UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — II. Det ungarske folk: herkomst, språk og historie til 997 e.Kr.
hadde nemlig snart klart å konsolidere sin stilling overfor opprørerne. Også ungarerne må ha innsett feilen,
for sommeren 955 sendte de igjen en ungarsk hær på vel 10 tusen mann inn i Tyskland. Otto fikk imidlertid
full tilslutning fra sine vasaller som tilsammen sendte ham hele 8 legioner. Han hadde dermed en klar
overmakt overfor ungarerne. Ved Augsburg, ved elven Lech, led da ungarerne et alvorlig nederlag.
Verst ble det imidlertid for dem at de på veien hjemover overalt ble angrepet av deres forhenværende
allierte. Det var ved et slikt angrep høvdingene Bulcsu, Lel og Sur selv falt i fangenskap og ble senere
henrettet av hertug Henrik. Dette slaget blir av de fleste historikere karakterisert som et vendepunkt i
Europas historie ved at det for alltid stoppet ungarernes herjings- og plyndringsferder, og fikk dem til å skifte
livsform. Det skal dessuten ha satt kronen på Ottos verk når det gjaldt hans bestrebelser på å skape et
forenet tysk rike. Samme år slo han ved Mecklenburg slaverne og skjøv rikets østgrenser frem til Oder. Dette
var den første store bølge av det som senere alminnelig ble kalt for tyskernes Drang nach Osten-politikk.
Han grunnla dessuten en rikskirke og tok den systematisk i bruk. Etter å ha erobret Burgund og Italia, lot han
i 962 krone seg til keiser.
Nederlaget betydde også slutten på den moravisk-ungarske vasallstat. Restene av den ungarske
befolkningen ble trukket tilbake lenger øst. De folketomme områdene i Moravia ble i tiden som fulgte
etterhvert befolket og okkupert av tsjekkerne. Grensen mot vest (Bayern) forble derimot uforandet, nemlig
ved elven Enns.
Fyrst Taksonys tid (955-971)
Etter nederlaget ved Augsburg ble fyrst Fajsz tvunget til å overlate makten til hertug Taksony mens han
selv ble forvist til et fjerntliggende hjørne av landet. Taksony forsterket forsvarsverket mot vest, men ellers
orienterte han seg mot øst ved å søke kontakt med og støtte hos petsjenegerne. Han giftet seg med en
prinsesse fra petsjenegernes land, og lot flere petsjeneger-stammer komme til Ungarn og bosette seg i bl.a.
Nord- og Vest-Ungarn. Ellers holdt han fred med alle sine naboer (bayere, tsjekkere, russere, bulgarere),
bortsett fra Bysants. Keiser Konstantinos innstilte nemlig i 957 utbetalingen av sine tributter til Ungarn, noe
som vakte indignasjon hos den ungarske ledelse. Våren 958 kom derfor den nye gyula (hærfører) Apor med
en betydelig ungarsk hær til syne foran Konstantinopels murer for å tvinge keiseren til fortsatt å betale
skatten; det ønskede resultat uteble imidlertid.
Også i løpet av de påfølgende årene gjentok de ungarske angrepene seg mot Balkan og Bysants.
Magyarene var dessuten med i en storstilet krig mot Bysants, organisert av Kijev-fyrsten Svjatoslav. I hans
hær kjempet slavere, varjagere, petsjenegere, bulgarere og ungarere sammen mot Bysants, men led likevel
nederlag ved Arkadiopolis i 970. Svjatoslav som i 965 hadde herjet Khazaria, ble på veien hjem fra Balkan
drept av petsjenegerne ved elven Dnepr. Det var her siste gangen ungarerne førte streiftog mot noe land.
Blant Svjatoslavs hærfolk fantes det som nevnt også varegere/varjagere, altså folk av svensk-skandinavisk
herkomst. En gruppe av disse varjagerne ble av bysantinerne kalt kulpinggoi som man antar kommer av
skandinavisk-svensk kylfingar. Etter krigen sluttet denne folkegruppen seg til ungarerne og bosatte seg i
Ungarn, hvor de kom til å hete kölpények ‘kolpingere’. Deres folkenavn går igjen i den ungarske toponymien,
jfr. Mező-Kölpény ved elven Maros, Kölpény-erdő (erdő ‘skog’), Kölpényvár (vár ‘borg’) Kulpin-tó (tó ‘innsjø’,
‘tjern’), Külping (i dag i Østerrike), Kolbin, dessuten fire befestede steder som ganske enkelt bare het
Kölpény De gikk etterhvert opp i den ungarske befolkning.
Polakkene var i disse årene allerede godt i gang med overgangen til kristendommen og etableringen av
en polsk stat. Også fyrst Taksony var opptatt av de samme tanker, og da forholdet til Bysants fra midten av
950-årene hadde forverret seg, søkte han istedet kontakt med romerkirken. Pave Johannes 12 sendte i 963
med glede en biskop til Ungarn, han ble imidlertid fanget av keiser Ottos menn. Otto ville nemlig selv stå for
kristningen av Ungarn, for derved å kunne tvinge et vasallforhold på ungarerne.
De inntekter som hadde falt bort ved at plyndringsferdene var blitt innstilt, forsøkte fyrst Taksony å erstatte
ved å fremme internasjonal handel og ved å sikre transitthandelens veier gjennom Ungarn, noe som han
langt på vei lyktes med. I sine siste år arbeidet han ellers mye med å få igjennom primogenitura-prinsippet
ved tronfølgen, det vil si å innføre faste lovregler som sikret den førstefødte sønns rett til å bekle
fyrsteembetet. Hans families maktgrunnlag ble dessuten betydelig stryrket ved at hans sønn Géza giftet seg
med Sarolta, datteren til landets nest rikeste og mektigste mann, den forhenværende gyula, Zombor.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 53 -