland kommuner, og halve 

vassdraget ligger dermed i Troms fylke. Vassdraget munner ut i Ofotfjorden, om lag 33 km vest for 

Narvik (figur 6). Den lakseførende strekniga av vassdraget består av den 2,3 km lange utløpselva 

fra Lavangsvatnet, Lavangsvatnet, Langvatnet og elve mellom innsjøene. Vassdraget har registrerte 

bestander av laks, sjøørret og sjørøye. Fiskefella ble etablert om lag 1,2 km fra sjøen. Elva påvirkes 

av tidevann på omlag 800 m av denne strekninga. 

side 5 

Are 

Slet


Figur 6 Kart over Tårstadvassdraget i Evenes og Skånland kommuner. Plasseringa av fiskefelle er markert 

med en rød pil. 

Sagvatnvassdraget (nedbørsfelt (uregulert)-243,2 km 2 ) ligger i Hamarøy kommune. Vassdraget 

munner ut i Sagfjorden, om lag 9 km sør for tettstedet Innhavet (figur 7). Flere av innsjeøene i 

vassdraget er regulert, og de tre nederste innsjøene (Rotvatnet, Strindvatnet og Sandnesvatnet) 

regnes i tillegg til to mindre innløpsbekker til disse som lakseførende. Utløpselva fra Rotvatnet er 

sperra med en demning og oppvandring av anadrom fisk skjer gjenom en fisketrapp. Utvandrende 

fisk kan kun følge naturlig elveløp under flom, og anses delvis å benytte trappa til utvandring. 

Bestandene av anadrom fisk har usikker status i vassdraget. Fiskefelle ble etablert trappa i 

Sagfossen, helt nede ved sjøen. 

Figur 7 Kart over Sagvatnvassdraget i Hamarøy kommune. Plasseringa av fiskefelle er markert med en rød 

pil. 

side 6


Fjærevassdraget (nedbørsfelt-34,5 km 2 ) ligger i på Kjerringøy i Bodø kommune. Vassdraget 

munner ut til åpent hav, om lag 40 km nord(-øst) for Bodø (figur 8). Lakseførende strekning består 

av utløpselva på om lag 1 km, Fjærvatnet (ytre og indre) og Sørvatnet. Fjærvatnet og Sørvatnet 

ligger på samme kote. Det er registrert bestander av laks, sjøørret og sjørøye i vassdraget. 

Fiskefella ble etablert om lag 200 m fra sjøen/sjøvannspåvirka sone. 

Figur 8 Kart over Fjærevassdraget i Bodø kommune. Plasseringa av fiskefelle er markert med en rød pil. 

Laksådalsvassdraget (nedbørsfelt-19,2 km 2 ) ligger i Gildeskål kommune. Vassdraget munner ut 

innerst i Sørfjorden, om lag 10 km sør for Inndyr (figur 9Feil! Finner ikke referansekilden.). 

Innløpselva til Laksådalsvatnet regnes som lakseførende over en strekning på om lag 1 km. 

Utløpselva fra Laksådalsvatnet er om lag 120 m lang og har stort fall. I tillegg finnes en stor kulp rett 

nedstrøms Laksådalsvatnet. Skillet mellom innsjøen og kulpen består av en kort elvestrekning med 

ubetydelig fall. Vassdraget har bestander av sjøørret og sjørøye, samt en antatt sporadisk forekomst 

av laks. Sjørøyebestanden er innsjøbasert. Fangstfella sto i utløpselva om lag 100 m fra havet. 

Figur 9 Kart over Laksådalsvassdraget i Gildeskål kommune. Plasseringa av fiskefelle er markert med en rød 

pil. 

side 7 

Are 

Slet


Spildervassdraget (nedbørsfelt-45,6 km 2 ) ligger i Meløy kommune. Vassdraget munner ut i 

Glomfjorden, rett sør for tettstedet Ørnes (figur 10). Lakseførende strekning består av den 1 km 

lange utløpselva fra Spildervatnet, Spildervatnet, Spilderdalsvatnet og den 2 km lange elva mellom 

innsjøene. I tillegg kan fisk vandre om lag 350 opp i Lysvassåga, som kommer fra det regulerte 

Lysvatnet. Vassdraget har registrerte bestander av laks og sjøørret. Fiskefella ble etablert om lag 

200 fra sjøen. 

Figur 10 Kart over Spildervassdraget i Meløy kommune. Plasseringa av fiskefelle er markert med en rød pil. 

Sausvassdraget (nedbørsfelt-125,3 km 2 ) ligger i Brønnøy kommune. Vassdraget munner ut i 

Sørfjorden, en sidearm til Velfjorden, omlag 3 km sør-vest for tettstedet Hommelstø (figur 11). 

Vassdraget renner ut i havet rett fra Finnvikvatnet gjennom en foss. Vassdraget er lakseførende 

gjennom Finnvikvatnet, Medvatnet og Sausvatnet. Sauselva, som renner inn i Sausvatnet, er 

lakseførende om lag 8 km ovenfor innsjøen. I tillegg er flere av innløpselvene rundt innsjøene 

lakseførende. Vassdraget har registrerte bestander av laks og sjøørret. 

Figur 11 Kart over Sausvassdraget i Brønnøy kommune. Plasseringa av fiskefelle er markert med en rød pil. 

side 8


3 Metode og materiale 

3.1 Fiskefellene 

Fangstfellene (oppvandringsfellene) består av et oppsamlingsbur og ledevegger, der begge deler 

består av pelsdyrnetting med lysåpning på om lag 21x21 mm (Figur 12). Oppsamlingsbur settes 

sammen ved hjelp av jernkramper og avstives med trevirke. Buret sikres med armeringsjern (19 mm) 

som slås ned i elvebunnen, samt med noen større steiner inni buret. Ledeveggene holdes oppe av 

armeringsjern slått ned i elvebunnen med 1-1,5 m mellomrom. Fisken går inn i oppsamlingsburet 

gjennom en åpning (kalv) laget av to plenriver (figur 12). 

Figur 12 Prinsippskisse, bilde av kalv i oppsamlingsburet (venstre) og komplett oppvandringsfelle (høyre). 

Oppvandringsfellene ble satt opp i partier av elvene der dypet ikke overstiger 70-80 cm ved høy 

sommervannføring, hvor vannhastigheten er middels høy (0,5-1 m/s) og tverrprofilet er flatt. For å 

sikre at hovedstrømmen går gjennom oppsamlingsburet og åpningen på ledeveggene uavhengig av 

vannføring, har det i noen av elvene blitt lagt ut midlertidige steinranker for å styre strømningsbildet. 

Det ble også satt opp sluser inn mot land for å ikke hindre utvandringen av smolt. 

I Sausvassdraget ble det i stedet for nettingfeller benytta to storruser (notlin). Disse ble plassert i et 

grunt sund i Finnvikvatnet, om lag 600 m fra utløpet i sjøen. 

All fisk som går inn i fellene håves opp (1-3 ganger daglig), bedøves, artsbestemmes og 

lengdemåles. I tillegg registreres lakselus (Lepeophtheirus salmonis), lusebitt og sortprikk 

(Cryptocotyle lingua). Luseregistreringene er kategorisert som larver (chalumus stadiene), voksne 

(preadulte og voksen - bevegelige stadier) og modne hunnlus. Etter håndtering settes fisken i et 

oppvåkningsbur og overvåkes i 0,5-1 time før den slippes videre opp i vassdraget. 

Oppvåkningsburet består av en innhengning av netting uten bunn, slik at fisken kan slippes ut uten 

ny håving/håndtering. Oppdrettsfisk sorteres ut etter ytre karakterer som gjellelokkforkortelse, 

finneslitasje og tegninger. Flergangsgytende vill-laks og rømt oppdrettsfisk kan være vanskelig å 

side 9 

Are 

For 

Are 

Slet


skille fra hverandre, og det tas skjellprøver for sikker kategorisering av fisk. Samtlige skjellprøver er 

analysert av Veterinærinstituttet (Trondheim). 

3.2 Driftsperiode 

Fellene ble satt opp i tidsrommet 13. mai til 14. juni (tabell 1). Antall driftsdøgn varierte mellom 

vassdragene fra 81 til 142 døgn, og i halvparten av vassdragene ble fellene drifta uten avbrudd 

gjennom hele sesongen. Sammenfall av mye nedbør og smelteflom førte til en uvanlig flomtopp i 

slutten av juli. Denne seine "vårflommen" medførte at ledevegger gikk tette med lauv og 

vannvegetasjon, og en eller begge ledevegger ble helt eller delvis pressa under vann i fem av 

vassdragene. Dette medførte driftsavbrudd på 5-6 dager i tre av vassdragene og 13 dager i to 

vassdrag. 

Tabell 1 Dato for opprigging, driftsavbrudd ifbm. flom og nedrigging av fiskefellene. 

Vassdrag Opprigging Nedrigging Driftavbrudd Dager 

driftsavbrudd 

Totalt antall 

driftsdager 

Alsvågvassdraget 2/6 2/9 30/7 - 5/8 6 86 

Straumevassdraget 13/5 7/10 - - 142 

Fiskfjordvassdraget 6/6 17/9 21/7 - 3/8 13 90 

Vestpollvassdraget 7/6 16/9 24/7 - 29/7 5 96 

Tårstadvassdraget 31/5 18/9 - - 110 

Sagvatnvassdraget 14/6 9/10 - - 87 

Fjærevassdraget 4/6 30/9 26/7 - 31/7 5 113 

Laksådalsvassdrage 5/6 6/10 - - 123 

t 

Spildervassdraget 3/6 5/9 22-23/6, 25/7-6/8 13 81 

Sausvassdraget 11/6 26/10 - - 137 

3.3 Materiale 

Gjennom sesongen 2012 ble det registrert til sammen 10.589 fisk gjennom fiskefellene (tabell 2). 

Totalt ble det registrert 904 laks, hvorav 788 ble tatt skjellprøver av. Mest laks ble registrert i 

Tårstadvassdraget, men Laksådalsvassdraet hadde færrest laks. Tårstad-, Spilder- og 

Laksådalsvassdraget hadde alle om lag 1.500 sjøørret registrert, og samla ble det registrert 7.085 

sjøørret gjennom fiskefellene. Den samla registreringa av sjørøye var 2.363 individer, hvorav de 

fleste gikk opp i Alsvåg- og Fjærevassdraget (begge ca. 850 ind.). I flere av fellene ble det registret 

noe stasjonær fisk, mest i Straume- og Tårstadvassdraget. 

Tabell 2 Registreringer av laks (Salmo salar), sjøørret og stajonær ørret (Salmo trutta L.) og sjørøye og 

stasjonær røye (Salvelinus alpinus) i 10 vassdrag i Nordland i 2012. 

Alsvåg Straume Fiskfjord. Vestpoll. Tårstad. Sagvatn. Fjære. Laksådal Spilder Saus 

Laks 147 43 124 32 387 20 64 6 58 24 

Sjøørret 175 232 521 564 1481 54 883 1548 1548 99 

Sjørøye 855 - 70 15 2 - 852 374 174 - 

Ørret - 127 - 3 52 7 29 10 4 

Røye - - - - - - 5 - - 

Totalt 1.176 402 715 614 1.922 81 1.859 1.935 1.762 123 

side 10


4 Resultater 

4.1 Innslag av rømt oppdrettsfisk og påslag av lus 

Totalt ble det registrert 904 laks gjennom fiskefellene i de 10 vassdragene som har inngått i 

prosjektet "Sperrevassdrag Nordland" (tabell 3). Samtlige laks har blitt lengdemålt og vurdert med 

hensyn til påslag av lus og til ytre karaktererfor å identifisere mulige rømt oppdrettslaks. Skjellprøver 

ble tatt av 788 av de 904 laksene. Utgangspunktet var at skjellprøver skulle tas av all laks, men 

skjellprøver ble ikke tatt på 116 laks enten på grunn av høyt antall fisk i fella (behov for rask tømming 

og håndtering) eller mangel på nødvendig utstyr/materiell (en kortere periode i Tårstadvassdraget). 

I det innsamla skjellmaterialet ble til sammen 29 prøver ikke analysert på grunn at skada skjell eller 

at prøven besto av ertatningsskjell. Av totalt 749 analyserte skjell viste 10 prøver å stamme fra rømt 

oppdrettslaks. Dette tilsier at rømt oppdrettslaks utgjorde 1,33 % av lakseoppvandringa i de 

undersøkte vassdragene. 

Rømt oppdrettslaks ble registrert i fellene i juli og første halvdel av august, samt i midten av 

september (figur 13). Kun to individer (20 %) ble registrert i september. 

Tabell 3 Innlevert skjellmateriale fra laks fanga i fiskefellene sesongen 2012. Antall 

ubestemte prøver (inkluderer feilkategorisert fisk), prøver bestemt som rømt oppdrettslaks 

samt prosentandel rømt oppdrettslaks i det enkelte vassdrag. 

Vassdrag Antall 

laks 

Antall leverte 

skjellprøver 

Ubestemte 

skjellprøver 

Rømt 

oppdrettslaks 

%-andel 

rømt laks 

Alsvågvassdraget 146 137 4 0 0 

Straumevassdraget 43 40 0 0 0 

Fiskfjordvassdraget 124 115 14 1 1,0 

Vestpollvassdraget 32 31 1 1 3,3 

Tårstadvassdraget 387 323 7 3 0,9 

Sagvatnvassdraget 20 21 1 2 10,0 

Fjærevassdraget 64 41 5 0 0 

Laksådalvassdraget 6 6 0 1 16,7 

Spildervassdraget 58 55 5 2 4,0 

Sausvassdraget 24 19 1 0 0 

Samla 904 788 29 10 1,33 

Antall fisk 

100 

80 

60 

40 

20 

0 

1/6 15/6 1/7 15/7 1/8 15/8 1/9 15/9 1/10 

Figur 13 Daglig oppvandring av laks (n=904) i 10 vassdrag i Nordland i 2012. Individer bestemt gjennom 

skjellanalyse til å være rømt oppdrettslaks er markert med sort. 

side 11


I tillegg til 904 laks, ble det også registrert 7.085 sjøørret og 2.363 sjørøyer gjennom fiskefellene. 

Registreringa av lakselus ble utført på 527 laks, 4.531 sjøørret og 1.114 sjørøye. Data fra 

Vestpollvassdraget og Sagvatnvassdraget er da utelatt på grunn av at registreringene i disse to 

vassdragene ikke er utført gjennom hele sesongen eller er på alle artene. I tillegg har det vært 

kortere perioder i de øvrige vassdragene der luseregistreringer ikke er utført. 

For hele undersøkelsesområdet sett under ett var den generell trenden hos laks og sjøørret at 

prevalens (andel infiserte fisk i totalfangsten) av larvestadier av lakselus avtok ut gjennom 

sesongen, mens prevalens av voksne (bevegelige) stadier var høyest i juli (tabell 4). Prevalens av 

modne hunnlus var høyest hos laks i juni mens den var høyest hos sjøørret i juli. Hos sjørøye var 

prevalens av larvestadier noe høyere i juli enn i juni, mens prevalens av voksne stadier avtok 

gjennom sesongen. Prevalens av modne lus på sjørøye var høyest i juli. Generelt var prevalens av 

larvestadier mellom 40 og 60 % gjennom sesongen hos alle tre artene. Prevalens av voksne stadier 

varierte mer, og gikk fra vel 4% hos røye i august til 45-46 % hos sjøørret i juli og august. Prevalens 

av modne lus var forskjellig mellom artene, og varierte hos røye fra 1,5 til 6 % og hos laks og 

sjøørret mellom 9 og 46 %. 

Infeksjonsintensiteten hos laks økte fra 12-12,5 lus (totalt antall) i juni-juli til 23,9 lus i august. Hos 

sjøørret økte infeksjonsintensiteten fra 11 lus (totalt antall) i juni til 13,5 lus i august. 

Infeksjonsintensiteten hos røye var lik i juni og juli (9,4-9,3) men avtok til 4,4 lus i august . 

Infeksjonsintensiteten hos laks oversteg ikke 0,1 lus/gram fiskevekt, mens 3 % og 31,6 % av infisert 

sjøørret i hhv. juli og august oversteg 0,1 lus/gram fiskevekt. Ingen sjøørret oversteg 0,1 lus/gram 

fiskevekt i juni. 

Registreringene av lus er utført på fisk som er fanga i fellene og dermed har stått i ferskvann forut for 

registrering. Tap av lus må derfor anses som sannsynlig, og avhenger ikke bare av oppholdstid i 

fiskefella men også oppholdstid i elva nedstrøms fella og i brakkvannsområde utenfor elva. Blant fisk 

kontrollert for lus var 36 % av laksen og 25 % av sjøørretene uten lus. Andelen av fisk med merker 

av luseangrep (lusebitt) som ikke samtidig er registrert med påslag av lus vil fortelle noe om 

omfanget av "avlusing" i forkant av registrering i fellene. Lusebitt ble registrert på 17,8 % av laks 

uten registrert påslag av lus, og på 11,8 % av sjøørret uten registrerte påslag av lus. Beregna 

prevalens på bakgrunn av registreringene i fiskefellene (jfr. tabell 4) skal dermed trolig i justeres opp 

5-10 % som følge av tap av lus før registrering i fellene. 

Tabell 4 Gjennomsnittlig infeksjonsintensitet (antall lus på infisert fisk) av lakselus på stadiene larve, voksne 

og modne hunner, samt andelen fisk infisert (prevalens) av de ulike stadiene hos laks, sjøørret og sjørøye i 

perioden juni-august 2012. (Infeksjonsintensitet er angitt med 95 % konfidensintervall, og N= angir antall 

infiserte fisk). Data fra Vestpoll- og Sagvatnvassdraget er utelatt. 

Juni Juli August 

Larver Voksne Modne Larver Voksne Modne Larver Voksne Modne 

antall 5,2±1,1 3,9±0,8 3,5±0,8 5,2±1,8 4,4±0,5 2,5±0,7 10,4±4,1 6,2±2,5 7,3±4,3 

Laks prevalens 46,3 % 14,7 % 46,3 % 39,3 % 38,0 % 9,0 % 36,7 % 34,9 % 21,1 % 

N= 82 78 82 209 202 48 40 38 23 

antall 5,9±0,8 2,9±0,4 2,2±0,4 5,8±0,3 3,6±0,2 3,2±0,3 7,2±0,3 4,0±0,2 2,3±0,3 

Sjøørret prevalens 63,3 % 13,0 % 17,8 % 57,7 % 45,2 % 21,6 % 55,2 % 46,0 % 15,5 % 

N= 534 386 150 1706 1336 638 1240 1033 349 

antall 5,6±0,3 2,3±0,5 1,5±0,3 4,7±0,5 2,2±0,5 2,4±0,7 2,0±0,5 1,4 1 

Sjørøye prevalens 45,6 % 21,0 % 1,5 % 52,6 % 13,4 % 6,3 % 35,6 % 4,3 % 4,3 % 

N= 772 113 24 283 72 34 41 5 5 

side 12


4.2 Alsvågvassdraget 

Det ble registret 147 laks, 175 sjøørret og 855 sjørøyer opp Alsvågvassdraget gjennom sesongen 

2012 (tabell 2). Fiskefella ble drifta i perioden 2. juni til 2. september, med et driftavbrudd på seks 

dager grunnet flom (tabell 1). 

De første laksene ble registrert opp elva samme dag som fella ble satt opp, men ut fra 

oppvandringa de neste 10 dagene (9 laks) anses oppvandringen før fella ble satt opp å kun utgjøre 

et fåtall individer (figur 14). I perioden frem mot 15.juli vandret om lag 90 % av den registrerte laksen 

opp i vassdraget (figur 17). Imidlertid medførte langvarig regnvær og sein smelteflom at fella var ute 

av drift i seks dager, fra 30. juli til 5. august, og det må antas at oppvandringen av laks kan ha vært 

betydelig under denne flommen. På stigende elv i dagene før fella ble ødelagt av flom (20-30. juni) 

ble det ikke registrert laks i fella, og etter at fella ble satt opp igjen (5. august) gikk det kun opp 14 

laks. Dette kan indikere at hovedoppvandringa av laks skjedde i forkant av driftsavbruddet. Ved å 

bruke innmeldte sportsfiskefangster og rapportering av merka/umerka fisk (all fisk håndtert i fella ble 

fettfinneklipt) før og etter driftsavbruddet har vi forsøkt å beregne oppvandring under driftsavbruddet. 

Før driftsavbruddet var en av tre innrapportert laks umerka, mens forholdet økte til to av fem under 

og etter driftsavbruddet. Forutsatt lik fangstrate (fangsteffektivitet) gjennom fiskesesongen har vi på 

bakgrunn av dette estimert at oppvandring før driftavbruddet utgjorde trolig om lag 200 laks, mens 

estimert oppvandring under og etter driftsavbruddet trolig utgjorde om lag 70 laks. Dette tilsier i så 

fall at den totale oppvandringa av laks til vassdraget kan ha utgjort om lag 270 laks. Laksen i 

vassdraget var fra 40 til 77 cm, en laks var 87 cm og fem ble registrert med lengder mellom 22 og 35 

cm (figur 18). Skjellanalysene viste at disse fem små laksene var feilkategoriserte sjøørret. Det ble 

ikke påvist rømt oppdrettslaks blant de registrerte laksene, men oppvandring av rømt oppdrettslaks 

under flommen og driftsavbruddet kan ikke utelukkes. 

Figur 14 Daglig registrert oppvandring av laks (n=147) i Alvågvassdraget i 2012, og antall registrerte lus 

(larvestadier-rød, voksne stadier-blå og modne hunnlus-grønn) gjennom sesongen. Driftsavbrudd er markert 

med grått. 

De første sjøørretene ble registrert i fella om lag to uker etter etablering, og frem mot driftsavbruddet 

gikk om lag 1/3 av den registrerte sjøørreten gjennom fella (figur 15 og 17). I dagene før 

driftavbruddet, og på stigende elv, ble det ikke registrert sjøørret i fella. Det var også liten 

oppvandring av sjøørret i dagene etter gjenoppsetting av fella. Om lag 2/3 av den registrerte 

sjøørreten vandret opp seinere enn 10. august. Vi har ikke opplysninger om andel merka/umerka i 

sportsfiskefangstene av sjøørret, og kan derfor ikke beregne hvor stor eventuell oppvandring under 

flommen og driftsavbruddet kan ha vært. Sjøørretene varierte i størrelse fra 20 til 60 cm, og første- 

og andregangsvandrere (hhv 20-26 cm og 30-35 cm) avtegna seg klart i lengdefordelinga (figur 18) 

De første tre dagene etter at fella ble etablert i elva gikk det opp fem sjørøyer, og trolig var 

oppvandringa av sjørøye akkurat starta når fella ble satt i drift (figur 16). Nær all sjørøye (94 %) 

vandra opp i vassdraget i løpet av juni, og de siste røyene ble registrert 13. juli (figur 17). 

Registreringa av sjørøyeoppvandring anses ikke å ha blitt påvirka av driftsavbruddet i månedsskifte 

juli/august. De fleste sjørøyene var mellom 25 og 30 cm, og oppvandringa var dermed dominert av 

førstegangsvandrende sjørøye (figur 18). 

side 13


Figur 15 Daglig registrert oppvandring av sjøørret (n=175) i Alvågvassdraget i 2012, og antall registrerte lus 


med grått. 

Figur 16 Daglig oppvandring av sjørøye (n=855) i Alvågvassdraget i 2012, og antall registrerte lus 


med grått. 

Kumulativ 

ooppvandring 

Figur 17 Kumulativ oppvandring av laks og sjøørret i Alsvågvassdraget i 2012. 

Antall laks 

15 

12 

9 

6 

3 

100 % 

75 % 

50 % 

25 % 

0 % 

0 

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 

Lengde (cm) 

Antall sjøørret 

20 

16 

12 

8 

4 

0 


Lengde (cm) 

Laks 

Sjøørret 

Sjørøye 

Figur 18 Lengdefordeling av fisk kategorisert som laks, sjøørret og sjørøye i Alsvågvassdraget i 2012. 

Antall sjørøye 

150 

120 

90 

60 

30 

0 


Lengde (cm) 

side 14


Den registrerte totale luseinfeksjonen var klart høyest hos sjøørret, og lavest hos sjørøye (tabell 5). 

Selv om infeksjonen av larvestadier var høy hos sjørøye tidlig i sesongen (figur 16), var den samla 

belastningen fra lus gjennom sesongen høyere hos sjøørret og laks. Nær all registrert sjøørret (94 

%) var infisert av lus, mens 70 % og 50 % av hhv laks og sjørøye var infisert. Totalt antall lus (på 

infisert fisk) oversteg 0,1 lus/gram fiskevekt hos 1,2 % av sjørøyene og 4,9 % hos sjøørretene. 

4.3 Straumevassdraget 

Tabell 5 Gjennomsnittlig og median infeksjonsintensitet (totalt antall lus - 

alle stadier) samt prevalens hos laks, sjøørret og sjørøye i 

Alsvågvassdraget i 2012. 

Laks Sjøørret Sjørøye 

Gjennomsnittlig infeksjonsintensitet 7,4±1,6 9,2±2,3 6,0±0,5 

Median infeksjonsintensitet 4 6 5 

Prevalens 70,1 93,7 48,8 

Det ble registret 43 laks og 232 sjøørret opp Straumevassdraget gjennom sesongen 2012 (tabell 2). 

Fiskefella ble drifta sammenhengende i perioden 13. mai til 7. oktober (tabell 1). 

De første laksene ble registrert i fella i siste halvdel av juni, til tross for at fella da hadde vært i drift i 

over en måned (figur 19). Hovedtyngden av laksene vandret opp rundt 15. juli, og all laks hadde 

vandret opp innen 1. august. De registrerte laksene var fra 42-63 cm, og laks mellom 50 og 60 cm 

dominerte (figur 22). Ett individ på 32 cm var en sjøørret feilregistrert som laks. Det ble ikke påvist 

rømt oppdrettslaks i Straumevassdraget. 

Den første sjøørreten ble registrert i fella 14. mai, men frem til 1. juli ble det til sammen kun registrert 

seks sjøørret (figur 20). Hovedoppvandringa av sjøørret kom i siste halvdel av juli, og 92 % av 

sjøørreten hadde vandret opp innen 1. august (figur 21). Sjøørretene var mellom 20 og 58 cm, og 

lengdefordelinga viste at to lengdegrupper (20-30 cm og 35-45 cm) dominerte (figur 22). Disse 

lengdegruppene representerer trolig sjøørret med hhv en og to vandringer til sjøen. 

Den registrerte totale infeksjonsintensiteten var høyest hos laks, og utgjorde et gjennomsnitt på 6,4 

lus gjennom sesongen (tabell 6). Infisert sjøørret hadde i gjennomsnitt 4,4 lus gjennom sesongen. 

Luseinfisert fisk utgjorde 74,4 % av de registrerte laksene og 53 % av sjøørretene. Infeksjonen av 

bevegelige stadier var generelt lav hos sjøørret, mens laks hadde 3-6 voksne (bevegelige) lus i 

midten av juli (figur 19 og 20). I samme tidsrom var sjøørreten i lett infisert av bevegelige stadier. 



Straumevassdraget i 2012. 


Gjennomsnittlig infeksjonsintensitet 6,4±1,4 4,4±0,7 - 

Median infeksjonsintensitet 6 4 - 

Prevalens 74,4 53,0 - 

side 15


Figur 19 Daglig oppvandring av laks (n=43) i Straumevassdraget i 2012, og antall registrerte lus (larvestadierrød, 

voksne stadier-blå og modne hunnlus-grønn) gjennom sesongen. 

Figur 20 Daglig oppvandring av sjøørret (n=232) i Straumevassdraget i 2012, og antall registrerte lus 

(larvestadier-rød, voksne stadier-blå og modne hunnlus-grønn) gjennom sesongen. 

Kumulativ 

oppvandring 

Figur 21 Kumulativ oppvandring av laks og sjøørret i Straumevassdraget i 2012. 

Antall laks 

10 

8 

6 

4 

2 


75 % 

50 % 

25 % 

0 % 

0 


Lengde (cm) 


25 

20 

15 


5 

0 


Lengde (cm) 

Figur 22 Lengdefordeling av fisk kategorisert som laks og sjøørret Straumevassdraget i 2012. 

Laks 

Sjøørret 

side 16


4.4 Fiskfjordvassdraget 

Det ble registret 124 laks, 521 sjøørret og 70 sjørøyer opp Fiskfjordvassdraget gjennom sesongen 

2012 (tabell 2). Fiskefella ble drifta i perioden 6. juni til 17. september, med et driftavbrudd på 13 


De første laksene ble registrert i fella 26. juni, og frem mot 18. juli vandret om lag 65 % av den 

registrerte laksen opp elva (figur 23 og 26). I dagene før fella ble ødelagt av flom ble det ikke 

registrert oppvandring av laks, til tross for stigende vannføring. Etter at fella ble satt opp igjen (3/8) 

ble det umiddelbart registrert laks i fella, og de siste laksene ble registrert de første dagene av 

september. Det har ikke blitt registrert fangst av laks ovenfor fella i tiden etter at fella ble satt i drift, 

og vi har derfor ikke et mål for andelen av umerka laks (laks som ikke har blitt handtert i fella). 

Oppvandringa av laks mens fella var ute av drift på grunn av flom lar seg derfor ikke estimere i 

Fiskfjordvassdraget. De fleste laksene som ble registrert i fella var fra 40 til 70 cm, men noen 

individer rundt 75 cm og ett individ på 87 cm ble også registret (figur 27). I tillegg ble det registrert 

fire laks under 40 cm og ni sjøørret (


Figur 24 Daglig oppvandring av sjøørret (n=521) i Fiskfjordvassdraget i 2012, og antall registrerte lus 


med grått. 

Figur 25 Daglig oppvandring av sjørøye (n=70) i Fiskfjordvassdraget i 2012, og antall registrerte lus 


med grått. 

Kumulativ 

ooppvandring 

Figur 26 Kumulativ oppvandring av laks, sjøørret og sjørøye i Fiskfjordvassdraget i 2012. 

Antall laks 

15 

12 

9 

6 

3 


75 % 

50 % 

25 % 

0 % 

0 


Lengde (cm) 


75 

60 

45 

30 

15 

0 


Lengde (cm) 

Figur 27 Lengdefordeling av fisk kategorisert som laks, sjøørret og sjørøye i Fiskfjordvassdraget i 2012. 


15 

12 

9 

6 

3 

Laks 

Sjøørret 

Sjørøye 

0 


Lengde (cm) 

side 18


Registrert total (alle stadier av lus) gjennomsnittlig infeksjonsintensietet må med 11,5 lus betegnes 

som høy hos sjøørret, og når prevalens i tillegg var over 70 % må påslaget av lus i 

sjøørretbestanden anses som betydelig (tabell 7). Også laks hadde betydelig påslag av lakselus, 

mens infeksjonen hos sjørøye relativt sett var lav. Hos alle tre artene dominerte larvestadier i juni og 

juli, mens infeksjonen av voksne stadier var høy i slutten av august og tidlig i september (figur 23- 

25). 

4.5 Vestpollvassdraget 



Fiskfjordvassdraget i 2012. 



Median infeksjonsintensitet 5 9 2,5 

Prevalens 58,9 71,6 28,6 

Det ble registret 32 laks, 564 sjøørret og 15 sjørøyer opp Vestpollvassdraget gjennom sesongen 

2012 (tabell 2). Fiskefella ble i 2012 drifta i perioden 7. juni til 16. september, med et driftavbrudd på 

fem dager grunnet flom (tabell 1). I 2011 var fella i drift i tidsrommet 13. juli til 10 oktober. 

I 2011 ble det ikke registrert oppvandring av laks i perioden 13. juli til 28. august, og oppvandringa 

kom i tre puljer rundt 30. juli, 5. august og 1. oktober (figur 29). I 2012 ble det registrert 

oppvandrende laks fra og med månedsskifte juni/juli (figur 28). I tidsrommet 5. juli til 27. august ble 

det kun registrert tre laks i fieksefella, men i denne perioden var fella ute av drift i fem dager på 

grunn av flom. Under drivtelling av gytefisk i elva i midten av oktober ble det registrert 84 laks i elva, 

hvorav kun 13 var fettfinneklipt (merka i fella). Dette tilsier at beregna antall laks i vassdraget i 2012 

var 206 laks. Dette betyr at oppvandringa under driftsavbruddet og flommen var betydelig. Laks 

registrert i fiske fella var fra 40 til 79 cm, og de fleste var mindre enn 65 cm (figur 34). Det ble 

registrert en rømt oppdrettslaks i Vestpollvassdraget, tilsvarende 3,3 % er laks registret i fella. 

I 2011 ble sjøørret registret i fella dagen etter opprigging, og om lag halvparten av registrert sjøørret 

dette året kom opp i løpet av siste halvdel av juli (figur 31). Det fulgte deretter vel to uker med 

tilnærma ingen oppvandring av sjøørret, før en ny oppvandringstopp kom i slutten av august. I 2012 

var fella i drift i nær hele juni før de første sjøørretene ble registrert (figur 30). Hovedoppvandringa 

var sein, og først i midten av august hadde 50 % av sjøørreten vandra opp. Oppvandringa av 

sjøørret avtok ikke før midt i september. Driftsavbruddet i forbindelse med flom må antas å ha 

medført at en del sjøørret har vandra opp uten å bli registret men vi har ikke registreringer som gir 

grunnlag for å beregne en sannsynlig oppvandring under driftsavbruddet. 

I 2011 ble det ikke registrert sjørøye i fiskefella. I 2012 ble til sammen 15 sjørøyer registrert, og alle 

gikk opp i tidsrommet mellom 15. juni og 10. juli (figur 32). Normalt vandrer sjørøye tidlig i 

sesongen, og det skal ikke utelukkes at fiskefella i 2011 ble satt opp for seint til å fange opp 

oppvandringa av sjørøye. 

side 19


Figur 28 Daglig oppvandring av laks (n=32) i Vestpollvassdraget i 2012, og antall registrerte lus (larvestadierrød, 

voksne stadier-blå og modne hunnlus-grønn) gjennom sesongen. Driftsavbrudd er markert med grått. 

Antall fisk 

Figur 29 Daglig oppvandring av laks (n=49) i Vestpollvassdraget i 2011, og antall registrerte lus (larvestadierrød, 


Antall fisk 

20 

16 

12 

8 

4 

0 

60 

48 

36 

24 

12 

0 

1/6 15/6 1/7 15/7 1/8 15/8 1/9 15/9 1/10 

Figur 30 Daglig oppvandring av sjøørret (n=564) i Vestpollvassdraget i 2012, og antall registrerte lus 


med grått. 

Antall fisk 

50 

40 

30 

20 


0 

1/6 15/6 1/7 15/7 1/8 15/8 1/9 15/9 1/10 

1/6 15/6 1/7 15/7 1/8 15/8 1/9 15/9 1/10 

Figur 31 Daglig oppvandring av sjøørret (n=257) i Vestpollvassdraget i 2011, og antall registrerte lus 


side 20


Antall fisk 

Figur 32 Daglig oppvandring av sjørøye (n=15) i Vestpollvassdraget i 2012, og antall registrerte lus 


med grått. 

Figur 33 Kumulativ oppvandring av laks, sjøørret og sjørøye i Vestpollvassdraget i 2012. 

Antall laks 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

Kumulativ 

ooppvandring % 

5 

4 

3 

2 

1 


75 % 

50 % 

25 % 

0 % 

1/6 15/6 1/7 15/7 1/8 15/8 1/9 15/9 1/10 

0 


Lengde (cm) 


200 

160 

120 

80 

40 

0 


Lengde (cm) 

Laks 

Sjøørret 

Sjørøye 

Figur 34 Lengdefordeling av fisk kategorisert som laks, sjøørret og sjørøye i Vestpollvassdraget i 2012. 



8 

6 

4 

2 

0 


Lengde (cm) 

side 21


4.6 Tårstadvassdraget 

Det ble registret 387 laks, 1.481 sjøørret og 2 sjørøyer opp Tårstadvassdraget gjennom sesongen 

2012 (tabell 2). Fiskefella ble drifta sammenhengende i perioden 31. mai til 18. september (tabell 

1). 

I første halvdel av juni ble det kun registrert et fåtall laks i fiskefella (figur 35). Oppvandringa starta 

for fult rundt 20. juni, og allerede rundt 7. juli hadde 50 % av laksen vandra opp i vassdraget (figur 

37). Frem mot 1. august hadde om lag 95 % av laksen vandra opp. Under flomperioden i siste uke 

av juli var fella hele tiden operativ, men det kan ikke utelukkes at noe fisk kan ha hoppet over 

ledeveggene eller oppsamlingsburet når vannstanden var på det høyeste. Siden oppvandringen var 

lav både dagen før og dagen etter flommen anses ikke dette å ha ett omfang som i større grad 

påvirker presisjonen i vår registrering. Laksen i vassdraget hadde lengder mellom 37 og 86 cm 

(figur 38). En del sjøørret (n=14) med lengder mellom 21 og 36 cm ble feilkategorisert som laks. 

Lengdefordelinga av laksen viser at smålaks (


Figur 37 Kumulativ oppvandring av laks og sjøørret i Tårstadvassdraget i 2012. 

Antall laks 

Kumulativ 

oppvandring % 

30 

24 

18 

12 

6 


75 % 

50 % 

25 % 

0 % 

0 


Lengde (cm) 



80 

60 

40 

20 

0 


Lengde (cm) 

Figur 38 Lengdefordeling av fisk kategorisert som laks, sjøørret og sjørøye i Tårstadvassdraget i 2012. 

Registrert total (alle stadier av lus) gjennomsnittlig infeksjonsintensietet var seks lus hos både laksen 

og sjøørreten, og prevalens var 60 og 64 % hos hhv laks og sjøørret (tabell 7). Hos laks varierte 

infeksjonsintensiteten mye gjennom sesongen, men var gjennomgående høyere i siste del av 

sesongen (figur 35). Hos sjøørret var påslaget av larvestadier stabilt og utgjorde mellom 3 og 6 

individer gjennom nesten hele sesongen (figur 36). Infeksjonsintensiteten av eldre stadier var 

generelt lav, men økte utover sesongen. 



Tårstadvassdraget i 2012. 


Gjennomsnittlig infeksjonsintensitet 5,9±0,6 6,0±0,3 1 


Prevalens 63,6 59,5 50 


5 

4 

3 

2 

1 

Laks 

Sjøørret 

0 


Lengde (cm) 

side 23


4.7 Sagvatnvassdraget 

Det ble registret 20 laks og 54 sjøørret opp Sagvatnvassdraget gjennom sesongen 2012 (tabell 2). 

Fiskefella ble etablert 14. juni og sto oppe til 9. oktober, og driftstiden ble styrt av slipp av vann 

gjennom fisketrappa som fella var etablert i (tabell 1). 

Den daglige oppvandinga av laks var lav, og kun i fire dager kom det mer enn en laks per dag (figur 

39). Imidlertid vedvarte oppvandringa helt frem til utgangen av september. De registrerte laksene var 

mellom 42 og 87 cm (figur 42). Det ble påvist to rømte oppdrettslaks, tilsvarende et innslag av rømt 

laks på 10 %. 

Mens den første laksen ble registrert 25. juni ble sjøørret ikke registrert før 13. juli (figur 40). De aller 

fleste sjøørretene kom opp i vassdraget etter 15. august, og 50 % av sjøørretene hadde vandra opp 

først 11. september. Sjøørretene var fra 26 til 60 cm, men fisk mellom 30 og 40 cm dominerte (figur 

42). Det var med andre ord svært få førstegangsvandrere i vassdraget. 

Antall fisk 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

Figur 39 Daglig oppvandring av laks (n=20) i Sagvatnvassdraget i 2012, og antall registrerte lus (larvestadierrød, 


Antall fisk 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

1/6 15/6 1/7 15/7 1/8 15/8 1/9 15/9 1/10 

Figur 40 Daglig oppvandring av laks (n=54) i Sagvatnvassdraget i 2012, og antall registrerte lus (larvestadierrød, 


Kumulativ 



75 % 

50 % 

25 % 

0 % 

1/6 15/6 1/7 15/7 1/8 15/8 1/9 15/9 1/10 

Figur 41 Kumulativ oppvandring av laks og sjøørret i Sagvatnvassdraget i 2012. 

Laks 

Sjøørret 

side 24


Antall laks 

5 

4 

3 

2 

1 

0 


Lengde (cm) 

Figur 42 Lengdefordeling av fisk kategorisert som laks og sjøørret Sagvatnvassdraget i 2012. 

4.8 Fjærevassdraget 

Det ble registret 64 laks, 883 sjøørret og 852 sjørøyer opp Fjærevassdraget gjennom sesongen 

2012 (tabell 2). Fiskefella ble drifta i perioden 4. juni til 30. september, med et driftavbrudd på fem 


I løpet av juni ble det kun registrert to laks i fiskefella, og i løpet av juli hadde 88 % av den registrerte 

laksen vandra opp i vassdraget (figur 43 og 46). Under flommen i slutten av juli var fella ute av drift i 

fem dager, og etter at fella ble satt opp igjen gikk det nesten en måned uten registrert oppvandring 

av laks. Vi har ikke gjenfangster av laks som benyttes til å beregne hvor mye laks som eventuelt 

vandret opp under driftsavbruddet. Laksen var fra 39 til 71 cm, og i tillegg ble 19 sjøørret mellom 21 

og 36 cm feilkategorisert som laks (figur 47). Det ble ikke påvist rømt oppdrettslaks i 

Fjærevassdraget. 

Antall fisk 

15 

12 

9 

6 

3 

0 



8 

6 

4 

2 

0 


Lengde (cm) 

1/6 15/6 1/7 15/7 1/8 15/8 1/9 15/9 1/10 

Figur 43 Daglig oppvandring av laks (n=64 i Fjærevassdraget i 2012, og antall registrerte lus (larvestadier-rød, 


Sjøørret ble registrert i fella umiddelbart etter opprigging (figur 44). Det ble registrert en klar 

oppvandringstopp i første halvdel av juli, og innen 15. juli hadde om lag 70 % av den registrerte 

sjøørreten vandra opp i vassdraget (figur 46). Etter en betydelig oppvandring (n=93 sjøørret) 20. juli 

falt daglig oppvandring til 12 og 2 sjøørret før fella ble ødelagt av flom. Etter fem dager med 

driftsavbrudd ble fella rigget opp på nytt, og den neste uka varierte daglig oppvandring mellom 3 og 

23 sjøørret. Ut fra oppvandringsmønster i dagene før og etter driftsavbruddet vurderes 

oppvandringen av sjøørret under driftsavbruddet å kunne ha utgjort mellom 50 og 100 individer. 

Oppvandringa vedvarte ut gjennom sesongen, og 6 % av den totale oppvandringa kom i løpet av 

september. Sjøørretene var fra 19 til 78 cm, og tre lengdegrupper avtegna seg (figur 47). Relatert til 

15 

12 

9 

6 

3 

0 

Antall lus 

side 25


de to øvre lengdegruppene (28-35 cm og >40 cm) ble det registrert få sjøørret under 28 cm 

(førstegangsvandrere). 

Antall fisk 

Figur 44 Daglig oppvandring av sjøørret (n=883) i Fjærevassdraget i 2012, og antall registrerte lus 


med grått. 

Oppvandringa av sjørøye i vassdraget var konsentrert, og om lag 80 % av sjørøyene vandra opp i 

tidsrommet 10.juni til1. juli (figur 45 og 46). Resterende oppvandring kom i stor grad i løpet den 

første uka av juli, og kun 1 % vandra opp etter 7. juli. I dagene før flommen vandra det kun noen få 

enkeltindivider, og oppvandringa vurderes som avslutta før flommen satte inn. Den siste røya ble 

registrert to dager før flommen. Sjørøyene var fra 20 til 65 cm, men to lengdegrupper på 22-32 cm 

og 34-43 cm dominerte (figur 47). 

Antall fisk 

125 


75 

50 

25 

0 

150 

120 

90 

60 

30 

0 

Figur 45 Daglig oppvandring av sjørøye (n=852) i Fjærevassdraget i 2012, og antall registrerte lus 


med grått. 

Kumulativ 



75 % 

50 % 

25 % 

0 % 

1/6 15/6 1/7 15/7 1/8 15/8 1/9 15/9 1/10 

1/6 15/6 1/7 15/7 1/8 15/8 1/9 15/9 1/10 

Figur 46 Kumulativ oppvandring av laks, sjøørret og sjørøye i Fjærevassdraget i 2012. 

15 

12 

9 

6 

3 

0 

15 

12 

9 

6 

3 

0 

Antall lus 

Antall lus 

LAKS 

Sjøørret 

Sjørøye 

side 26


Antall laks 

5 

4 

3 

2 

1 

0 


Lengde (cm) 

Figur 47 Lengdefordeling av fisk kategorisert som laks, sjøørret og sjørøye i Fjærevassdraget i 2012. 

Registrert total gjennomsnittlig infeksjonsintensitet (av alle stadier av lus) var med 9,2 lus høyest hos 

sjøørret (tabell 9). Hos laks og sjørøye var gjennomsnittet 6 lus. Prevalens varierte fra 32 til 44 %, 

og var høyest hos laks og lavest hos sjørøye. Det ble generelt registrert lave antall av larver på 

fisken i vassdraget, og påslag av voksne lus varierte hos alle artene mye innenfor korte tidsrom 

(figur 43, 44 og 45). 



Fjærevassdraget i 2012. 




Prevalens 43,8 35,3 31,6 

4.9 Laksådalsvassdraget 

Det ble registret 6 laks, 1.548 sjøørret og 374 sjørøyer opp Laksådalvassdraget gjennom sesongen 

2012 (tabell 2). Fiskefella ble drifta sammenhengende i perioden 5. juni til 6. oktober (tabell 1). 

De få laksene som ble registrert i fella i Laksådalvassdraget ble registrert relativt seint, fra 18.juli til 

15. september (figur 48). Laksene var fra 34 til 65 cm (figur 52). Den ene av de seks registrerte 

laksene var en rømt oppdrettslaks. 

Antall fisk 

5 

4 

3 

2 

1 

0 


75 

60 

45 

30 

15 

0 


Lengde (cm) 

1/6 15/6 1/7 15/7 1/8 15/8 1/9 15/9 1/10 

0 


Lengde (cm) 

Figur 48 Daglig oppvandring av laks (n=6) i Laksådalvassdraget i 2012, og antall registrerte lus (larvestadierrød, 



15 

12 

9 

6 

3 

0 


80 

60 

40 

20 

Antall lus 

side 27


De første ørretene ble registrert to dager etter at fella ble satt i drift, men oppvandringa kom ikke 

skikkelig i gang før 15. juni (figur 49). Oppvandringa var relativt sett lav frem til og med første uke av 

juli, og 50 % av bestanden hadde ikke vandra opp før noen dager ut i august (figur 51). 

Oppvandringa avtok noe midtveis i august, men de siste sjøørretene ble registrert så seint som 1. og 

3. oktober. Sjøørretene var mellom 18 og 77 cm, og to lengdegrupper (20-25 cm og 30-37 cm) 

tilsvarende første- og andregangsvandrere skilte seg klart ut i lengdefordelinga (figur 52). 

Antall fisk 

Figur 49 Daglig oppvandring av sjøørret (n=1.584) i Laksådalvassdraget i 2012, og antall registrerte lus 


Sjørøyeoppvandringa starta 10. juni, og de siste sjørøyene ble registrert 16. august (figur 50). Om 

lag 80 % av sjørøyebestanden hadde vandra opp i vassdraget innen 15. juli, og i siste halvdel av juli 

vandret få individer opp (figur 51). I første halvdel av august ble det igjen registrert høyere daglig 

oppvandring. Sjørøyene var fra 20 til 47 cm, og fisk mellom 25 og 35 cm dominerte (figur 52). 

Lengdefordelinga viste ikke et klart skille mellom førstegangsvandrende og flergangsvandrende 

sjørøye. 

Antall fisk 

125 


75 

50 

25 

50 

40 

30 

20 


0 

0 

Figur 50 Daglig oppvandring av sjørøye (n=374) i Laksådalvassdraget i 2012, og antall registrerte lus 


Kumulativ 



75 % 

50 % 

25 % 

0 % 

1/6 15/6 1/7 15/7 1/8 15/8 1/9 15/9 1/10 

1/6 15/6 1/7 15/7 1/8 15/8 1/9 15/9 1/10 

Figur 51 Kumulativ oppvandring av laks, sjøørret og sjørøye i Laksådalvassdraget i 2012. 

15 

12 

9 

6 

3 

0 

20 

16 

12 

8 

4 

0 

Antall lus 

Antall lus 

Laks 

Sjøørret 

Sjørøye 

side 28


Antall laks 

5 

4 

3 

2 

1 

0 


Lengde (cm) 

Figur 52 Lengdefordeling av laks, sjøørret og sjørøye i Laksådalvassdraget i 2012. 

I Laksådalvassdraget ble det ikke utført fullverdige registreringer av larvestadier av lakselus, men til 

tross for dette må gjennomsnittlig total infeksjonsintensitet på 11,3 lus hos sjøørret betegnes som 

høy (tabell 10). Gjennomsnittlig infeksjonsintensitet var vesentlig lavere hos sjørøya. Prevalens på 

sjøørret var med vel 94 % svært høy, og også hos sjørøye var andelen infiserte individer (prevalens) 

høy. Infeksjonen av voksne stadier var hos sjøørret jevnt høy gjennom hele sesongen, mens antall 

modne holus hadde en topp i slutten av august (figur 49). På sjørøye ble det i liten grad registrert 

modne holus, mens voksen stadier av lus varierte mye fra dag til dag men med like maks/min. utslag 

gjennom sesongen (figur 50). 

4.10 Spildervassdraget 


150 

120 

90 

60 

30 

0 


Lengde (cm) 

Tabell 10 Gjennomsnittlig og median infeksjonsintensitet (totalt antall lus - 


Laksådalvassdraget i 2012. 


Gjennomsnittlig infeksjonsintensitet 8,7 11,3±0,4 4,5±0,5 

Median infeksjonsintensitet 8 10 3 

Prevalens 50 94,3 74,6 

Det ble registret 58 laks, 1.548 sjøørret og 174 sjørøyer opp Spildervassdraget gjennom sesongen 

2012 (tabell 2). Fiskefella ble drifta i perioden 3. juni til 5. september, med et driftavbrudd på til 

sammen 13 dager grunnet flom (tabell 1). I tillegg ble fisk observert å hoppe over ledeveggene 

under to dager med høy vannføring/vannstand rett for driftavbruddet. 

De første laksene ble registrert i fella 10. juni, og frem mot det første driftsavbruddet (22-23. juni) ble 

det daglig registrert kun en til fire laks (figur 53). Oppvandringa var på samme lave nivå også etter 

at fella ble satt i drift og i dagene før og etter det neste driftsavbruddet i månedsskifte juli/august. 

Basert på fangst av laks ovenfor fiskefella gjennom sesongen har oppvandring før fella ble rigget og 

under driftsavbruddene vært betydelig. Ut fra andelene av fettfinneklipt laks (merka i fella) i 

sportsfiskefangstene gjennom sesongen har vi beregna at den totale oppvandringa av trolig var 

mellom 600 og 760 individer. Oppvandringa før opprigging av fella og under det første 

driftsavbruddet har trolig utgjort 60-80 laks, mens oppvandringa under det andre driftsavbruddet kan 

ha utgjort så mye som 450 laks. I tillegg var det to dager der fella var i drift men fisk hadde 

muligheter for å hoppe over ledegjerdene på grunn av den høye vannføringa. De registrerte laksene 

var mellom 39 og 88 cm (figur 57). Blant de 50 skjellprøvene av laks var to rømt oppdrettslaks, noe 

som tilsier at innslaget av rømt laks var 4 %. 

Sjøørret ble registrert i fella dagen etter fella ble satt i drift, men større daglige oppvandringer startet 

ikke før dagen før det første driftsavbruddet (figur 54). Basert på fangstene dagen før og fem dager 


50 

40 

30 

20 


0 


Lengde (cm) 

side 29


etter første driftsavbrudd kan det ikke utelukkes at 60-150 sjøørret gikk opp under driftsavbruddet. 

Frem mot det neste driftsavbruddet i månedsskifte juli/august var daglig antall oppvandrende 

sjøørret generelt høy, men var trolig begynt å avta noe når fella ble tatt av flom for andre gang. 

Under dette driftsavbruddet er det sannsynlig at daglig oppvandring utgjorde 10-40 sjøørret, og at 

dermed 100-400 sjøørret kan ha gått opp under driftsavbruddet. Total oppvandring kan derfor ha 

utgjort 1.700-2.100 sjøørret. De registrerte sjøørretene var mellom 19 og 73 cm, og lengdefordelinga 

viste at første- og andregangsvandrere var hhv. 20-27 cm og 28-35 cm (figur 57). Gitt at sjøørret 

som vandra opp under driftsavbruddene hadde samme lengdefordeling som den registrerte 

sjøørreten var det svært lite førstegangsvandrere i sjøørretbestanden i 2012. 

Antall fisk 

15 

12 

9 

6 

3 

0 

1/6 15/6 1/7 15/7 1/8 15/8 1/9 15/9 1/10 

Figur 53 Daglig oppvandring av laks (n=58) i Spildervassdraget i 2012, og antall registrerte lus (larvestadierrød, 


Antall fisk 

0 

1/6 15/6 1/7 15/7 1/8 15/8 1/9 15/9 1/10 

Figur 54 Daglig oppvandring av sjøørret (n=1.548) i Spildervassdraget i 2012, og antall registrerte lus 


med grått. 

Antall fisk 

200 

160 

120 

80 

40 

75 

60 

45 

30 

15 

0 

1/6 15/6 1/7 15/7 1/8 15/8 1/9 15/9 1/10 

Figur 55 Daglig oppvandring av sjørøye (n=174) i Spildervassdraget i 2012, og antall registrerte lus 


med grått. 

15 

12 

9 

6 

3 

0 

15 

12 

9 

6 

3 

0 

15 

12 

9 

6 

3 

0 

Antall lus 

Antall lus 

Antall lus 

side 30


Sjørøye ble registret i fella første driftsdøgnet, men det var først etter 15. juni at oppvandringa kan 

sies å starte opp (figur 55). Vandringa rett før og rett etter det første driftsavbruddet var relativt lav, 

og det er ikke vurdert som sannsynlig at oppvandringa under driftsavbuddet utgjorde mer enn 10-15 

sjørøyer. Hovedoppvandringa av sjørøye kom i løpet av slutten av juni og e første dagene av juli, og 

innen 1. juli hadde trolig nær 75 % av sjørøyene vandra opp i vassdraget (figur 56). I store deler av 

juli var daglig oppvandring lav, og kun i to dager oversteg daglig oppvandring 5 individer. Vi anser 

sjørøyevandringa i stor grad å ha vært over når det andre driftsavbruddet intrådte, og i løpet av 

august vandra det opp kun fire sjørøyer. Driftsavbruddene anses derfor i liten grad å ha påvirka 

registreringa av sjørøyeoppvandringa. De registrerte sjørøyene var mellom 20 og 49 cm, og individer 

mellom 30 og 35 cm dominerte (figur 57). Det var trolig lite førstegangsvandrende sjørøye i 

Spildervassdraget i 2012. 

Kumulativ 



75 % 

50 % 

25 % 

0 % 

Figur 56 Kumulativ oppvandring av laks, sjøørret og sjørøye i Spildervassdraget i 2012. 

Antall laks 

5 

4 

3 

2 

1 

0 



75 

60 

45 

30 

15 

0 


Lengde (cm) 

Lengde (cm) 

Figur 57 Lengdefordeling av laks, sjøørret og sjørøye i Spilderassdraget i 2012. 

Den gjennomsnittlige totale infeksjonsintenisteten av lakselus var høy hos laks (14,5 lus) men også 

sjøørret (7,6 lus) var betydelig infisert (tabell 11). Sjørøyene hadde noe lavere intensitet. Prevalens 

var imidlertid høy hos alle tre artene (74-88 %). Antall lus varierte mye innenfor korter tidsrom, og det 

var ingen klar sesongmessig trend (figur 53-55). 



Spildervassdraget i 2012. 




Prevalens 74,1 78,4 87,9 


30 

24 

18 

12 

6 

Laks 

Sjøørret 

Sjørøye 

0 


Lengde (cm) 

side 31


4.11 Sausvassdraget 

Det ble registret 24 laks og 99 sjøørret opp Sausvassdraget gjennom sesongen 2012 (tabell 2). 

Fiskefella ble drifta sammenhengende i perioden 11. juni til 26. oktober (tabell 1). I 2011 ble fella 

drifta i perioden 9. august til 8. oktober, og det ble registrert 79 laks og 689 sjøørret. 

I 2012 ble det ikke registrert laks i fiskefella før vel en uke etter etablering, og det ble kun gjort 

daglige registreringer av enkeltindivider med unntak for tre dager i første halvdel av august ( figur 

58). Den siste laksen ble registrert 11. september. I 2011 var oppvandringa av laks trolig langt 

høyere, tatt i betraktning at det gikk opp vel tre ganger så mye laks som i 2012 selv om fella var i 

drfit kun etter 8. august og om lag halvparten av de registrerte laksene ble registrert over seks dager 

rundt 15. august (figur 62). Det ble også registrert oppvandring gjennom hele september, og siste 

laksene ble registret 28. august. I 2012 var de registrerte laksene mellom 37 og 89 cm, og laks 

mellom 50 og 60 cm dominerte (figur 63). Det ble ikke registrert rømt oppdrettslaks i fiskefella. 

Figur 58 Daglig oppvandring av laks (n=24) i Sausvassdraget i 2012, og antall registrerte lus (larvestadier-rød, 


Antall fisk 

15 

12 

9 

6 

3 

0 

1/6 15/6 1/7 15/7 1/8 15/8 

1/9 15/9 1/10 

Figur 59 Daglig oppvandring av laks (n=84) i Sausvassdraget i 2011, og antall registrerte lus (larvestadier-rød, 


Sjøørret ble i 2012 registret i fella først ei uke etter etablering (figur 60). Oppvandringa var 

konsentrert til slutten av juni og juli, og oppvandring etter 1. august utgjorde om lag 25 % av den 

totale oppvandringa (figur 62). I 2011 varierte oppvandringa noe, med flere dager med god 

oppvandring fulgt av dager uten registret oppvandring (figur 61). Oppvandringa etter 1. august i 

2011 vurderes som høy, og indikerer enten sein oppvandring dette året eller at sjøørretoppvandringa 

i 2011 var langt høyere enn de nær 700 registrerte individene. De registrerte sjøørretene i 2012 var 

mellom 23 og 79 cm, men fisk i størrelsen 34-42 cm dominerte (figur 63). Det ble registret svært lite 

sjøørret med lengder tilsvarende førstegangsvandrere. 

side 32


Figur 60 Daglig oppvandring av sjøørret (n=99) i Sausvassdraget i 2012, og antall registrerte lus (larvestadierrød, 


Antall fisk 

125 


75 

50 

25 

0 

Figur 61 Daglig oppvandring av sjøørret (n=686) i Sausvassdraget i 2011, og antall registrerte lus 


Kumulativ 

ooppvandring (%) 

Figur 62 Kumulativ oppvandring av laks og sjøørret i Sausvassdraget i 2012. 

Antall laks 

5 

4 

3 

2 

1 


75 % 

50 % 

25 % 

0 % 

1/6 15/6 1/7 15/7 1/8 15/8 1/9 15/9 1/10 

0 


Lengde (cm) 


Figur 63 Lengdefordeling av laks og sjøørret Sausvassdraget i 2012. 


8 

6 

4 

2 

0 


Lengde (cm) 

Laks 

Sjøørret 

side 33


Det ble registrert svært høy infeksjonsintensitet hos spesielt sjøørreten, men prevalens var relativt 

sett lav i forhold til intensiteten (tabell 12). Prevalens var relativt lik for laks og sjøørret, mens 

infiserte sjøørret hadde nær dobbelt så høy lusebelastning som laksen. 



Sausvassdraget i 2012. 


Gjennomsnittlig infeksjonsintensitet 28,4±20,9 56,8±2,3 

Median infeksjonsintensitet 31 41 

Prevalens 29,2 22,2 

side 34


5 Diskusjon 

5.1 Samla vurdering 

Ved overvåking av oppvandring av anadrom laksefisk ved bruk av fiskefeller ble det registrert 904 

laks. Det ble tatt skjellprøver av de fleste laksene, og analysene viste at rømt oppdrettslaks utgjorde 

kun 1,33 % av et totalt skjellmateriale på 749 prøver. Det ble med andre ord registrert 10 rømte 

oppdrettslaks i løpet av en overvåkingsperiode fra månedsskifte mai/juni til månedsskifte 

september/oktober. Om de tre vassdragene med lavest oppvandring av laks (færre enn 25 laks) 

utelates ble det kun registrert 0,9 % oppdrettslaks. I vassdragene med påvisning av rømt 

oppdrettslaks tilsa det prosentmessige innslaget at effektene kan klassifiseres til ingen eller liten 

effekt i tre vassdrag, til moderat i ett og til stor effekt i to (kategorisering ihht til kvalitetsnorm for laks - 

Anon 2011). De to vassdragene der innslaget av oppdrettsfisk kan kategoriseres til stor effekt ble det 

registrert færre enn 25 oppvandrende laks. De fleste rømte oppdrettslaksene ble registret i løpet av 

juli og første halvdel av august. Det ble ikke registrert rømt oppdrettslaks før 3. juli, mens 

oppvandringa av villaks starta en måned tidligere. Hovedoppvandringa av villaks var i perioden 20. 

juni til 20 juli, og innenfor denne perioden vandra halvparten ev de registrerte rømte 

oppdrettslaksene. 

I sportsfiskefangstene av laks har innslaget av rømt oppdrettslaks ligget på nivået 6-9 % gjennom de 

siste 10 årene, mens målt ut fra høstfisk(overvåkingsfiske) har nivået ligget på 11-18 % (Anon 2012). 

Skjellmateriale fra sjølaksefiske viser store variasjoner i innslag av rømt oppdrettslaks i fangstene, 

og varierer fra under 5 % til rundt 50 % avhengig av årstall og område. Undersøkelser av et høyt 

antall prøver fra sjølaksefiske i Nordland gjennom prosjektet Kolarctic Arctic salmon viste i at 

innslaget av oppdrettslaks i 2011 og 2012 var hhv. 27,2 og 20,2 % (Svenning pers.medd.). Samme 

undersøkelse viste også at gjennomsnittsvekta for de rømte oppdrettslaksene var ca. 5,5 kilo. 

Når vår undersøkelse viser tall for innslag av oppdrettslaks som ligger langt under øvrige 

overvåkingsdata kan dette forklares av to ulike forhold. Det ene er knytta til grunnlaget for beregning 

av innslag av laks i sportsfiskefangster og i overvåkingsfiske, og det andre er knytta til 

vassdragstyper. Sammenligna med sportsfiskefangster og fangster fra overvåkingsfiske på høsten 

gir våre registreringer tall for totalbestanden av laks i elva, der hverken oppvandringstidspunkt eller 

mulig ulik fangbarhet på vill og rømt laks påvirker resultatet. Det forutsettes i dag at oppdrettslaks 

vandrer seinere opp i vassdragene enn vill-laksen, en forutsetning som i hovedsak baseres på at 

skjellanalyser opp gjennom årene har vist høyere andel rømt laks i overvåkingsfiske på høsten enn 

under sportsfiske om sommeren (Gausen & Moen 1991, Crozier 1998, Fiske et al. 2001, Hansen et 

al. 2007). Undersøkelser utført av Veterinærinstituttet på et stort skjellmateriale fra 

sportsfiskefangster fra seks elver i Trondheimsfjorden i 2011 viste at innslaget av rømt oppdrettslaks 

varierte fra 1,8 % til 10 % mellom elvene og gjennomsnittet var 3,9 % (Hokseggen et al. 2011). I 

skjellmateriale fra høstfiske (overvåkingsfiske) i 36 elver fra hele landet i 2011 fant NINA at innslaget 

av rømt oppdrettslaks var 12,8 %, og ble kommentert å være på samme nivå som i 2010 (Fiske 

2012). Seinere oppvandringstidspunkt legges i dag til grunn for nær all behandling av 

overvåkingsdata basert på skjellprøver, men Vitenskaplig råd for laksforvaltning har påpekt at det 

mangler god kunnskap (dokumentasjon) om dette forholdet (Anon 2012). Vårt skjellmateriale 

inneholdt for få oppdrettslaks til å kunne belyse problemstillinga rundt oppvandringstidspunkt for vill 

og rømt laks, men i og med at vi har registrert all oppvandrende laks gjennom hele sesongen kan vi 

se bort fra oppvandringstidspunkt som "feilkilde". I tillegg til at det ikke foreligger nok kunnskap om 

oppvandringstidspunkt for vill og rømt laks foreligger det heller ikke kunnskap om fangbarheten hos 

vill-laks og oppdrettslaks er lik. Imidlertid legges lik fangbarhet til grunn for vurderinger knytta til 

innslag av rømt oppdrettslaks (jfr Anon 2012). Siden vi har fanga all laks som vandrer opp i elva vil 

heller ikke eventuell ulik fangbarhet ha betydning for utfallet av resultatene, og vi anser derfor at 

forhold knytta til overvåkings-/samplingmetodikk kan ses bort fra som forklaring til at våre funn 

avviker fra hovedfunn i de fleste øvrige undersøkelser av innslag av rømt laks. 

De aller fleste vassdragene som har inngått i vår undersøkelse må betegnes som små vassdrag i og 

med at halvparten av vassdragene har nedbørsfelt mindre enn 25 km 2 , og kun tre vassdrag har 

nedbørsfelt større enn 50 km 2 . Dette innebærer at de fleste vassdragene har typiske smålaks- 

side 35


bestander. Som nevnt ovenfor viser undersøkelsene fra sjølaksefiske i Nord-Norge at 

gjennomsnittsvekta på oppdrettslaksene som fanges på tur inn mot elvene er over 5 kilo (Svenning 

pers.medd). Oppdrettslaks som ankommer fjordene og elvene var med andre ord i hovedsak på 

størrelse med vill mellomlaks. Undersøkelser fra flere store vassdrag (mellomlaks-/storlakselver) i 

Trondheimsfjorden i 2011 viste at andelene av oppdrettslaks var 3,9 % (Hokseggen et al. 2011). 

Liknende er også vist i Saltdalselva (0,6-6,4% i årene 2008-2012) og Beiarelva (2,9-10% i årene 

2008-2012) (Jensen et al. 2013). Disse undersøkelsene er imidlertid alle basert på 

sportsfiskefangster, og en direkte sammenligning mot våre tall kan bli noe misvisende. En forklaring 

på at vi fant lite rømt oppdrettslaks kan være at oppdrettslaksen er for stor til flere av de undersøkte 

vassdragene, og at den på grunn av størrelsen søker mot vassdrag med større vannføring. Våre 

påviste lave andeler av rømt oppdrettslaks bør trolig kunne anses som en indikasjon på at rømt 

oppdrettslaks er et mindre problem i små vassdrag enn i store vassdrag. 

Registreringene av lakselus viste at sjøørreten generelt var hyppigere infisert enn både laks og 

spesielt sjørøye gjennom hele sesongen. Trenden var mest synlig for prevalens av larvestadier. 

Mens prevalensen gjenomgående var høyest hos sjøørret hadde laksen ofte høyest 

infeksjonsintensitet. Imidlertid avviker resultatene fra de enkelte vassdragene fra det sammenslåtte 

totalmaterialet, og samtidig endres trenden noe også om samla lusepåslag (alle stadier) legges til 

grunn. Geografisk relaterte forskjeller påvirker dermed trolig trendene som fremkommer av det 

sammenslåtte materialet for alle ti undersøkte vassdrag. Det generelle bildet av at sjøørreten 

generelt har høyere prevalens og høyere infeksjonsintensitet enn sjørøye står imidlertid ved lag, 

mens forholdet mellom sjøørret og laks blir en del endra om resultater samles eller behandles 

vassdragsvis. Når vi finner at sjøørret og laks er tyngre infisert enn sjørøye gir det en indikasjon på 

at både oppholdstid i sjøen og vandringsmønster har betydning for påslagene av lakselus. Røye er 

generelt kortere tid i sjøen, og vandrer i stor grad opp i vassdragene innen midten av juli. Sjørøye 

antas også generelt å vandre kortere enn sjøørreten. Den viktigste forklaringsmekanismen for 

forskjellene mellom sjøørret og sjørøye er trolig oppholdstiden i sjøen. 

Generelt kan infeksjonsintensitet, målt både fra totalmaterialet og de vassdragsvise datasettene, 

anses som relativt lav. Prevalens var derimot relativt høy. Våre registreringer er gjennomført på fisk 

som har vandra opp i ferskvann, og oppholdstiden før fellefangst er ikke kjent selv om fellene med 

unntak for tre har stått mindre enn 200 m fra sjøen. Det må derfor forventes at noe tap av lus har 

skjedd før registrering i fiskefella, og verdiene er derfor ikke direkte sammenlignbare med tall fra 

luseregistrering i sjøen. 

Den nasjonale luseovervåkinga langs norskekysten i 2012 hadde tre overvåkingslokaliteter som lå 

nært inntil flere av fellevassdragene (Bjørn et al. 2012). Luseovervåkingslokaliteten Vikbotten i 

Vesterålen ligger midt mellom Straumevassdraget og Fiskfjordvassdraget (2-2,5 mil fra hvert av 

vassdragene). Her viste fangstene i sjøen at prevalensen i juni var 94 % og 92 % i august, og 

gjennomsnittlig intensitet var 38 lus i juni og 51 lus i august. Våre registreringer av prevalens i 

Fiskfjordvassdraget og Straumevassdraget lå dermed 20-40 % lavere enn sjø-registreringene, og 

antall lus var mellom 80 og 90 % lavere enn i sjøen. Luseovervåkingslokaliteten i Sørfold 

(Sagfjorden) ligger 2 mil fra Fjærevassdraget, og her var prevalensen i juni og august hhv. 75 % og 

96 %, og gjennomsnittlig intensitet var hhv. 7 og 21 lus. I Fjærevassdraget var gjennomsnittlig 

prevalens for hele sesongen mellom 30 og 45 % for alle tre artene, og intensiteten var mellom 6 og 9 

lus. Intensiteten var dermed relativt sammenfallende mellom registreringene i elva og i sjøen, men 

prevalensen var om lag halvert i elva i forhold til i sjøen. De siste luseovervåkingslokalitetene i 

Nordland lå i Velfjorden og Sausvassdraget ligger om lag 1 mil fra begge overvåkingslokalitetene. 

På disse lokalitetene var prevalensen i juni og slutten av juli hhv. 60-70% og 100%, mens 

intensiteten var hhv. 5-6 lus og 19-20 lus. I Sausvassdraget var gjennomsnittlig prevalens gjennom 

sesongen 22-29 % og intensiteten 28-57 lus. 

Dette viser at det er relativt store avvik mellom registreringene utført i vassdragene og på de 

nærliggende overvåkingslokalitetene for lakselus. Det generelle bildet er at det registreres både 

lavere prevalens og lavere antall lus i elvene enn ute i sjøen. Et lavere gjennomsnittstall for antall lus 

er langt på vei å forvente i og med at fisk fanga i fellene har stått i ferskvann (og brakkvann) en 

side 36


ukjent periode i forkant av registrering i fellene. Selv om fisk skulle ha mistet all lus før den ble fanga 

i fella vil allikevel fisken ha synlige merker av luseangrepet (lusebitt). Selv om vi justerer våre 

observerte prevalenser, basert på fisk uten lus men med lusebitt, blir forskjellen mellom prevalens 

registrert i elvene og registreringer i sjøen stor. Lavere antall lus og lavere prevalens kan utover tap 

av lus under ferskvannsopphold forklares av at den mest infiserte fisken etter hvert dør som følge av 

luseplagene. Imidlertid bør heller ikke forhold knytta til overvåkingsmetodikk i sjøen utelukkes å 

påvirke resultatene som fremkommer av registreringene. Adferdsforskjeller mellom ”frisk” fisk uten 

lus eller med lite lus og tungt infisert fisk kan tenkes å påvirke fangbarheten av fiskene, og gi en 

overrepresentasjon av infisert fisk i fangstene. 

Med høyde for tap av lus i forkant av registreringstidspunktet, samt andelen av fisk (sjøørret) der 

intensiteten oversteg 0,1 lus/gram fiskevekt i august, må registrert lusepåslag i elvene anses å ha 

vært middels høy i 2012. I flere av vassdragene ble det registrert relativt uforandra antall lus på 

larvestadier gjennom hele sesongen, noe som indikerer høyt luseantall i sjøen og reinfisering 

gjennom hele sommeren. 

5.2 Vassdragsvise vurderinger 

Generelt gir registreringene i de enkelte vassdragene god informasjon om bestandene av laks, 

sjøørret og sjørøye, men på grunn av en uvanlig kraftig flom i månedsskifte juli august måtte den 

totale oppvandringa beregnes på grunn av driftsavbrudd i fem av vassdragene. Primært hadde 

driftsavbrudd knytta til flommen i juli/august betydning for antall laks og sjøørret som ble registrert i 

fellene. På grunn av at sjørøyeoppvandring i stor grad er over i slutten av juli anses registreringer av 

sjørøye i liten grad å ha blitt påvirka av driftsavbruddene. 

I Alsvågvassdraget viste registreringen at vassdraget har gode bestander av laks og sjørøye, mens 

sjøørretbestanden er relativt liten. Størrelsen på sjørøyebestanden var betydelig større en tidligere 

undersøkelser i vassdraget har antydet. Driftsavbruddet medførte at nær halve laksebestanden trolig 

ikke ble registrert i fiskefella, mens manglende merke-rapportering for sjøørret ikke ga grunnlag for å 

beregne oppvandringa av sjøørret under driftsavbruddet. Vi kan imidlertid ikke utelukke at et 

betydelig antall sjøørret kan ha gått opp elva under flommen. Ser vi til tidligere fiskefaglige 

undersøkelser i vassdraget ble det på 1990-tallet vist at sjøørret utgjorde en relativt stor andel av 

kjønnsmoden fisk fanga under prøvefiske med garn, og det ble antatt at vassdraget hadde en relativt 

stor bestand av sjøørret (Halvorsen xxxx). Samme undersøkelse viste fangst av et fåtall sjørøyer og 

basert på status for røye i innsjøen ble sjørøyebestanden ansett som tynn. Våre funn i 2012 viser av 

vassdraget har en livskraftig sjørøyebestand, som i all hovedsak besto av førstegangsvandrende 

røye. Både sjørøyebestanden og sjøørretbestanden hadde relativt store andeler av 

førstegangsvandrende fisk, og indikerer at rekrutteringa til bestandene var god i 2012. 

I Straumevassdraget viste fiskefella at vassdraget har tynne bestander av både laks og sjøørret. 

Vassdraget var på forhånd fra lokalt hold ansett å ha tidlig oppvandring av fisk, men våre 

registreringer understøttet ikke denne oppfatninga. Både laks og sjøørret vandra primært opp i siste 

halvdel av juli. Det er en ikke ubetydelig vandring av stasjonær ørret mellom innsjøen og 

brakkvannspollen (Sjørisen) utenfor, En del av denne fisken har trolig tidligere blitt tatt for å være 

sjøørret. Laksen i vassdraget er primært smålaks, og om vassdraget i dag skal anses å ha en 

fungerende egen laksestamme må den klart vurderes som trua. Vassdraget er prega av mange 

inngrep og er betydelig påvirka av forurensing (anriking fra landbruket). Trolig er gode gyte- og 

rekrutteringsområder for laks i underskudd i vassdraget idag, selv om undersøkelser i vassdraget 

tidlig på 1990-tallet konkluderte med at potensialet for lakseproduksjon trolig er stort i vassdraget 

(Karlsen & Sæter 1992). Sjøørretbestanden må betegnes som liten i og med at en betydelig andel 

(ca 55 %) av de registrerte fiskene var førstegangsvandrere (umodne). Det synes imidlertid å være 

god balanse i sjøørretbestanden (høyt antall rekrutter), noe som indikerer at selv om bestanden er 

liten er den trolig stabil. 

side 37


I Fiskfjordvassdraget vandra det i 2012 opp minimum 124 laks, 521 sjøørret og 70 sjørøyer. Under 

flommen i slutten av juli var fella ute av drift noen dager, og beregning av oppvandring i denne 

perioden lar seg ikke utføre siden det ikke ble registrert merkeandel på fisk fanga oppstrøms fella 

etter driftsavbruddet. Imidlertid vurderer vi, både på bakgrunn av oppvandring i dagene før og etter 

driftsavbruddet og på at elva blir svært stri under store flommer, at uregistrert oppvandring trolig ikke 

har vært stor i vassdraget. Oppvandringsregistrering med felle ble også gjennomført i vassdraget i 

2008, og da vandra det opp 163 laks, 397 sjøørret og 377 sjørøye (Hanssen, Ø.K. 2012). I 2008 ble 

fella drifta hele sesongen uten driftsavbrudd. Med unntak for sjørøye er registreringene for 2008 og 

2012 relativt like, og underbygger vurderinga om at oppvandringa under driftsavbruddet i 2012 ikke 

var stor. Laksebestanden ble i 2008 omtalt som relativt stor i forhold til tilgjengelige oppvekstarealer 

for laksunger i vassdraget, og registreringa i 2012 anses også basert på dette å ha fanga opp store 

deler av lakseoppvandringa. Oppvandringa av sjøørret var klart større i 2012 enn i 2008 og tilsier 

heller ikke at vi har mista mye sjøørret under flommen. Sjøørretoppvandringa var dominert av 

førstegangsvandrere, og vi anser balansen mellom nyrekruttering til bestanden og total 

bestandsstørrelse som god. Det ble kun registrert 70 oppvandrende sjørøyer i elva i 2012, hvorav 93 

% hadde ytre karakterer som indikerte at fiskene var rømt oppdrettsrøye. Vassdraget har to 

matfiskanlegg for sjørøye i nærområdet, og i 2008 var 43 % av sjørøyene registrert i fella 

oppdrettsfisk. Det var en betydelig reduksjon av vill sjørøye fanga i fella fra 2008 til 2012, men 

bestanden vurderes som liten og derfor relativt ustabil, og vi finner ikke noe uventa i endringa 

mellom årene. 

Ut fra felleregistreringene og registrering av merka fisk på høsten 2012 og felleregistreringene på 

slutten av sesongen 2011, anser vi det som sannsynlig at Vestpollvassdraget har en ut fra 

vassdragets størrelse relativt stor laksebestand (i overkant av 200 laks). Laksebestanden hadde en 

relativt høy andel mellomlaks, og vassdraget har derfor ikke en typisk smålaks-bestand. Vassdraget 

har i tillegg en middels stor bestand av sjøørret. På grunn av noe manglefull registrering av lengder 

på sjøørreten har vi ikke grunnlag for å vurdere bestandsstruktur. Det er dog ikke indikasjoner på at 

rekrutteringa til sjøørretbestanden i vassdraget er dårlig. Det ble fanga noen få sjørøyer i fella men 

vassdraget kan ikke anses å ha en stedegen bestand av sjørøye. 

Tårstadvassdraget har en middels stor laksebestand og ut fra vassdragets størrelse en middels stor 

sjøørretbestand. Flommen i juli medførte at fisk i teorien kunne passere over ledeveggene og buret, 

men erfaringsmessig skal det være relativt høy vannsøyle over ledeveggene før fisk tør svømme 

over. Ut fra oppvandring dagene før og etter flommen og registreringer i fella under flommen har det 

trolig ikke gått mer enn 10-15 laks og færre enn 100 sjøørret forbi fella under flommen. 

Laksebestanden er for en typisk smålaksbestand å regne. Ut fra lengdefordelinga av den registrerte 

sjøørreten var trolig andelen av førstegangsvandrere noe lav i forhold til andre-/flergangsvandrere. 

Registreringer i 2013 vil belyse dette forholdet bedre, og avdekke om rekrutteringa til 

sjøørretbestanden er noe lav. Det ble kun registrert to sjørøyer i fella, og det har heller ikke blitt 

rapportrert om nevneverdige fangster av sjørøye i vassdraget. Vi anser ikke vassdraget for å ha en 

sjørøyebestand i dag. 

Sagvatnvassdraget er et spesielt vassdrag der bestandene av anadrom fisk ikke bare må vandre 

opp gjennom en laksetrapp, men ofte også må vandre ut av vassdraget gjennom laksetrappa. I år 

med lite eller uteblivende overløp over demninga i Rotvatnet vil da utvandringa bestemmes av når 

fisketrappa åpner. Felleregistreringene viste at 20 laks og 54 sjøørret vandra opp trappa. Det ble 

påpekt fra røktere av fella at laks ble observert i trappa uten seinere å bli registret i fella. Plassering 

av fella, ca. 1 m oppstrøms øvre kammer i den nederste trappa, tilsier at fisk som svømmer ut av 

trappa måtte gå inn i fella. Når fellekonstruksjonen i tillegg gjør det lite sannsynlig at fisk som først er 

gått inn kommer ut igjen (spesielt større fisk), vurdere vi det som lite sannsynlig at fella har fått fisk i 

større antall til å ikke vandre opp i vassdraget. I 2009 ble oppvandringa i trappa overvåka med 

videokamera (undervannskamera), og det ble da registrert 119 laks (16,8 % var oppdrettslaks) og 87 

sjøørret. Det var med andre ord langt lavere antall laks registrert i 2012 enn i 2009, mens antall 

sjøørret ikke kan sies å avvike mye mellom årene. Laksene som ble registrert var stor smålaks og 

mellomlaks, mens sjøørretene var dominert av flergangsvandrere (tre eller flere vandringer). Sett i 

side 38


lys av komplisert utvandringsrute for smolt i vassdraget mener vi at resultatene fra 2012 kan indikere 

svak smoltutvandring i alle fall de siste to årene. 

I Fjærevassdraget ble det registrert svært lite laks, på grensa til at vassdraget skal regnes å ha en 

fungerende, egen bestand. Vassdraget har gode bestander av sjøørret og sjørøye, der 

sjøørretbestanden trolig bør korrigeres til å utgjøre opp mot 1000 individer når sannsynlig uregistrert 

oppvandring under driftsavbruddet regnes inn. Registreringa av sjørøyebestanden vurderes ikke å 

ha blitt påvirka nevneverdig av driftsavbruddet (som kom etter at sjørøyevandringa var over). 

Sjørøyebestanden var dominert av førstegangsvandrere, og vurderes å være i god balanse. 

Sjøørretbestanden var derimot dominert av flergangsvandrere, og indikerte dermed enten dårlig 

rekruttering (lite gytefisk eller høy smoltdødelighet etter utvandring i sjøen) eller høy beskatning på 

undermåls fisk. 

I Laksådalsvassdraget ble det registrert kun seks laks i 2012, og vassdraget kan trolig ikke anses å 

ha en fungerende laksebestand. Registreringene i 2012 skiller seg ikke fra vel 10 år gamle 

registreringer, der det ble registrert 17 og 68 laks i hhv. 1999 og 2000 (Hanssen 1999, 2001). 

Vassdraget har imidlertid en stor og stabil sjøørretbestand, som i 2012 (n=1548) var på samme 

størrelse som i 1999 (n=1413) og 2000 (n=1931). Alle årene har andelene av førstegangsvandrere 

vært relativt høy, og bestanden har med andre ord over en lang periode hatt god og stabil 

rekruttering. Registreringa av sjørøye i 2012 indikerer at bestanden kan ha øka noe, i og med at det i 

1999 og 2000 kun ble registrert 130 oppvandrende sjørøyer. 

I Spildervassdraget medførte flommen i slutten av juli, samt en mindre smelteflom i juni, at 

driftsavbrudd påvirka registreringene av fisk betydelig. Basert på andelene av merka fisk i 

sportsfiskefangstene ut gjennom sesongen og antall fisk registrert/merka i fiskefella var den totale 

oppvandringa av laks trolig mellom 500 og 760 individer. I 2010 og 2011 ble det utført 

gytefisktellinger på elvestrekningene i vassdraget, og det ble da observert hhv. 401 og 268 laks 

(Hanssen & Lamberg 2011 a,b). Vi vurderer derfor vår beregning basert på merka fisk i 2012 å ikke 

underestimere oppvandringa av laks. Vassdraget må uansett anses å ha en middels stor 

laksebestand. Vi registrerte om lag 1500 sjøørret i fella, og vurderer at det totale antallet kan justeres 

opp med opp mot 150 individer som følge av driftsavbruddet. Sjøørretbestanden må anses som god, 

og undersøkelser i innsjøene i 1998 konkluderte at ørretbestanden i all hovedsak var sjøvandrende 

(Halvorsen 1999). Sammenligna med drifttellingene viser felleregistreringene at det er sannsynlig at 

en del sjøørret har stått i innsjøene under drivtellingene. Felleregistreringene viste at det var lite 

førstegangsvandrende sjøørret i 2012, noe som både kan være et resultat av svak rekruttering og av 

stor dødelighet for utvandrende smolt i 2012. Vassdraget er tidligere vurdert til å ikke ha en bestand 

av sjørøye (Halvorsen 1999), og i forbindelse med drivtellingene i 2010 og 2011 har det vært 

usikkerhet vedrørende registreringene av moden røye som stasjonær eller anadrom (Hanssen & 

Lamberg 2011 a,b). Felleregistreringene i 2012 viste at det vandra opp 174 sjørøyer, og at 

vassdraget dermed har en tynn sjørøyebestand. 

Sausvassdraget har tidligere hatt betydelige bestander av både laks og sjøørret. I perioden 1996- 

2005 varierte de innrapporterte fangstene i vassdraget mellom 140 og 560 laks (gjennomsnittlig 

325), noe som ut fra normale beskatningsrater kan tilsi at den totale oppvandringa av laks til 

vassdraget i samme tidsrom varierte fra anslagsvis 500 til nær 3000 laks årlig. I 1999 ble 

oppvandringen av laks og sjøørret overvåka med en fiskefelle i nedre del av vassdraget, og gjennom 

merking og gjenfangst ble den totale oppvandringa til vassdraget beregna til 2.700 laks og 

anslagsvis 2.200 sjøørret (Hanssen 2000). I 2001 viste fangster i en fiskefelle øverst i vassdraget (i 

Sauselva) at mer enn 300 laks oppsøkte gyteområdene i Sauselva denne høsten (Hanssen upubl. 

data). Fellefangst i både 1999 og 2001 avdekka i liten grad størrelsen på sjøørretbestanden, siden 

de viktigste områdene for sjøørret ligger nedenfor fellelokalitetene disse årene. Felleregistreringene i 

2011 og 2012 ble storruser rett oppstrøms fossene som drenerer vassdraget ut i sjøen. Det ble i 

2011 registrert 79 laks og 686 sjøørret, mens det i 2012 ble registrert 18 laks og 78 sjøørret. 

Drivtelling av gytefisk i den viktigste gyteelva i vassdraget (Sauselva) viste i 2009 og 2010 til hhv. 31 

og 37 laks. Sett i sammenheng med registreringene i 1999 (beregna 2.700 laks) og 2001 der mer 

enn 300 laks vandra opp i Sauselva må utviklinga anses som foruroligende. Registreringene av 

side 39


sjøørrret i 2012 følger den svært negativt trenden til laksen når det sammenlignes med data fra 1999 

og 2000. Registreringene i 2011, som kun dekte siste del av sesongen, kan imidlertid tilsi at 

sjøørretbestanden frem til og med 2011 ikke hadde kolapset på samme måte som laksebestanden. 

Det vurderes som nødvendig å iverksette undersøkelser som også gir opplysninger om status for 

ungfiskbestandene og om størrelsen på smoltutvandring fra vassdraget for å avdekke sannsynlige 

årsakssammenhenger til de reduserte bestandene av laks og sjøørret i vassdraget. 

side 40


6 Litteratur 

Anon. 2011. Kvalitetsnormer for laks – anbefalinger til system for klassifisering av villaksbestander. 

Temarapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 1, 105 s. 

Anon. 2012. Status for norske laksebestander i 2012. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakse-forvaltning nr 4, 

103 s. 

Bjørn, P-A., Nilsen, R., Llinares, R.M.S., Asplin, L., Boxasen, K.K., Finstad, B., Uglem,I., Berg,M., Kålås, S., 

Barlaup,B. & Vollset, K.W. 2012. Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2012. Sluttrapport 

til Mattilsynet. Rapport fra Havforskningen Nr. 31-2012. 47 sider. 

Crozier, W.W. 1998. Evidence of genetic interaction between escaped farmed salmon and wild Atlantic salmon 

(Salmo salar L.) in a Northern Irish river. Aquaculture 113, 19-29 

Fiske, P. 2012. Rømt oppdrettslaks i prøver fra laksebestandene innsamlet høsten 2011. Notat. Norsk institutt 

for naturforskning. 8 sider. 

Fiske, P., Lund, R.A., Østborg, G.M. and Fløystad, L. 2001. Rømt oppdrettsfisk i sjø- og elvefisket i årene 

1989-2000. NINA oppdragsmelding 704. 26 s. 

Gausen, D. and Moen, V. 1991. Large-scale escapes of farmed Atlantic salmon (Salmo salar) into Norwegian 

rivers threaten natural populations. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 48: 426-428. 

Halvorsen, M. 1999. Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland - Fagrapport 1998. Fylkesmannen i Nordland, 

Miljøvernavdelingen. Rapport nr 1-1999. 93 sider. 

Hanssen, Ø.K. 1999. Oppvandring av sjøvandrende laksfisk i Laksådalsvassdraget, Gildeskål kommune. 

Nordnorske ferskvannsbiologer- med registrering av lakslus. Rapport 1999-02. 15 sider. 

Hanssen, Ø.K. 2001. Oppvandring av sjøvandrende laksfisk i Laksådalsvassdraget, Gildeskål kommune. 

Nordnorske ferskvannsbiologer-med registrering av lakselus i 2000. Rapport 2001-06. 13 sider. 

Hanssen, Ø.K. 2012. Fiskefaglig aktivitet i 2007-2011. Prosjekt Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland. 

Prosjektrapport. 136 sider. 

Hanssen, Ø.K. & Lamberg, A. 2011a. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland i 2010. 

Ferskvannsbiologen. Rapport 2011-01. 27 sider. 

Hanssen, Ø.K. & Lamberg, A. 2011b. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland i 2011. 

Ferskvannsbiologen. Rapport 2011-07. 19 sider. 

Hokseggen T., Florø-Larsen B., Mæhlumsveen K., Holthe E., Skår K. 2011. Skjellkontroll for SalMar ASA og 

ERT. Veterinærinstituttets rapportserie 16-2011. 24 sider. 

Jensen, A.J., Hanssen, Ø.K., Hindar, K., Jensås, J.G., Karlsson, S. & Lamberg, A. 2013. Beiarelva og 

Saltdalselva - et prosjekt med fokus på bestandsovervåking av laks og påvirkning fra oppdrettsnæringen. NINA 

Rapport. In prep. 

Karlsen, T. & Søter, L. 1992. Fisk og fiskemuligheter i småvassdrag med anadrom laksefisk. Del 4:Vesterålen. 

Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen. Rapport nr 1-1992. 129 sider. 

Lamberg, A. & Hanssen, Ø.K. 2010. Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 

2009. Vilt & fiskeinfo. LBMS Rapport 01-2010. 13 sider. 

side 41


Vedlegg 

side 42

Oppvandring av anadrom laksefisk i 10 vassdrag i Nordland i ... - FHL

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?