UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — III. Árpádenes middelalderrike 997—1301
situasjonen til en vis grad avklaret i Tyskland. Tyskerne satte da i gang etter velkjente gamle oppskrifter
grenseprovokasjoner, og da Ungarn svarte med motangrep, begynte Henrik 3 å samle en veldig tysk hær
som besto av bayere, burgundere, saksere, frankere, tsjekkere m.m.. Den forserte Ungarns grenser på tre
ulike steder samtidig. Hovedstyrkene kom fra Pannonias sydvestlige hjørne og passerte Balatonsjøen på vei
mot Székesfehérvár; en annen hær brukte elvebåter på Donau og skulle bl.a. sørge for hovedstyrkenes
matforsyning; den tredje armégren besto av tsjekkere, ledet av hertug Brestislav, og kom til å herje
områdene nord for Donau.
Ungarernes strategi gikk ut på å unngå åpen massekonfrontasjon. De fulgte istedet inntrengerne på
avstand, og passet især på flankene. De aktuelle strekninger ble etter hvert evakuert for alt som skulle kunne
spises. De brukte imens “geriljataktikk” mot fieden med stadige bakholdsangrep, ikke minst om natten. Ved
en tilfeldighet fakket ungarerne et brev fra Donauflåtens fører til keiseren, hvor han hadde bedt om instrukser
om hvor flåten skulle dra hen. I et forfalsket svarbrev ble så flåten beordret av ungarerne til å trekke seg
tilbake – hovedstyrken mistet dermed sin matforsyning. Demoralisert av sult og geriljaangrepene ble de
deretter underlegne, da de endelig fikk møte ungarerne på slagmarken ved Vértesfjellene. Etter slaget rømte
de Ungarn med store tap.
Neste sommer (1052) gjorde keiseren et nytt forsøk, men etter to måneders resultatløs beleiring av
Ungarns vestligste borg Pozsony (Pressburg, i dag: Bratislava), dro han hjem igjen. I 1055 reiste hele
Bayern seg mot keiseren. Året etter døde keiseren selv, bare førti år gammel. Derved opphørte også det
tyske presset mot Ungarn for en stund. De forverrede tysk-ungarske forbindelser førte blant annet til at kong
András lot franske og vallonske prester overta plassen etter de tyske og italienske geistlige som hadde
mistet livet under Vatas hedenske opprør. Den ungarske kirke fikk da en fransk koloritt som preget den lenge
og varig.
Det var i kong András’ tid at Stiftelsesbrevet til det akkurat da ferdigstilte abbediet i Tihany ved
Balatonsjøen er blitt ustedt (1055). Dette er viktig også fordi det regnes for å være det eldste ungarske
språkminne. Selve brevet er forfattet på latin, men spredt rundt i den ellers latinske teksten forekommer det
en rekke ungarske ord og uttrykk, ja hele setninger på ungarsk, som gir en verdifull innsikt i tilstanden til det
ungarske språk akkurat da.
Kong András var også heldig med forsøket på å parere et nomadisk angrep fra petsjenegerne og uzene,
som, presset fra andre nomadiske folk, i første rekke kumanene, var ute etter et mulig nytt hjemland. De ble
nå av Andras dirigert mot Balkan og de slo seg deretter ned syd for Donaumunningen.
Striden mellom kronen og sverdet
Vazul hadde som tidligere nevnt tre sønner: András (Endre), Levente og Béla. I 1046 var det bare András
og Levente som er blitt kalt hjem av opprørerne. Levente døde imidlertid alt året etter. András hadde etter å
ha etablert seg som ungarsk konge, sendt bud også etter den tredje hertugen, Béla som til da hadde
oppholdt seg i Polen, hos sin svoger, fyrst Kasimir. Béla vendte nå med glede hjem og fikk like etter overta
det såkalte Dukatet som utgjorde vel tredjeparten av det ungarske rike og ble som regel styrt av kronprinsen.
Béla ble dermed av alle oppfattet som tronarvingen, dette stemte jo godt overens også med det urgamle
senioratprinsippet.
I 1053 fikk imidlertid kong András selv en sønn, Salamon. Han ønsket nå av lett forklarlige grunner å følge
primogenituraprinsippet som også var det alminnelige i de ulike vesterlandske dynastier. For å sikre seg
utenlandsk støtte, trolovet han sin da kun fem år gamle sønn Salamon i 1058 med prinsesse Judit, datteren
til den da avdøde Henrik 3. Like etter ble Salamon sogar kronet til Ungarns konge. Dette førte til en
forverring i forholdet mellom kong András og hertug Béla. Kongen var bestemt på å ta en avgjørelse straks
og stilte derfor Béla foran en prøve: han ble tilbudt å velge mellom kronen og sverdet; skulle imidlertid hans
valg falle på kronen, skulle han straks drepes. Béla som av en kongelig comes fikk et vink om dette, valgte
sverdet, men flyktet straks deretter sammen med sin familie tilbake til Polen. Han fikk der hjelp fra Boleslav 2
den dristige, og vendte høsten 1060 tilbake til Ungarn sammen med en del polske stryker. Her fikk han
massiv tilslutning også blant de ungarske lensherrene. András lot sin familie reise til Melk og møtte selv med
sin hær Béla ved Tisza. Han tapte slaget og flyktet vestover, men ble innhentet av sine forfølgere ved
Moson; i slagets virvar stupte han av sin hest og fikk dødelige kvestelser. Han ble gravlagt i abbediet av
Tihany.
I desember ble Béla kronet til ungarsk konge.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 69 -