UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — III. Árpádenes middelalderrike 997—1301
Kong Bélas tre år (1060—63)
Bélas tre år på den ungarske trone ble preget av en konstant frykt for en tysk intervensjon til fordel for den
landflyktige kong Salamon, dessuten av indre uroligheter. Situasjonen minnet sterkt om Vatas opprør i 1046,
med den forskjell at den nåværende bevegelse manglet ledere og var mer folkelig i sin sammensetning enn
den gang, basert nå som den var på bondebefolkningen. Det kom dessuten ikke til voldelige opptøyer, fordi
opprørerne ønsket å fremme sine krav med legale og fredelige midler.
For å dempe gemyttene, ble de av kongen kalt sammen til et møte i (Székes)Fehérvár 1061. De utgjorde
en forsamling på flere tusen. Deres store antall gjorde kongen engstelig. De sendte en delegasjon til kongen
med sine krav, fordi de håpet på at “den gode konge” ville forstå dem og hjelpe dem. Som svar fikk de
imidlertid kongens soldater sendt mot dem som drepte mange av dem og jaget vekk resten, til stor skuffelse
for det brede lag av befolkningen.
Ellers forsøkte han å styre med fredelige midler og syslet med visse sosiale og økonomiske reformer. Han
lot bl.a. prege nye mynter av pureste sølv, og regulerte vareprisene.
I september 1063 satte en tysk rikshær seg i bevegelse mot Ungarn for å gjenvinne tronen for Salamon
og hans tyske brud. Béla skulle nettopp dra mot dem, da tronen falt over ham. Han ble livsfarlig skadet, men
ble likevel etter eget ønske tatt med i toget mot vestgrensen, for der å møte tyskerne. Han døde imidlertid
underveis. Hans sønn Géza ga da opp kampen og flyktet med sine to yngre brødre til Polen.
Salamon (1063—74)
Den ti år gamle kong Salamon ble nå ledsaget av den like unge keiseren til (Székes)Fehérvár. Det første
han gjorde var å holde bryllup med sin seksten år gamle brud. Deretter bega tyskerne seg hjemover. De
hadde knapt rukket å kommme over gresen, da Bélas sønner kom til syne nord i landet, sammen med sine
polske hjelpetropper. Salamon og hans hoff søkte da tilflykt i borgen Moson i Vest-Ungarn. Det så lenge ut til
at borgerkrigen var uunngåelig, men de ledende magnater klarte likevel å få i stand et forlik: Salamon fikk
beholde tronen, mens Bélas eldste sønn Géza overtok Dukatet.
Den fredelige periode som nå fulgte, ble av kong Salamon benyttet til å fullføre en del reformer. Enkelte
av dem var faktisk alt påbegynt av Béla. Noe av det viktigste var at Salamon innførte, etter tysk mønster, en
pengereform som besto av å sende ut nye mynter annethvert år, og inndra samtidig de gamle myntene, som
etter denne dato ikke lenger fikk sirkulere som gyldig betalingsmiddel. De nye myntene var som oftest av en
ringere kvalitet enn de forrige, men de kostet likevel gjerne en del mer. Fortjenesten ble kongens...
Også Salamon førte kriger, men de var av mindre omfang. I 1064 hjalp han kroatene til å fordrive dogen
av Venezia, Contareno, fra Dalmatia, som fra nå av tilhørte Kroatia. I 1060-årene kom kumanene i bevegelse
på de sydrussiske steppene. Også de var et tyrkisk folkeslag. Deres stammer dannet et løst forbund og de
hadde et nomadiserende levesett. De førte jevnlige plyndringstokter mot storfyrstedømmet Kijev, Polen og
Bysants, især da de ble ledet av fyrst Sakal. I områdene øst for Karpatene (i dag: Moldavia) blandet de seg
med petsjenegerne. En blandet kumansk-petsjenegersk hær brøt i 1068 også inn i Ungarn, men ble
fullstendig tilintetgjort av ungarske styrker ved Kerlés.
I 1071 inntok ungarerne etter en lengre beleiring Nándorfehérvár (Beograd) som til da var Bysants’
nordligste festning, meget viktig for bysantinernes Donauferdsel og grenseforsvar. Den ungarske beslutning
om å erobre (eller rettere sagt: gjenerobre) Nándorfehérvár, var foranlediget av at borgens greske
kommandant tillot sine petsjeneger-grensevakter å plyndre deler av Ungarns sydligste provins Szerémség
(området rundt Sirmium, dagens Sremska Mitrovica). Dessuten led keiser Romanos 4 Diogenes like i
forveien et knusende nederlag i kampen mot seldsjukkerne som fra nå av invaderte stadig større deler av
Lilleasia, og begynte å representere en alvorlig trusel også for riket. Bysants var nå tydelig svekket. I 1072
brøt det ut et slavisk opprør på Balkan mot Bysants. Ungarerne benyttet da forvirringen til å lede et
plyndringstokt sydover. På grunn av voksende motsetninger mellom kong Salamon og hertug Géza kom de
ungarske styrkene bare til byen Niš som den gang var en rik by og som nå ble grundig brannskattet av
ungarerne.
For å få bilagt striden mellom Salamon og Géza, tok magnatene i 1073 initiativ til et forliksmøte, men
dette endte uten resultat. Salamon fikk igjen hjelp fra Tyskland, dro mot Géza og slo ham grundig. I
mellomtiden hentet imidlertid Gézas yngre bror, László, støtte fra Moravia. Hertugene klarte da en
avgjørende seier mot Salamon ved Mogyoród. Salamon søkte flukt i borgene til Moson og Pozsony, i
Ungarns vestligste hjørne.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 70 -