UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — III. Árpádenes middelalderrike 997—1301
mai 1092 ble holdt i Szabolcs og som var av stor betydning for den ungarske kirke, bar ingen preg av dette
bruddet; det støttet tvert om den reformbevegelse som opprinnelig var utgått fra Cluny, men som ble fullt ut
anerkjent også av Roma-pavene. Reformistenes viktigste krav gjaldt sølibatet.
I løpet av 1092 ledet kumanernes fyrste, Akos, en ny plyndringstokt mot Ungarn, denne gang i nordøst;
han ble imidlertid grundig slått av Lászlós hær som deretter dro over Karpatene for å straffe den russiske
fyrste, Vasilko, som skal ha oppmuntret kumanene til angrepet.
Også i 1093 ble László innblandet i krigshandlinger: hertug Wladyslaw Herman av Polen (1079-1102) ble
da truet av et opprør. Lászlós beleiring av Kraków førte imidlertid til et forlik mellom hertugen (som var gift
med Judit, den tidligere hustru til den forhenværende ungarske konge Salamon) og opprørerne.
I sine siste år var kong László opptatt av tanken på å delta i det første korstoget 1096-99 som var planlagt
av pave Urban 2 og som skulle ledes av Gottfred av Bouillon. Lászlós overveielser tyder på et forbedret
forhold til Pavestolen. Han døde imidlertid uventet sommeren 1095, fire måneder før paven offisielt kunne
kunngjøre korstoget.
Like før sin død lot kong László hente sin nevø, Kálmán, hjem fra Polen for å overlate ham den ungarske
trone. Kálmán som fra 1080-årene hadde virket som biskopen av Várad, hadde en tid tidligere rømt til Polen
som en direkte følge av Lászlós brudd med pave Urban 2. Ved hans hjemkallelse innrømmet nå László
åpent sin feiltagelse – et ytterligere og klart tegn på hans reviderte holdning til Roma.
László den hellige var en av Ungarns betydeligste herskere. Etter urolige årtiers virvar ble István den
helliges ungarske stat i Lászlós regjeringstid igjen stabilisert innad som utad. Han regnes som grunnleggeren
av Det ungarske middelalderrike. Hans liv er skildret av en geistlig fra Várad, der kongen ligger begravet, i
verket Vita S.Ladislai regis; det ble skrevet i forbindelse med Lászlós kanonisering i 1192. Det foreligger i en
kort (Legenda minor) og en lang versjon (Legenda maior). Den forestiller László som den idéelle konge,
rettferdig, from, men også modig og bestemt, hvis skikkelse er omgitt av sagn og legender, elementer av
folkeeventyr og heltediktning. Det var i hans tid at Ungarn ble forvandlet til den kristne kulturens østligste
bolverk, en karakteristikk som ble holdt levende av tyrkerkrigene frem til 1700-tallet. Den ungarske litteratur
og kunst var gjennom tidene alltid svært opptatt av ham, og skildret ham i romaner og dikt, på et utall av
fresker og malerier, på mynter og som statue. Til de vakreste hører hans herme som oppbevares i
katedralen i Győr; den ble laget av brødrene György og Márton Kolozsvári i slutten av 1300-tallet. Det er
ingen tilfeldighet at hans kult nådde sitt høydepunkt nettopp i Anjoukongenes Ungarn som jo var svært
opptatt av misjons- og erobringsplaner rettet mot det nordlige Balkan og Kumania.
Det første korstog og Ungarn
KÁLMÁN DEN BOKLÆRDE (1095—1116)
Den unge konge har ennå ikke rukket å bli varm i makten før problemer begynte å melde seg fra alle
kanter. Ikke minst utenfra. Han arvet et blomstrende og sterkt land, – noe som virkelig trengtes da herskarer
av korstogsfolk nå begynte å strømme mot Ungarn på sin vei mot Det hellige land. De fleste av dem fulgte
nemlig den gamle pilegrimsvei som er blitt etablert av kong István den hellige og som førte gjennom
Pannonia (Wien, Moson, Győr, Székesfehérvár, Pécs, Nándorfehérvár/Beograd).
Korstogene kom igang på grunn av seldsjukkenes invasjon i Lilleasia som representerte en dødelig fare
for den østlige kristendom. Det var pave Urban 2 som ved kirkemøtet i Clermont november 1095 kunngjorde
det første korstog og anmodet om at flest mulig skulle være med på det. Det ble da også en virkelig
massebevegelse, selvom svært mange av deltakerne hadde alt annet enn fromhet og kristen overbevisning
som beveggrunn: eventyrslyst, kjedsomhet, begjær etter rikdom og skatter, flukt fra føydale forpliktelser, fra
familie, fra sult; en del kriminelle sluttet seg også til det.
Det var altså en temmelig broket skare som i mai 1096 krysset Ungarns vestgrense og begynte å toge
igjennom landet, men det kom bare til få og mindre episoder. Det gikk mye verre med den neste skare som
til slutt okkuperte Ungarns sydligste grensefestning Zimony og herjet stygt i omegnen. Kongen satte derfor
en del av sine tropper i beredskap, da den tredje bølge nærmet seg Ungarn i retning fra Sachsen og
Bøhmen. Den ble ledet av franskmannen Folkmar (Fulcer), og ryktene som var kommet i forveien, fortalte
om blodige jødepogrommer i dens spor. Da de fortsatte med voldshandlingene sine også innenfor Ungarns
grenser, ble de slått av Kálmáns menn ved Nyitra. – En annen korshær på vel femten tusen mann, ledet og
vervet av presten Gottschalk følte seg ikke minst kallet til å omvende jødene i Sydvest-Tysklands store byer
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 74 -