UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — III. Árpádenes middelalderrike 997—1301
for Ungarn. Men da Henrik i tiden 1003-18 gjentatte ganger hadde kommet opp i krig med Polen, førte dette
til slutt til at også Ungarn er blitt involvert.
Utgangspunktet var tyskernes etter hvert tradisjonelle utvidelsestrang i østlig retning (Drang nach Osten):
de hadde fra 800-tallet systematisk og en etter en underlagt seg alle de slaviske folkestammene som bodde
øst for Elben. Henriks kriger gjaldt de områder som omfatter dagens Sachsen, Schlesien (Slask), samt
Böhmen og Moravia. Henriks motpart var den polske konge, Boleslav den tapre (992-1025), og krigen ble
ført med vekslende hell. Selvom Ungarn ikke var helt fornøyd med Boleslav (han hadde i 987 jaget sin
gravide kone, en ungarsk prinsesse, hjem til Ungarn, hvor hun så fødte sønnen hertug Bezprim (Veszprém)),
og til tross for at også Henrik hadde anmodet om støtte, har kong István klart å holde seg utenfor krigen
ganske lenge. Men i 1015 ble Moravadalen, som da tilhørte Ungarn, herjet av polske stryker som også
besatte noen ungarske grensefestninger. Disse ble så gjenerobret av István. At episoden ikke satte dype
spor etter seg, vidner også det om at da Boleslav i 1018 dro mot Kijev, ble han hjulpet av en kontingent
ungarske ryttere.
Samtidig med konflikten med Polen, og sannsynligvis i direkte forbindelse med den, ble Transsylvania
utsatt for et angrep fra petsjenegernes side; dette ble imidlertid raskt parert. Forholdet til Bulgaria var til å
begynne med tradisjonelt vennskapelig, til tross for at Ungarn av realpolitiske betenkeligheter konsekvent
unnlot aktivt å hjelpe bulgarerne i deres kamp mot Bysants. Fra 1009 oppsto det imidlertid en forverring i
forholdet som følge av Ungarns allianse med Venezia, forseglet gjennom et ekteskap mellom Istváns søster
og dogen av Venezia, Otto Orseolo. Venezia på sin side hadde en meget nær forbindelse med Bysants, og
da Venezia også hadde okkupert den dalmatiske kyst, følte Bulgaria seg omringet.
Kaiser Basilios 2 (også kalt “bulgardreperen”) klarte fra 1004 å erorbe stadig større områder fra
bulgarerne, men i 1014 ble han av tsar Samuel kraftig slått ved Kimba Longu (Cîmpulung) i den provinsen av
Makedonia som kalles Stor-Valachia (og som av mange regnes som det egentlige urhjemmet for valakerne,
dagens rumenere), men Basilios hevnet seg snart ved å la blinde sine over ti-femten tusen bulgarske
krigsfanger.
I krigens sluttfase var også Ungarn med i kampene på bysantinsk side. De forbedrede forbindelser
mellom Ungarn og Bysants ble noen år senere forseglet med ekteskapet mellom kronprins Imre og en
bysantinsk prinsesse.
Etter 1018 fikk de to land felles statsgrense langs elvene Sava og Donau. Ungarn dannet dermed en bro
mellom Det tysk-romerske keiserrike og Bysants, datidens to virkelige stormakter i Europa som i mangt var
hverandres motpoler. Derved fikk også Ungarn anledning til å spille en mer sentral rolle i den europeiske
politikken.
Også åpningen av en ny pilegrimsvei gjennom Ungarn hørte til Istváns utenrikspolitikk. Den ble, især i
forhold til den gamle vei, som jo var en sjøvei, både trygg og billig, med faste stoppesteder og
overnattingsmuligheter. Den førte fra Tyskland til Jerusalem på landjord, bortsett fra Bosporusstredet. István,
det fromme og dypt religiøse mennesket som han var, gjorde alt for å fremme pilegrimsfarten. Pilegrimene
ble usedvanlig godt mottatt og hjulpet overalt i Ungarn, og ofte møtte kongen selv opp for å hilse på dem og
gi dem forskjellige gaver, noe som gjorde ham veldig populær i pilegrimernes hjemland. Denne etter hvert
meget populære veien bidro sterkt til å koble Ungarn nærmere sammen med datidens kristne verden. En
annen ting var at også kjøpmenn gjorde gjerne bruk av denne trygge veien, og handelsvirksomheten ble
dermed betydelig intensivert.
Da Henrik 2 døde i 1024, ble det saksiske dynastiet på den tyske tronen avløst av det frankiske. Verre var
det at den nye tyske konge, fra 1027 også tysk-romersk konge, Konrad 2 (1024-39) brøt også med sine
forgjengeres diplomatiske metoder og universelle målsettinger. Han tydde gjerne og ofte til bruk av
maktmidler for å fremme de tyske riksinteressene. Italiaferden i forbindelse med at han i 1027 ble kronet til
romersk keiser, benyttet han til å gjøre slutt på Venezias uavhengighet. Etter hjemkomsten kom turen til
Ungarn: på bayersk initiativ oppsto det episoder og trefninger langs den ungarsk-bayerske(tyske) grense.
Under påskudd av påståtte gjentatte ungarske provokasjoner mobiliserte nå keiser Konrad en mektig tysk
hær, og angrep Ungarn i 1030. István og de ungarske styrkene anvendte den kjente “brent-jords”-taktikk
samtidig som de etter mønster av våre tiders partisanaksjoner rettet stadige og raske flankeangrep på de
fremrykkende tyskerne. Konrads hær kom dessuten ut (eller ble lokket inn) i myrlendt terreng like vest for
byen Győr. Det oppsto snart betydelig mangel på forsyning hos de tyske troppene slik at den stadig mer
demoraliserte hær til slutt var nødt til å gjøre vendereis og krysse elven Rába med store tap på sitt
tilbaketog. De ungarske styrkene som hele tiden hadde forfulgt dem, gjenerobret sogar Wien, og i freden fikk
Ungarn tilbake hele landområdet mellom elvene Leitha og Fischa, samt et område vest for elven Morava.
Ungarn hadde derved klart å hevde seg og sin suverenitet også overfor det mektige tyske rike, noe som
betydelig bidro til å styrke Ungarns anseelse i datidens Europa.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 62 -