UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — III. Árpádenes middelalderrike 997—1301
til kristendommen, men da de på de fleste steder møtte uvilje, sogar motstand fra jødenes side, gikk de over
til å drepe og plyndre dem. De fleste av jødene som var bosatt i Metz, Trier, Köln og Mainz ble nærmest
utryddet eller tvunget til å flykte – mange av dem fant seg et nytt hjemland i Ungarn. Gottschalks folk
fortsatte med sine herjinger også på ungarsk jord, til de fullstendig ble slått av ungarerne ved
Székesfehérvár. – Den neste tysk-franske skare ble avvist allerede ved grensen. De beleiret da den
ungarske festningen Moson, men innen kort ble de jaget ut av landet og langt inn i Østerrike. Seieren ble
hilst velkommen og prist i et gledestrålende brev av keiser Henrik 4 som fra første stund var imot hele
korstogsideen, noe som imidlertid egentlig ikke var tilfellet med kong Kálmán.
Korsfarernes hovedstyrke på vel førti tusen mann ble ledet av Gottfred av Bouillon og ankom til Ungarns
vestgrense 20.september 1096. Kong Kálmán sto alt der med en betydelig ungarsk hær. Det ble arrangert et
personlig møte mellom Gottfred og Kálmán, hvor de drøftet betingelsene for en fredelig gjennommarsj i
landet.
Dette ble da også gjennomført uten episoder, men den forsiktige Kálmán fulgte med sin hær korsfarerne
helt til de forlot landet i syd. Vel tre år senere klarte Gottfred å erobre selve Jerusalem som da ble omgjort til
et kristent fyrstedømme. Disse hendingene viser klart at Ungarns konge var mektig nok til å sette seg imot
en tallrik europeisk hær og folkebevegelse. Men han leverte et klart bevis også på sin rettskaffenhet,
verdighet og styrke.
Den opprørske hertug Álmos
Kong Kálmán, allerede av sin samtid kalt Könyves, det vil si den boklaerde, bokkjære (ungarsk könyv
‘bok’), var uten tvil datidens mest dannede hersker. Hans ytre sto imidlertid ikke i noe som helst rimelig
forhold til hans sjelelige storhet: etter sigende skal han ha vært pukkelrygget. Altså det stikk motsatte av det
László, rytterkongen, hadde vært; eller også hans egen bror, Álmos, kongen av Kroatia fra 1091. Álmos var
ergjærrig og tålte derfor dårlig at det ble Kálmán som fikk overta den ungarske trone. Álmos manglet
imidlertid de dyder som er krevet av en statsmann; han var ustadig, eventyrlysten og lett påvirkelig. Som
kroatisk konge forberedte han f.eks. krig mot Venezia og Bysants – uten å rådføre seg på forhånd med den
ungarske konge.
Kálmán fant det derfor best å avsette ham og som erstatning overlate ham Dukatet i Ungarn som
vanligvis ble styrt av tronarvingen. Allerede i 1098 reiste imidlertid Álmos seg mot Kálmán. De to hærer
møttes ved Várkony, men konfrontasjonen endte med forlik. Álmos giftet i 1104 seg med datteren til
storfyrsten av Kijev og forsøkte nå først med tysk, senere med polsk militærhjelp å tilrive seg den ungarske
trone, men også dette opprørsforsøket endte med et forlik.
Som straff mistet han nå Dukatet, økonomisk ble han imidlertid holdt skadesløs ved tildelingen av flere
større gods. For å vise sin oppriktige anger, valfartet Álmos nå til Jerusalem. Etter hjemkomsten fant han
imidlertid situasjonen gunstig for et nytt forsøk. Den nye tyske keiser, Henrik 5, hadde nettopp bestemt seg til
å kalle til live den gamle “Drang nach Osten”-politikk. Han strammet derfor grepet om Bøhmen, skulle
gjenopprette sitt lensherredømme over Polen og eventuelt påtvinge også Ungarn et vasallforhold. Polens
Boleslav og Ungarns Kálmán fant imidlertid hverandre i felles faren og gjorde avtale om gjensidig bistand.
(Boleslavs situasjon var ikke ulik Kálmáns, idet også han hadde med en rivaliserende halvbror å stride
med, Zbigniew.)
I 1108 samlet keiser Henrik 5 en stor rikshær med deltagelse av erkebiskopen av Köln, ni biskoper, fire
hertuger og en rekke grever og markgrever, blant dem Otto av Habsburg. I midten av september beleiret de
Pozsony, mens bøhmiske tropper anført av hertug Svatopluk begynte å herje Nordvest-Ungarn. Men
Boleslav av Polen dro straks, i henhold til avtalen med Kálmán, inn i Moravia, og da ble Svatopluk nødt å
trekke sine styrker hjem. Etter en måned brøt også keiserhæren beleiringen av Pozsony og vendte hjem
uten noen som helst resultat. Straks etterpå førte ungarske styrker en straffeekspedisjon mot Moravia. (Noen
år senere tok Svatopluk med sine tsjekkere del i et keiserlig hærtog også mot Polen, der ble imidlertid
Svatopluk myrdet av en av sine soldater.)
I 1113 anstiftet Álmos på ny en sammensvergelse, men nå mistet kong Kálmán tålmodigheten for godt og
lot hertug Álmos og hans sønn Béla blindes. (Det samme hadde Boleslav gjort i Polen like i forveien med sin
vanskelige halvbror Zbigniew!) Samtidig opphørte ordningen med at kronprinsen skulle få styre Dukatet,
mens han ventet på tronen.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 75 -