UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — III. Árpádenes middelalderrike 997—1301
En annen viktig institusjon var kongens kanselli, et slags regjeringskontor som utferdiget dokumenter og
besvarte offisielle skrivelser og henvendelser. Sjef for kontoret var kansleren, opprinnelig identisk med den
geistlige som sto i spissen for det kongelige kapellet. Kanselliets virken kan påvises fra Béla 2s tid (1131-41),
men er kanskje av enda eldre dato; sin faste organisasjonsform fikk det imidlertid av kong Béla 3 (1172-96).
Dets arbeid ble da standardisert med faste normer og prosedyreformer, med enerett for bl.a. å utstede visse
typer dokumenter, og plikt til å oppbevare viktige aktstykker. Kanselliet rådde over den nødvendige
ekspertise og oversikt for effektivt å kunne bistå kongen ved enhver statsakt. – Blant kanselliets notarier
finner vi i disse årene også historieskriveren Anonymus.
KONSOLIDERING UNDER BÉLA 3 (1172—96)
Da kong István 3 døde i 1172, bestemte de ungarske stormennene seg til å velge prins Béla til ny konge.
Det var et lykkelig valg, for Béla ble en betydelig hersker. Under hans myndige og faste styre klarte Ungarn å
hevde seg som jevnbyrdig blant samtidens store føydale monarkier i Europa. Hans Ungarn spilte faktisk den
ledende rolle i tidens Sydøst-Europa. Ved valget av ham unngikk landet dessuten å ble trukket inn i en farlig
krig med Bysants: keiser Manuel var nemlig, i spissen av en stor hær, allerede på vei mot Ungarn for å sikre
landet for sin protegé prins Béla, da de ungarske sendemenn, på sin vei sydover, møtte dem ved Sofia: de
skulle hente Béla hjem... Den unge prinsen, født i 1148, var oppdratt i Konstantinopel, og ble sterkt bundet,
også gjennom familiebånd, til keiser Manuel som med rette ventet av ham en politikk som var i samsvar med
de bysantinske interesser. Av samme grunn ble Béla til en begynnelse møtt med en god del mistenksomhet i
Ungarn, da han i spissen av sin bysantinske livgarde ankom landet. Især var den pavevennlige ungarske
kirke redd for at den gresk-ortodokse kirke skulle gjennom kongen vinne større innpass i Ungarn.
Men kong Béla viste seg å være alt annet enn en håndlanger til Bysants.
Han returnerte snart sin livgarde til Konstantinopel, og ved å støtte seg til István 3s hovedmenn og beste
tilhengere, klarte han i løpet av kort tid å vinne landets tillit og tilslutning. For å mildne og takle kirken,
begynte han å føre en demonstrativt pavevennlig politikk. Han bekreftet også gyldigheten av konkordatet fra
1169, og gikk selv over til den romersk-katolske tro.
Til tross for alt dette fikk han innen kort tid problemer med sin yngre bror Géza, som med sine tilhengere
dannet en farlig opposisjon som grenset til sammensvergelse. Géza ble derfor fengslet i 1174, men han
rømte snart fra fengslet til hertug Henrik 2 Jasomirgott, hvis sønn Liutpold var gift med Gézas (og Bélas)
søster, Ilona. Da Henrik døde i 1177, dro Géza til Sobeslav 2 av Bøhmen, men ble av ham utlevert til kong
Béla og fengslet på ny, denne gangen sammen med Eufrozina: hun foretrakk nemlig Géza fremfor Béla,
sistnevnte hadde jo fra 1163 vokst opp langt borte fra henne, i det fremmede utlandet. Kong Béla klarte
dermed å stabilisere de indre forhold i landet.
I de påfølgende årene innførte han en rekke tidsmessige forvaltningsreformer, utbygget det kongelige
kanselliet, og styrket sentralmakten og dens finansielle grunnlag. (I denne forbindelse er det viktig å nevne
en oppgave over kongens samlede inntekter; denne oppgave er blitt funnet i en kodeks som oppbevares i
Nasjonalbiblioteket i Paris. Ifølge ekspertene er oppgaven fra midten av 1180-årene og ble laget, da Béla
skulle gifte seg med Margit Capet, søsteren til franskekongen Filip 2 August; Margit Capet var enke etter
sønnen til den engelske konge Henrik 2 Plantagenet. Oppgaven viser en årlig inntekt på 166 tusen sølvmark,
samt ytterligere innkomster betalt i naturalier, tilsammen en årlig inntekt på vel 250 tusen sølvmark. 10 Dette
tilsvarer omtrent de inntekter datidens engelske og franske konger hadde.)
De første par årene holdt kong Béla seg borte fra severdige og spektakulære utenrikspolitiske
engasjementer, men han hadde vært med på å forberede forliket av Venezia 1177 som avsluttet den andre
fase av investiturstriden mellom Pavestolen og Det tysk-romerske keiserdømmet. I 1180 døde keiser
Manuel. Allerede få måneder etter okkuperte Bélas ungarske tropper Dalmatia og noe senere også Sirmium
og Nándorfehérvár (Beograd), mens Zara (Zadar) løsrev seg fra Venezia og stilte seg av egen fri vilje under
den ungarske kongens beskyttelse. I Serbia brøt det snart ut opprør mot Bysants, og serberne gjorde felles
front med ungererne: sammen erobret de i 1183 områdene langs Morava, omkring Niš og Sofia.
Nesten samtidig med dette gjorde også bulgarerne, ledet av Asen og Petar, opprør rettet mot Bysants. I
1188 blandet han seg inn i stridighetene mellom de russiske fyrstene, og erobret Halics (Halycz; Lodomeria;
Galicia) og innsatte sønnen András (Endre) som fyrste.
10 Se III.Béla magyar király emlékezete. Budap. 1900: 139-40.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 83 -