UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — III. Árpádenes middelalderrike 997—1301
Lavadelen var samtidig redd for magnatenes økte maktposisjon, og ville i stedet minske skillet mellom de
høyadelige og servientene. I årene som fulgte etter utstedelsen av Den gylne bulle, fortsatte servientenes
bevegelse på mer lokal plan, i komitatene, hvor den krevde selvstendige lavadelige rettsorganer med egne
dommere. Disse rettsorganer danner selve kimen til de senere så typisk-ungarske adelskomitater som
behersket det politiske liv helt frem til midten av 1800-tallet.
I ryggen bak servientene markerte det nå seg en annen sosial gruppe som besto av iobagiones castri, det
vil si borgenes soldatsamfunn, som hadde enda mindre rettigheter og eiendommer enn lavadelen. Deres
krav hadde imidlertid ikke vunnet frem i denne omgang, ikke minst på grunn av motstand fra nettopp
servientene, hvis adelige privilegier er jo nettopp blitt bekreftet av kongen i bullen.
Den gyldne bulle ble fra 1222 betraktet som en av de viktigste grunnvollene til den (adelige) ungarske
forfatning – på samme måte som Magna Charta danner grunnlaget til den engelske grunnlov. Men de to
henføres egentlig til ulike sosiale forhold, og deres likhet innskrenker seg stort sett til at begge begrenser den
kongelige makt.
Bulla aurea ble i noe utvidet form fornyet i 1231 som et klart tegn på det tiltagende føydale anarki. Denne
gangen var det ikke minst kirken som hadde stått bak kravene.
Ytre og indre problemer i András 2s siste år
I årene som fulgte etter utstedelsen av Den gylne bulle, førte kongen en betydelig mer moderat
donasjonspolitikk enn før. Til tross for dette stammer et av de mest vidtgående privilegiebrev som en
ungarsk konge noen gang hadde utferdiget, nettopp fra denne periode, fra 1224. Det er det såkalte
Andreanum som bekrefter og presiserer rettighetene til Transsylvanias saksiske innvandrerbefolkning.
Andreanum bygger på de rettigheter som sakserne har innehatt helt fra kong Géza 2s tid. Takket være dette
klarte de å bevare sin nasjonale egenart og sitt språk opp til vårt århundre. Oppløsningstendenser og
assimilasjonspress ble denne folkegruppe først utsatt for fra 1920-årene, etterat Transsylvania i Versailles er
blitt overlatt Romania.
Som følge av sine evindelige russiske kriger, førte András 2 ingen aktiv utenrikspolitikk vestover. Som
pavens allierte sto han i opposisjon til den tyske keiser Otto 4, men dette fikk ingen praktiske følger. Også på
Balkan var han tilbakeholden, men ga likevel en forsiktig støtte til Bulgaria. Etter Gertrudis’ død hentet
kongen en ny kone fra det latinske keiserdømmet: Jolanta Courtenay, av den franske Capet-familie. I 1217
fant kongen at tiden endelig var inne til å innfri sitt løfte om å føre et korstog. Det var Venezia som tok på seg
oppgaven å frakte den ungarske hær over sjøen til Palestina. Som betaling fikk bystaten overta den lenge
omdiskuterte ungarske Adriater-festningen Zara (Zadar). Korstoget ble nærmest fullstendig mislykket, og
kongen vendte tilbake til Ungarn allerede i mars 1218.
I Østerrike døde hertug Luitpold i 1230 og ble etterfulgt av sønnen Friedrich 2. Det ble da straks uro ved
grensen: gjentatte østerrikske innfall ble resolutt gjengjeldt av ungarske straffeekspedisjoner. I 1235 ble
Friedrichs tropper jaget helt til Wien, og da kjøpte hertugen fred for penger. I 1226 syntes nok kong András
at “juniorkongen” Béla begynte å bli for husvarm i Dalmatia-Kroatia, som regjerende hertug ble han derfor
forflyttet til Transsylvania, hvor han begynte å vise en meget aktiv interesse for kumanene, hvis
bosetningsområder i syd og øst grenset opp mot Transsylvania. Kumanene begynte i disse årene å bli
betydelig mer medgjørlige, som følge av en dødelig fare, som nå begynte å true dem fra øst: den mongolsktatariske
herskeren Dsjengis Khans hærer klarte i 1220 for første gang å forsere Europas østlige “grense”,
og i 1223 beseiret de ved Asovhavet russernes og kumanernes samlede stryker. Det hjalp lite at volgabulgarerne,
alliert med de østlige ungarerne fra Magna Hungaria (Basjkíria) samme år klarte å slå mongoltatarene:
det veldige krigsmaskineriet var egentlig ikke til å stanse. Kumanerne visste det, og søkte kontakt
over Karpatene. Etterat kong András 2 hadde i 1225 jaget vekk Den tyske ridderorden, er misjonsarbeidet
blant kumanene blitt overtatt av de ungarske dominikanerne, ledet av Paulus Hungarus (Pál Magyarországi),
professor i kirkerett ved universitetet i Bologna, og oppnådde innen kort meget gode resultater. I 1227 fikk
kumanerne sogar sitt eget bispedømme i Milko, og Béla hadde vidtgående planer om å integrere Kumania i
det ungarske rike. Fra 1233 ble hertug Béla også titulert rex Kumaniae, kumanernes konge.
At det eksisterte et ungarsk folk også i Basjkíria, har antagelig vært en levende tradisjon blant ungarerne i
Karpatbekkenet gjennom århundrene. Men dominikanerne, som nådde langt øst med deres misjonsarbeid,
kom nå hjem til Ungarn med helt ferske nyheter om eksistensen av Magna Hungaria. En ekspedisjon,
bestående av fire dominikanermunker, blant dem frater Julianus, ble derfor i 1235 sendt avgårde fra Ungarn
for å søke kontakt med disse fjerne ungarere i øst. Ekspedisjonen fant da dem også ved Volga, et sted i
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 87 -