UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — III. Árpádenes middelalderrike 997—1301
sammensvergelse mot László og havnet derfor i fengsel, men ble løslatt i 1083. Han dro da til sin kone Judit
i Regensburg, men fordi hun ikke ville vite av ham, oppsøkte Salamon petsjenegerne og kumanerne i
området øst for Karpatene (dagens Moldova) for å overtale dem til å angripe Ungarn. Da de ble slått av
László i 1085, dro angripernes store hær mot Bysants, men led nederlag også der. Salamon som var med
dem hele tiden, søkte sin flukt i en forlatt borg, hvor han skal ha falt i kampen. (Det verserte senere rykter om
at han, kledt som munk, unnslapp beleiringen og levde til sin død som eremitt i Istria, hvor hans antatte grav
ble et populært valfartsted gjennom hele middelalderen.)
De vel førti årene etter István den helliges død var sterkt preget av at tronfølgerproblemet ikke var blitt
rettslig avklart og regulert. Rivaliseringene og stridighetene dette hadde foranlediget, førte ikke bare til usikre
og urolige tider, men truet faktisk hele statsordningen som István hadde opprettet. Samtidig følte også visse
utlendinger, i første rekke de tyske keisere, seg lokket til å blande seg inn i stridighetene, utnytte den unge
statens svakheter og tvinge Ungarn inn i et vasallforhold.
László, som var en av de sterkeste personligheter fra Árpádenes dynasti og følte liksom en karismatisk
kallelse, brukte sine første fredelige år på tronen til å stabilsere og styrke staten, kirken, sentralmakten og
det spirende føydale systemet ved å lage meget strenge nye lover. Disse lovene, utgitt i tre ulike lovbøker,
tok i hovedsak sikte på å beskytte den private eiendomsrett. Det fremgår f.eks. med all tydelighet at stjeling
ble oppfattet som den verst tenkelige forbrytelse; tyvene fikk da også straffer så harde at de etter vår
rettsoppfatning grenser opp til det brutale og umenneskelige: straffen for stjeling av verdier mindre enn
verdien av en høne, var at hånden, nesen eller øret ble skåret av; for verdier tilsvarende en hønes ble tyven
blindet; for større verdier: hengt.
Lovene regulerte dessuten handelen (forbeholdt bl.a. retten til å føre ut hest og ku av landet for kongen)
og markedene, som gjennom avgiftssystemet er blitt en viktig innkomstkilde for kongen. Fra de kongelige
godsene og komitatenes borg-godser fikk kongen sin del (skatt) i form av naturalier; disse ble så brukt opp
av kongen i årets løp ved at han og hans følge reiste omkring i landet og bodde en stund på de ulike
godsene og borgene etter tur, til de fortærte det innsamlede korn, kjøtt og vin. En tredjedel av borgenes
innkomster tilfalt ispanene (comes).
Kanonisering av ungarske helgener
Som et tydelig tegn på landets befestede stilling innad som utad, bestemte kong László seg i 1083 til å
kanonisere flere ungarske helgener. Han gjorde dette ikke så meget av religiøse som av politiske
overveielser, men det hele kunne bare realiseres gjennom et nært samarbeid med Pavestolen. De første
som er blitt kanonisert, var misjonærene og eremittene Zoerard-András og Benedek, men dyrkelsen av dem
begrenset seg til Ungarn. Den neste ble martyrbiskopen Gellért (Gerhard) fra Csanád, hvis liv er skildret i to
legender: Legenda minor og Legenda maior, begge forfattet av benediktinermunker fra Pannonhalma.
Kanoniseringen av Ungarns første konge, István, skjedde under utfoldelse av stor pomp og prakt i Székesfehérvár
20.august 1083, og dagen er blitt en av landets viktigste nasjonale helligdager. Ungarn som land fikk
dermed sin egen skytshelgen. I november samme år kom så turen til hertug Imres kanonisering. Han kan ha
vært særlig velkommen for pave Gregor 7, idet hans livs eksempel med letthet kunne brukes i kampen for
sølibatet, en av pavens viktigste kjepphester. László videreførte Istváns kirkeorganisatoriske virksomhet.
Han flyttet bl.a. setet til Bihar-bispedømmet til (Nagy)Várad som etter hvert er blitt “hans” by: han ble gravlagt
der og byen ble utgangspunktet for utbredelsen av hans kult, især etter hans kanonisering i 1192. – Han
flyttet også setet til landets gresk-ortodokse bispedømme fra Sirmium til Bács, og lagt det under
erkebispedømmet i Kalocsa, som imidlertid hørte til Romerkirken. I praksis betydde det en gjenforening av
de to kirkene, innenfor Ungarns grenser. Kongen stiftet også et nytt bispedømme, nemlig i Zagreb som den
gang het Gréc og hørte med hele området ned til elven Sava til Ungarn; storparten av regionens befolkning
besto imidlertid av slovenere. I Lászlós regjeringstid ble det dessuten reist en rekke nye kirker i Ungarn, og
han stiftet også et nytt abbedi i Somogyvár med munker fra Frankrike, fra abbediet Saint Gilles i
Rhônemunningen.
Ved domkapitlene skjøt utviklingen fart i retning mot å bli territoriale kulturelle institusjoner. Med sitt
undervisningstibud innen de septem artes liberales, de syv frie kunstarter (trivium: grammatikk, retorikk,
dialektikk; quadrivium: aritmetikk, musikk, astronomi og geometri), holdt de godt trinn med vesterlandsk
skoleundervisning, og er blitt sterke rivaler til benediktinernes klosterskoler.
Domkapitlene virket også som “troverdige steder” (ung. hiteles helyek) med tilnærmet samme funksjon
som notarius publicus (byfogden og sorenskriveren) utfører i våre dager: nemlig å utstede dokumenter og
ved sin underskrift og stempel å gi dem offentlig troverdighet eller stadfesting.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 72 -