UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — III. Árpádenes middelalderrike 997—1301
stramme opp disiplinen, henrettet Aba hele femti magnater i Csanád våren 1044. Følgen ble at mange andre
magnater søkte nå tilflykt hos Henrik, mens Abas popularitet sank ytterligere.
I mellomtiden hadde Henrik samlet en ny stor tysk-bøhmisk hær og dro, uventet for den lettroende Aba,
igjen mot Ungarn. Og denne gang klarte tyskerne å forsere også myrene, fordi de hadde ungarske
medhjelpere (de som flyktet fra Aba) i sine rekker. De to hærene møttes 5. juli 1044 ved Ménfő, like syd for
Győr. Aba fikk ikke lenger noen helhjertet støtte, ikke en gang av sine egne menn, dessuten likte mange av
ungarerne svært dårlig å måtte kjempe mot en annen ungarsk konge: kong Peter var nemlig med i den tyske
hæren. Da visse styrkeenheter brøt med Abas hovedhær og forlot slagmarken, ble nederlaget for Aba snart
et faktum. For å unngå å bli tatt til fange av tyskerne, flyktet han fra valplassen og søkte seg mot sitt
hjemsted i Øst-Ungarn. Under flykten ble han imidlertid gjenkjent, fanget og drept av noen av sine
motstandere. Merkelig nok ble han etterpå og i lange tider dyrket som en helgen, især av det menige folk,
sikkert på grunn av hans fredsæle og patrialkalske holdninger.
Peters annen periode (1044—46)
Etter seieren ved Ménfő dro keiser Henrik, sammen med kong Peter, til Székesfehérvár, hvor han
gjeninnsatte Peter i makten og lot en tysk kontingent bli igjen i byen som besetning, mens han selv vendte
tilbake til Tyskland. Men allerede året etter var han atter å se der, denne gang for å motta Peters hyllest og
Ungarn som sitt nye len. Han fikk dessuten av Peter overlevert store mengder gull og andre kostbarheter.
Peter lovet ham sogar årlig skatt.
Dermed var imidlertid begeret for de fleste ungarere fullt. Det brøt snart ut et masseopprør mot ham, og i
løpet av kort tid var Peter fjernet fra makten for godt.
Men opprøret var ikke enhetlig. Mange av dem som var med, reiste seg bare mot “fremmedveldet” og ville
erstatte Peter med Vazuls sønner, som da oppholdt seg i landflyktighet i Kijev. Andre ville imidlertid gå
vesentlig lenger med opprøret, helt tilbake til de hedenske forhold. Da også kirken var den gang stort
dominert av fremmede prester, kunne de to retningene for en tid møtes i en felles antikirkelig holdning.
Aksjonene ble ledet og koordinert av Vata. Man regner med at vel to tredjedelen av kirkens organisasjon er
blitt tilintetgjort av opprørerne, og at syv av landets tilsammen ti biskoper falt på det ene eller andre viset bort
i løpet av den forholdsvis kortvarige, men blodige uroperioden, blant dem også Gellért den hellige.
Kong András stabiliserer landet
De hedenske opprørerne forregnet seg imidlertid, da de hadde ventet at den eldste Vazul-sønnen, hertug
András, skulle oppheve kristendommen i landet. Han var gift med datteren til storfyrsten Jaroslav av Kijev, 3
og begge var svært ivrige i troen. Dessuten var András overbevist om at Ungarn som ordnet stat ikke kunne
klare å eksistere uten kristendommen. Han bestemte seg derfor å videreføre Istváns verk, og vendte seg,
straks han hadde fått landet i sin besittelse, mot de hedenske opprørerne og feiet dem vekk.
András 1 ble like etter hjemkomsten i 1046 valgt til konge, men kronet først i 1048, etter å ha avklaret sitt
forhold til Pavestolen. Det var ikke lett, fordi akkurat da fantes det ikke mindre enn tre rivaliserende paver:
Benedikt 3, Sylvester 3 og Gregor 6. For å ordne opp i dette, dro keiser Henrik 3 høsten 1046 til Italia og
erstattet de tre paver med en fjerde: Clemens 2, som imidlertid døde året etter. Også den påfølgende pave
døde innen sitt første år var omme. Først med pave Leo 9 ble forholdene i Roma mer ordnede og stabile.
Tyskland satt ellers som før ved veiene som førte til Roma. Ungarn, for å finne en forbindelseslinje med
Pavestolen som falt utenfor den tyske kontroll, begynte nå å vise interesse for Dalmatia. András besatte
også de viktigste dalmatinske byene som noen år i forveien var blitt erobret av Venezia. Fra gammelt av
gjorde også Bysants krav på disse. András, for å unngå komplikasjoner, overlot byene til keiser Konstantin 9
Monomákos, noe som avstedkom meget vennskapelige forbindelser mellom Ungarn og Bysants i den
nærmeste tid.
I sentrum for kong András’ utenrikspolitikk sto ellers forsøket på å pasifisere tyskerne, uten å måtte
underkaste seg og sitt land som vasall. Henrik 3 stilte seg avvisende. Han kunne imidlertid ikke dra mot
Ungarn med det samme på grunn av indre stridigheter og opprør innen det tyske rike. Først fire år senere ble
3 Gjennom dette ekteskap ble András bl.a. besvogret med norskekongen Harald 3 Hardråde (1015-66) som etter slaget
ved Stiklestad hadde flyktet til Gardarike, hvor han så giftet seg med Jaroslavs datter Ellisiv.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 68 -