UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — III. Árpádenes middelalderrike 997—1301
planteornamentikk. I Wiener Schatzkammer oppbevares en sabel fra Ungarn, kalt Karl den stores eller
Attilas sabel, men som i virkeligheten er et ungarsk arbeid, på like fot med en annen, kalt Stefan den hellige
av Ungarns sabel, som i dag er å finne i et museum i Praha.
Stadig flere eksperter hevder dessuten at i hver fall noen deler av skatten fra Nagyszentmiklós
(Kunsthistorisches Museum, Wien) også stammer fra ungarske gullsmeders hender.
Til tross for stormfulle tider gjennom ni hundre år,ble også en del bygninger fra Istváns tid bevart, de fleste
dog mer eller mindre som ruiner. Bortsett fra ruinene i Esztergom, som er restene av Istváns kongelige borg
og sete, tjente de fleste andre av disse bygningene kirkelige formål. Blant de betydeligste må her i første
rekke nevnes de underjordiske delene av kirkene i Pannonhalma, Tihany og Pécsvárad (krypt-kirker). De
fleste landsbykirker ble i denne tid bygget av tre, og eksisterer ikke lenger. Noen, hvor stein var brukt som
byggemateriale, finnes fremdeles. Enkelte av bygningene vitner om bysantinsk påvirkning, de fleste hører
imidlertid til den romanske stilart, karakterisert gjennom tunge, lave rundbuer. Også når det gjaldt kirkenes
indre og ytre utsmykning (steinhoggerarbeider, veggmalerier etc..) var det kirkelige behov det bestemmende.
I tilknytning til det kongelige sete i Esztergom må det også ha eksistert i hvert fall ett gullsmedverksted der:
det var nemlig der kong István begynte i 1020-årene å prege sine egne mynter: sølvdenarer, eller rettere
sagt sølv halvdenarer, med innskriftene STEPHANUS REX og REGIA CIVITAS. Sølvet var av høy kvalitet,
og hans mynter ble innen kort tid meget populære i hele Europa; en rekke av dem hadde funnet veien helt
opp til Skandinavia.
Tronfølgerproblemer
István hadde fått to sønner, den eldste av dem, Otto, døde imidlertid i ung alder. Han utpekte da sin
annen sønn Imre som tronarving, til fortrengsel for Vazul (Vászoly), sønn til Istváns bror Mihály. Imre, som
man antar ble født i 1007, levde et fromt liv, hans oppdrager var Gellért den hellige. Han ble som ganske ung
utnevnt til Dux Ruizorum, ‘russernes anfører’, dvs. livgardens kommandant; livgarden besto nemlig den gang
for det meste av varjagere (skandinavere) fra Russland. (Jfr. stedsnavn i Ungarn som Varang, Orosz,
Kölpény, som oftest i sammensetninger.) Han ble gift med en prinsesse fra Bysants. For hennes skyld ble
det i Veszprémvölgy opprettet et gresk-ortodoks nonnekloster, hvis stiftelsesbrev skrevet på gresk er
oppbevart. Imre var sammen med sin far med i kampen mot Konrad 2, men døde noen få måneder senere
ved en jaktulykke: han ble drept av en villgalte.
Hans liv er skildret i Legenda Sancti Emerici Ducis, skrevet av en benediktiner-munk fra Pannonhalma i
begynnelsen av 1100-tallet.
Imre ble erklært hellig og kanonisert sammen med sin far i 1083, og ble senere dyrket som ungdommens
helgen. Imres uventede, tragiske bortgang førte til sjokk og sorg hos kongen som han aldri klarte å komme
over. Men det skapte store problemer også i tronfølgerspørsmålet. Av Árpádhusets medlemmer skulle nå
igjen være Vazul den selvskrevne etterfølger, også etter det urgamle senioratsprinsippet. (Han var født i
967.) Kongen holdt ham imidlertid for udygelig og lettsindig, og var kanskje også redd for at kristningens sak
skulle lide et tilbakeslag om han fikk bestige tronen.
Han ble derfor på nytt forbigått av kong István som istedet valgte Peter Orseolo, sønnen til sin søster som
var gift med dogen av Venezia. Den forbitrede Vazul ble da med i en sammensvergelse mot og et
mordforsøk på kongen som imidlertid er blitt forpurret slik at Vazul kunne arresteres og dømmes etter
østerlandske skikker: han fikk øynene stukket ut og det ble helt glødende-flytende bly inn i ørene hans.
(Dette siste, med blyet i ørene, bestrides dog av enkelte historieforskere.) Vazuls tre sønner: Levente,
András og Béla, ble dessuten forvist fra Ungarn. (Av en skjebnens ironi ble likevel nettopp disse tre sønner
og denne grenen av Árpádhuset som noen år senere kom til å overta kongetronen og holde den i Árpáddynastiets
hender i ytterligere 255 år.) Dronning Gisela gikk også aktivt inn for Peter, noe som ble helt
utslagsgivende for den aldrende konge som søkte trøst i religionen.
Men opinionen ble rystet av måten kongen krenket landets uskrevne og skrevne lover i
tronfølgespørsmålet. István vekket med dette til live en fremmedhat i Ungarn som brakte stormfulle årtier inn
i landets historie, og truet en stund sogar hele hans livsverk med sammenbrudd.
Kong István 1 døde 15.august 1038 og ble begravet i sin kjære by Székesfehérvár, i katedralen han selv
hadde reist. Han ble kanonisert av kirken i 1083. István den hellige har fra da av vært Ungarns skyttshelgen
nr 1, med festdag den 20.august. Hans høyre hånd, alment kjent under navnet Szent Jobb ‘den hellige høyre
hånd’, ble funnet meget godt bevart i hans sarkofag, da man åpnet den i 1083, i forbindelse med
kanoniseringen. Den har siden da vært omgitt av stor ærbødighet fra det ungarske folks side. Den
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 66 -