UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — III. Árpádenes middelalderrike 997—1301
1100-tallet karakteriseres utad ved at Ungarns utenrikspolitiske interesse forskjøv seg i sydlig og østlig
retning. Især blir forholdet til Bysants en bestemmende faktor. De bysantinske keisere forsøker til stadighet å
vinne innpass og innflytelse i Ungarn ved å støtte rivaliserende tronpretendenter. Innad fortsatte nemlig
stridighetene omkring retten til kronen i minst like stor grad som de hadde gjort det i de første fire årtiene
etter István den helliges død. Det viste seg dessuten at den alt for unge István 2 var en meget krigersk,
eventyrlysten og sta konge som hadde det svært lett uten betenkeligheter å kaste seg inn i dumdristige og
meningsløse militære aksjoner.
Som følge av Dalmatias erobring, som i første rekke berørte Venezia og Bysants, kom Ungarn etter hvert
opp i en situasjon som enklest kan betegnes som en utenrikspolitisk isolasjon. Bysants fikk nemlig støtte for
sitt syn fra Tyskland og dermed også fra dets vasall Bøhmen. Venezia klarte derfor i løpet av 1116 å
gjenerobre hele den dalmatiske kyst.
István giftet seg da med datteren til pavens andre nære allierte, den normanniske hertugen av Capua,
Robert; dette resulterte imidletid ikke i mindre isolasjon av landet. I øst ble landet viklet inn i stridighetene
mellom de ulike russiske fyrstene angående retten til Kijev-tronen, men heller ikke denne innblanding
forbedret Ungarns stilling, like lite som diverse innfall i Bøhmen, Polen og Østerrike.
Det var tvertom nettopp disse fiaskoer som fikk hertug Álmos til å prøve seg igjen for å få overta makten.
Da dette kom for en dag, valgte Álmos å flykte til Bysants, der han ble godt mottatt av keiser Johannes 2
Komnenos som jo var gift med Piroska (Irene), László den helliges datter. Dette førte til konfrontasjon
mellom Ungarn og Bysants. I 1127 krysset ungarske styrker Donau, og (gjen)erobret Beograd, Niš og
Sardike (Sofia). Selvom Álmos døde alt i 1127, fortsatte kamphandlingene med vekslende hell frem til 1129,
da de sluttet fred uten at noen av partene hadde vunnet noe som helst ved krigen.
Etter Álmos’ død fikk István 2 i 1130 problemer med en ny tronpretendent: comes Bors (etter enkeltes
mening identisk med Boris, sønnen til Euphemia, kong Kálmáns utro hustru fra Susdal) som ble forvist til
Bysants. Men samtidig ble det også klart at det var maktpåliggende for kongen å ordne tronfølgeproblemet,
ikke minst på grunn av sin sviktende helse. Han hadde tidligere utsett sin søsters sønn Saul til tronarving,
men han ombestemte seg nå av ukjent grunn til fordel for den blinde hertug Béla, sønnen til den opprørske
Álmos; han lot deretter Béla hentes fra klosteret i Pécsvárad, og ordnet med et giftermål mellom Béla og
Ilona; sistnevnte var datteren til den serbiske høvdingen Uroš 1. Serberne så nå i Ungarn en alliert i deres
kamp mot den bysantinske undertrykkelse. Samarbeid mellom serbiske og ungarske styrker forekom fra nå
av stadig oftere.
István 2s siste tid var preget av et overdrevent vennskap med og en oppsiktvekkende hengivenhet overfor
noen petsjenegerstammer som fikk bosette seg i Ungarn. De omga ham alltid og overalt, og ble nærmest
oppfattet som en livgarde. Dette var samtidig et tegn på hvor isolert kong István 2 er blitt ikke bare fra de
ungarske magnatene, men også fra hele sitt folk. Han døde i mars 1131.
Béla 2 den blinde, 1131—41
Istváns utpekte tronarving Béla ble kronet i april 1131. Det skal påpekes at fra nå av og frem til 1301 da
Árpádenes dynasti døde ut, gjaldt alltid primogenitura-prinsippet ved tronfølgen, selvom bysantinske keisere
fra tid til annen fortsatt understøttet ulike ungarske tronpretendenter.
Noe av det første den 23 år gamle kongen gjorde var å kalle sammen en riksforsamling til Arad for å
stabilisere sin stilling innad. Dronning Ilona og hennes tilhengere benyttet seg av anledningen til å ta hevn
overfor dem som i sin tid hadde vært med på å blinde hennes mann Béla og hans far hertug Álmos. Vel 68
av magnatene falt da som offer for denne “utrenskningen” som imidlertid bidro sterkt til å stramme opp i
landet. Dette var da også høyst påkrevet: sommeren 1132 kom tronpretendenten Boris til syne i Nord-
Ungarn, støttet av polske og russiske tropper. Slaget endte imidlertid med Bélas seier.
Etter å ha ordnet opp innad, vendte kong Bélas interesse seg mot Balkan, hvor han begynte å føre en
aktiv utenrikspolitikk, motivert til det delvis også av sin serbiske hustru Ilona. I 1136 gjenerobret han
størsteparten av Dalmatia fra Venezia, og i 1138 utvidet han de tidligere ungarske besittelser på Balkan ved
å besette Rama og Bosnia. Han fikk dessuten opprettet et meget vennskapelig forhold til Bøhmens hertug
Sobeslav 1, og forbedret forbindelsene til Tyskland betraktelig. Blant annet ble hans datter Zsófia (Sofia)
forlovet med sønnen til keiser Konrad 3, Henrik.
Men også han fant det påkrevet å blande seg inn i stridighetene mellom de russiske fyrstene. Han støttet
storfyrsten av Kijev, Jaropolk, som var bror til Euphemia, hustruen, som kong Kálmán i sin tid hadde jaget fra
Ungarn for utroskap. Hun var attpåtil mor til tronpretendenten Bors/Boris...
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 78 -