UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — III. Árpádenes middelalderrike 997—1301
oppbevares nå i Szent-István-bazilika i Budapest og regnes for å være en av landets mest ansette nasjonale
relikvier.
Hans liv er skildret i tre ulike legender fra 1000- og 1100-tallet, de to første er skrevet av
benediktinermunker fra Pannonhalma, den tredje av biskopen i Győr, Hartvig. (En fjerde István-biografi, Vita
Stephani regis, er gått tapt.)
Mellom Bysants og det tysk-romerske keiserrike som to mektige motpoler forsøkte omkring 1000-tallet
flere mindre land å etablere seg som selvstendige stater. Av dem var det imidlertid bare Polen og Ungarn
som maktet – praktisk talt samtidig – å skape varige statsdannelser. Grunnleggeren til den ene av dem, den
sentraliserte, føydale, kristne ungarske stat, var kong István. Og det var i kraft av sin store, sterke
personlighet og sin opptil det fanatiske grensende kristne overbevisning at han klarte det nesten umulige: å
tvinge de egenrådige, krigerske magyariske stammene sammen i en etter vesterlandske mønstre fasttømret
stat, og å endre fyrstens, til da som oftest bare nominelle forrang, primatus, til en suveren kongemakt.
UROLIGE OG KRISEFULLE ÅR 1038—77
Peter Orseolos første periode på tronen 1038-41
Det er ting som tyder på at det egentlig var dronning Gisela som hadde stått bak Peter og presset på hos
kong István, da tronfølgeren ble utpekt. Men det faktum at en fremmed er blitt støttet av en annen fremmed
til fortrengsel av rettmessige ungarske arvinger fra Árpádhuset, fremkalte straks en veldig opposisjon mot
“italieneren”. Denne motstanden ble bare forsterket av Peters uheldige utenrikspolitiske disposisjoner. Han
brøt nemlig med Gézas og Istváns bevisste fredspolitikk, hvis grunnsetning var ikke å bli innblandet i
nabolandenes ulike stridigheter, og slo over til en aktiv holdning. Våren 1039 døde keiser Konrad 2, og
hertug Brestislav 1 gjorde med det samme et forsøk på å løsne på Bøhmens avhengighetsforhold til
Tyskland og samtidig berike seg på Polens bekostning. Brestislav fikk god hjelp av Ungarns Peter som herjet
Østerrikes østlige trakter, mens Henrik 3, den nye tyske konge, selv dro mot Brestislav.
På samme tid brøt det ut et bulgarsk opprør på Balkan mot Bysants, ledet av tronpretendenten Peter
Deljan, den ungarske kong Peters nevø, som med ungarsk støtte klarte til å begynne med å oppnå visse
resultater, men ble i 1041 fanget og blindet.
Det kongelige råd, som besto av landets fornemste lensherrer og biskopene, var støtt av disse
unødvendige krigsengasjementer. Rådet likte heller ikke at eksdronning Gisela ble av kong Peter fratatt de
fleste av sine jordeiendommer, samt at kongen hadde gitt to av biskopene sparken. Det stilte derfor et
enstemmig krav til kongen, som imidlertid ble redd og flyktet i 1041 til Bayern.
Samuel Abas forsøk (1041—44)
Like enstemmig som det var mot kongen, valgte nå det kongelige råd Samuel Aba til ny ungarsk konge.
Han var av en kabarisk (khazarisk) høvdingsætt, og hans far var dessuten kong Istváns svoger. Han var til å
begynne med veldig populær, men hans utenrikspolitiske situasjon var mer enn håpløst: den fordrevne kong
Peter fikk nemlig støtte av Tysklands kong Henrik 3 som så her en kjærkommen anledning til å kunne blande
seg inn i Ungarns anliggender for eventuelt å tvinge landet inn i sine vasallstaters rekke.
Aba ønsket fred, men hans sendemenn ble ikke tatt alvorlig av Henrik 3 som hadde sine baktanker og
holdt på å samle en stor tysk hær mot Abas Ungarn. For å komme ham i forkjøpet og for å skaffe den tyske
hær vanskeligheter, angrep Aba de østlige traktene av Østerrike og brente dem fullstendig av. Men Henrik 3,
godt støttet av Brestislavs bøhmiske hær, valgte sommeren 1042 å dra på Donaus venstre (nordlige)
bredde, inntok byen Pozsony og besatte Ungarns nord-vestlige hjørne, dukatet Nyitra, frem til elven Garam.
Området ble imidlertid gjenerobret av Aba straks etter at Henrik hadde forlatt landet. Neste år kom imidlertid
keiseren igjen, men hans hærtog fikk store vanskeligheter under forseringen av det myrlendte terrenget
mellom Donau og Rába like vest for Győr. Aba var ingen riktig hærfører og strateg. Istedenfor å utnytte den
gunstige situasjon, sendte han et fredstilbud til Henrik, og ga attpåtil avkall på ungarske områder vest for
Leitha... Dermed var det imidlertid ute med hans popularitet blant praktisk talt hele befolkningen. Hans
fredskjøp ble av alle oppfattet som et stort nederlag. Det begynte å gå rykter om sammensvergelser. For å
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 67 -