12.10.2013 Views

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

VINCE SULYOK : <strong>UNGARNS</strong> <strong>HISTORIE</strong> <strong>OG</strong> <strong>KULTUR</strong> — II. Det ungarske folk: herkomst, språk og historie til 997 e.Kr.<br />

det påfølgende år (938) led derimot to mindre ungarske enheter nederlag i Sachsen. Dette henger også<br />

sammen med at Otto i mellomtiden hadde klart å vinne seg de fleste tyske hertuger og etter Arnulfs død i<br />

937 også fikk kontroll over Bayern. Han opphevet da straks ungarernes rett til fritt å kunne forsere Bayern på<br />

deres vei vestover. I 940 og 942 dro magyarene derfor igjen til Italia, og nådde helt til Romas murer, men<br />

kong Hugo fikk ved hjelp av rikelige pengegaver beveget dem til et hærtog mot kalifatet i Cordova.<br />

I 943 kom turen igjen til Bysants, men det endte med fred og årlig skatt fra keiseren i ytterligere 5 år. I 947<br />

(eller like før) må det ha skjedd et nytt maktskifte i Ungarn. De fleste forskere regner nå med at fyrsten fra nå<br />

av het Fajsz. Han var en sønnesønn av Árpád. Den nyeste forskning hevder dessuten også at dette<br />

maktskifte egentlig ble foranlediget av et indre opprør, ledet av széklernes hertug Csaba (de vestlige kilders<br />

Schaba). Han led imidlertid nederlag og flyktet fra landet med en del av folkene sine til Balkan (Vardar).<br />

Disse nevnes i bysantinske kilder som “vardariotiske tyrkere”. Széklerne, som til da var bosatt i de sydøstlige<br />

delene av det store sletteland, ble nå splittet og flyttet til ulike grenseområder, såvel til Vest-Ungarn<br />

som til Transsylvania.<br />

Det første alvorlige forsøk på å konsolidere Ungarn som land, samfunn og stat i Mellomøst-Europa, er<br />

knyttet til den nye fyrsten Fajsz’ navn og regjeringstid. Mye tyder på at han har innsett at magyarene ikke<br />

lenger kunne fortsette med sine røver og plyndringsferder. Tysklands igangværende samlig under Otto 1 ga<br />

et tydelig varsel om at Ungarn i så fall fra nå av kunne risikere en økende utenrikspolitisk isolasjon, som i en<br />

gitt situasjon godt kunne ende i en skjebnesvanger konfrontasjon med flere store land på samme tid. I 948<br />

innfant derfor et større ungarsk gesandtskap, ledet av horkaen Bulcsu og den unge hertug Tormás, seg i<br />

Bysants. Keiser Konstantinos 7 Porfyrogennetos (905-959) tok dem imot med stor respekt og velvilje. I sitt<br />

hovedverk, De administrando imperio, som er regnet som den viktigste kilde til den tidlige ungarske historie,<br />

gir han en inngående skildring av dette gesandtskap. Han viste en oppriktig interesse for magyarene og<br />

hadde til hensikt å få dem til å gå over til kristendommen (vel å merke til den bysantinske kirke), samt også<br />

ellers å knytte Ungarn nærmere til Bysants, kanskje etter bulgarske paralleller. De ungarske og bysantinske<br />

bestrebelser gjaldt langt på vei de samme mål, og lenge så de ut til å lykkes. Keiser Konstantinos ble gudfar<br />

både til Bulcsu og Tormás, da de ble døpt ved hoffet under utfoldelse av en storslått seremoni. Horkaen var<br />

det tredje høyeste embetet i Ungarn, han fulgte med andre ord rett etter fyrsten og gyulaen (hærføreren), og<br />

kan nærmest karakteriseres som en øverstedommer. Fem år senere, i 953, ankom det et nytt ungarsk<br />

gesandtskap til Bysants, ledet av gyulaen, den nest høyeste ungarske diginitæren. Han var attpåtil herre<br />

over Transsylvania (Erdély), landets sydligste provins, atskilt fra Bysants av bare bulgarerne, bysantinske<br />

trosfeller og allierte på den tid. Også gyulaen Zombor ble døpt, og fikk med seg hjem en gresk munk ved<br />

navnet Hierotheos, som like før av patriarken i Konstantinopel ble viet til “biskopen av tyrkerne” (ungarerne).<br />

Biskopen fikk antagelig sete i Sirmium som i middelalderen het Szávaszentdemeter; men Szeged, Titel og<br />

Pécs kan heller ikke utelukkes som mulig bispesete. I alle fire byer fantes det nemlig kirkebygninger som<br />

kunne ha gjort dem velegnet for dette. Arkeologiske funn med klare kirkelige karakterer viser byenes avgjorte<br />

tilknytning til den bysantinsk-ortodokse kirke.<br />

Også en rekke andre ting og funn bærer tydelige preg av en livlig bysantinsk-bulgarsk misjonsvirksomhet<br />

på denne tid, konsentrert i første rekke om Syd-Ungarn. De fleste misjonsprester må ha vært av slaviskbulgarsk<br />

herkomst, noe de mange slaviske elementer i den tidlige ungarske kirkelige terminologi klart vidner<br />

om.<br />

Den lovende utvikling ble imidlertid brått avbrutt som følge av en forverring i de tysk-ungarske<br />

forbindelsene. Til syvende og sist hang dette nært sammen med Otto 1s bestrebelser om å tømre sammen<br />

et enhetlig tysk rike og å ekspandere østover. I 950 rettet han et angrep på Bøhmen, og fyrst Boleslav ba da<br />

om ungarsk hjelp mot Otto. De ungarske styrkene tilintetgjorde i august 950 en bayersk hær ved elven Luhe,<br />

men omtrent samtidig med dette overga Boleslav seg til Otto, som i mellomtiden hadde nådd Prag.<br />

Våren 951 ankom en ungarsk hær til Italia for å hjelpe Berengar 2 mot franskekongen Ludvig 4 i en krig<br />

som ble ført i Aquitania. Fraværet av den ungarske hovedhær ble av hertug Henrik av Bayern utnyttet til et<br />

innfall i Vest-Ungarn. Han trakk seg deretter straks tilbake, men tok en betydelig mengde krigsbytte og<br />

mange fanger med seg. Deretter hjalp han Otto til å vinne Italias trone. Berengar 2 flyktet da, mens<br />

ungarerne, som var på vei hjem fra Aquitania for nettopp å hjelpe Berengar 2 mot Otto og Henrik, ble<br />

overrasket og slått av Henriks hær ved Ticino. Berengar 2 var da villig til å hylde Otto som i mellomtiden, for<br />

å fullføre Ungarns isolering, hadde klart å etablere kontakt også med Bysants. (Det var sannsynligvis dette<br />

siste som foranlediget det andre ungarske gesandtskapet til Bysants i 953. Ungarerne gjorde da et forsøk på<br />

å forebygge faren som truet.)<br />

I 954 gjorde kronprins Liudolf opprør mot sin far Otto, og fikk også hjelp av en rekke hertuger og kirkelige<br />

dignitærer. De ba i fellesskap også ungarerne om hjelp. Den ungarske fyrsten sendte da en betydelig hær<br />

anført av horkaen Bulcsu til Tyskland. De sammensvorne ble imidlertid redde og førte den ungarske hær mot<br />

Lothringen istedenfor mot Otto, som ungarerne herjet og plyndret helt til Cambrai i vest. At det var en meget<br />

alvorlig feilvurdering ikke å gå mot Otto når han var i slike vansker, viste seg for fullt allerede neste år. Otto<br />

___________________________________________________________________________________<br />

© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 52 -

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!