UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

Géza 2, 1141—62
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — III. Árpádenes middelalderrike 997—1301
Béla døde i februar 1141 og ble etterfulgt på tronen av sin elleve år gamle sønn Géza 2. Det ble imidlertid
moren Ilona og hennes bror Beloš som kom til å styre landet i hans navn. Og siden de begge var fra Serbia,
orienterte de seg særlig mot syd.
I første omgang måtte de imidlertid kjempe mot tronpretendenten fra Russland, Boris, som fra 1145 sikret
seg støtte også fra keiser Konrad 3, fra den bøhmiske fyrste Vladislav 2 og fra den bayersk-østerrikske
hertug Henrik 2 Jasomirgott. I april 1146 klarte Boris for en kort tid å erobre Pozsony, men allerede i
september samme år rettet Gézas kongelige hær et avgjørende slag mot de tyske hjelpetroppene til Boris. I
1147 dro først keiser Konrads korshær gjennom Ungarn og deretter franskekongen Ludvig 7s korshær. Boris
slo da følge med den siste og håpet på at vel inne i Ungarn skulle han få nok støtte av sine tilhengere i
landet til å kunne fordrive Géza; men han ble grundig skuffet i sine forhåpninger, og slo seg deretter ned i
Bysants. Han ga et velkomment påskudd for keiseren til å blande seg inn i ungarske forhold.
Fra 1143 var det keiser Manuel, sønnen til den ungarske Piroska/Irene, dvs. dattersønnen til kong László
den hellige av Ungarn, som satt på den bysantinske tronen. Han var en sterk personlighet med vidttrekkende
planer om å gjenreise det gamle romerske keiserriket, omfattende de vestlige deler så vel som de østlige. På
Balkan ble han imidlertid konfrontert med Ungarn som da var i ferd med å utbygge sitt hegemoni. I løpet av
de kommende 22 år dro verdensmakten Bysants’ hær ikke mindre enn ti ganger mot Ungarn, men bortsett
fra å erobre noen mindre grenseområder klarte den ikke å rokke ved status quo. I 1146 giftet kong Géza 2
seg med Eufrozina, søsteren til storfyrsten av Kijev, og ble dermed gang på gang involvert i de innbyrdes
stridighetene mellom de ulike russiske fyrstene, noe som ikke tjente noen ungarske interesser. Ungarns
internasjonale stilling i disse årene kan også ellers karakteriseres som meget svak, idet landet er blitt med i
en gruppering som omfattet Pavestolen, Syd-Italias normanner, Frankrike, Serbia og noen russiske fyrster,
mens motfløyen besto av en kraftig bysantinsk-tysk-venetiansk koalisjon.
Men i 1152 ble Konrad 3 etterfulgt på den tyske tronen av Fredrik 1 Barbarossa. Dette medførte en
markert skifte i tysk utenrikspolitikk, idet han tok sikte på å erobre hele Italia. Han kom dermed i
motsetningsforhold til Bysants. Dette var til stor fordel for Ungarn i de kommende årene, da Bysants, etter
Boris’ død i 1152, fremviste to nye og meget aktuelle ungarske tronpretendenter: hertug István og hertug
László, som begge var yngre brødre av kong Géza. Dette førte forbigående til en markert bedring i forholdet
mellom Tyskland og Ungarn slik at Ungarn var sogar blitt villig til å sende hjelpetropper, da Fredrik skulle
erobre Milano i 1158.
Da pave Hadrian 4 døde i 1159, valgte en del av kardinalene Aleksander 3 til ny pave, mens de kardinaler
som støttet keiser Fredrik Barbarossa, samlet seg om motpave Viktor 4 (Octavianus). Kong Géza stilte seg
først avventende til å anerkjenne noen av dem, valget av pave var nemlig ensbetydende med å velge politisk
side. Høsten 1160 bestemte imidlertid både England og Frankrike seg for Aleksander 3. Géza hadde meget
nære vennskapelige-personlige forbindelser med Ludvig 7, og fulgte derfor Frankrike.
Det er betegnende for Ungarns styrke i den tid, at kong Géza kunne trosse keiser Fredrik Barbarossa, og
var heller ikke redd for den knipetangsituasjon landet kunne komme opp i, dersom Tyskland og Bysants skulle
alliere seg. Det hersker imidlertid ikke tvil om at de mange krigene på Balkan og i Russland hadde svekket
Ungarns økonomi en god del, særlig når det gjaldt sentralmaktens posisjon, mens en rekke av magnatene hadde
klart å styrke sin maktbasis.
I sine siste år lot kong Géza mange tusen vallonere og saksere bosette seg i landet. Sakserne fikk da så
store privilegier at deres bosettingsområder, især de i Syd-Transsylvania, i prinsippet hadde indre selvstyre.
Etter Milanos erobring av tyskerne flyttet også mange italienere til Ungarn.
István 3 (1162—72) og hans motkonger
Géza 2 døde i mai 1162 og ble etterfulgt på tronen av sin sønn István 3, Men Bysants hadde nå bestemt
seg for å påtvinge landet sin egen protegé, hertug István, hvis kandidatur er kraftig blitt understøttet av en
stor bysantinsk hær. De ungarske magnatene fant da å måtte bøye seg, men bare til en vis grad, idet de
foretrakk en annen ungarsk hertug fra den bysantinske hoff, nemlig László, som også var en yngre bror til
avdøde kong Géza 2. László ble så kronet til konge i juli, mens István 3 flyktet først til Østerrike og etablerte
seg siden i Pozsony. László 2 døde imidlertid allerede i januar 1163, etter bare et halvt år på tronen, og ble
etterfulgt av en yngre bror, István 4. Han var imidlertid ikke bare upopulær, men også direkte hatet, og hadde
bare, med bysantinsk støtte, kontroll over de sydligste delene av landet, mens de vestlige deler sognet til
István 3 i Pozsony.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 79 -