UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — III. Árpádenes middelalderrike 997—1301
nærheten av Volga-Bulgaria. Av dem fikk Julianus vite bl.a. om mongol-tatarenes forestående hærtog most
Vest-Europa. Han skyndte seg deretter hjem med denne nyheten, og nådde Ungarn i desember 1236.
Fra 1228 var det satt i gang en aksjon, ledet av “juniorkongen” Béla, som hadde til formål å tilbakekreve
de jordeiendommene som kong András 2 hadde i løpet av sin tid på tronen skjenket bort, og gjenopprette
dermed de forhold som hadde hersket i Ungarn i Béla 3s tid. Han fikk imidlertid ingen støtte fra kongen, ja,
han motarbeidet sogar sønnen ved å gi erstatninger til dem som har fått inndratt visse donasjoner. Også
storparten av aristokratiet var imot Béla i dette. Til 1231 ebbet derfor aksjonen langsomt ut uten
nevneverdige resultater.
Mest skuffet ble nok kirken, som (også på grunn av andre tidligere krenkelser) i 1232 gikk så langt som å
legge hele Ungarn i interdikt. Paven sendte da en egen legat til Ungarn, Iacobus, og etter lange
forhandlinger ble den såkalte Bereg-overenskomsten undertegnet i august 1233.
I 1233 døde kong András’ annen hustru, dronning Jolanta. Men allerede påfølgende år giftet han seg
igjen, med Beatrix, datteren til markgreven av Este. Den unge dronningen var gravid, da kong András 2
plutselig døde i september 1235. Hun følte seg utrygg i landet og flyktet i begynnelsen av 1236 til Tyskland,
hvor hun snart etter fødte sin sønn István, som senere ble far til den siste ungarske konge av Árpáds hus:
András 3.
Et verdifullt dokument fra András 2s tid er det såkalte Regestrum fra Várad: det inneholder beskrivelse av
389 konkrete rettssaker som berørte ulike samfunnsgrupper og vidt forskjellige rettstilfeller, og kaster derved
et mangesidig og interessant lys over datidens forhold i Ungarn. 11
Føydale oppløsningstendenser
EN HERSKER AV STORT FORMAT: BÉLA 4 (1235—70)
Béla 4, som i oktober 1235 ble kronet til Ungarns nye konge, var sin fars rake motsetning i nesten alt. Han
var Árpád-dynastiets siste store personlighet, en hersker som var sitt ansvar fullt ut bevisst. For sin
uvurderlige innsats etter tatarenes ødeleggelser kalles han gjerne landets annen grunnlegger. Til tross for de
meget urolige tider, klarte han i betydelig grad å heve Ungarns åndelige og materielle kultur og politiske
anseelse.
Som sin første oppgave fant han å måtte gjøre opp med de stormenn som hadde omgitt sin far og
allerede av den grunn måtte regnes som hans (Bélas) motstandere, som f.eks. palatin Dénes; han ble nå
blindet, til advarsel for andre mektige magnater, som aller helst skulle gjort sine store eiendommer om til mer
eller mindre uavhengige delstater. Enkelte av dem ble nå anklaget for utroskap og høyforræderi, fordi det
kom for en dag at de hadde tilbudt landet til keiser Fredrik 2, mot å kunne beholde (eller helst utvide) sine
maktposisjoner. Deres gods ble nå konfiskert. Kongen lot også fjerne alle stoler fra det kongelige råd, unntatt
hans egen tronstol, for å minske de føydale stormenns overmot. Det nye råd kom til å bestå av hans gamle
trofaste tilhengere, som også fikk bekle landets alle viktige høye embeter. 12 Han satte dessuten straks i gang
med en aksjon for å få tilbakeført til kronen flest mulig av sin fars donasjoner. Hans hensikt med dette var å
gjenopprette de eiendomsforhold i landet som hadde hersket i kong Béla 3s tid. Aksjonen som varte til 1239,
gjaldt også gods som kirken hadde fått overtatt. Han ville med dette gjenoppbygge og sogar styrke den
sentrale kongelige makt – også med tanke på den fare som nå truet Ungarn østfra, og som han visste mere
om enn de fleste av hans samtidige: den mongolsk-tatariske invasjon.
Tilbakekrevingen av kongelige eiendomsgaver vakte imidlertid en så stor motstand fra høyadelens og
kirkens side at kongen måtte regne med å komme i konflikt med brorparten av overklassen, om han ikke
modererte aksjonen noe. Han forsøkte derfor å knytte donasjonene til at de begynstigede forpliktet seg som
motydelse til å stille et nærmere definert antall soldater til kongens rådighet hver gang landet ble truet av en
krigsfare. Dette var et riktig skritt i riktig retning, men det kom dessverre alt for sent: for det første var
11 Regestrum Varadiense examinum ferri candentis (...). Red.: J. Karácsonyi–S. Borovszky. Budap. 1903.
12 Tidens kanskje aller viktigste kilde er erkebiskopen av Spalato, magister Rogerius (1201-66), hvis hovedverk
Carmen miserabile ble nedtegnet i årene etter tatarenes herjinger i Ungarn og som bygget på hans egne opplevelser
som kanikk i (Nagy)Várad i tiden før tatarenes anfall og som tatarenes fange i vel halvannet år; det ble bl.a trykt i
Scriptores rerum Hungaricarum tempore ducum regumque stirpis Arpadianae gestarum. I. II. Budap. 1937-38: II.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 88 -