UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — II. Det ungarske folk: herkomst, språk og historie til 997 e.Kr.
böszörmény (av kirgisisk og tatarisk busurman, som etymologisk skal være identisk med musurman, musulman,
musliman, dvs. ‘tilhenger av Islam’, ‘muhammedaner’. Eller ismaelitt.
Ungarsk kunst på 800-900-tallet
Kunsten som magyarene har brakt med seg inn i Karpatbekkenet, var forskjellig fra tidens europeiske
kunst som hadde vokst frem fra mediterran og germansk bunn, mens den ungarske var en egenartet variant
av steppefolkenes kunst. Den var preget av en høyt utviklet sans for form og fantasi, egenskaper som var
karakteristiske for rytternomadene fra skyternes tid. Denne sentralasiatisk-tyrkiske arv smeltet hos
magyarene sammen med deres finsk-ugriske tradisjoner og tok opp i seg betydelige påvirkninger fra persiskiransk
kultur, ikke minst fra den tid den allerede var preget av Islam. Islamsk-arabisk kultur var på 800-900tallet
ikke bare på høyde med datidens kristelig-bysantinske og vesteuropeisk-germanske, men overgikk
dem sogar i mangt og meget, som f.eks. når det gjaldt matematikk, astronomi, naturvitenskap,
legevitenskap, men også diktning og i hvert fall til en viss grad kunst. (Etter arabisk mønster gjennomførte
man f.eks. i Ungarn kirurgiske inngrep i hodeskallen som ennå lenge ikke var praktisert i Vest-Europa. Det
kalles kraniotomi i dag og det betyr åpning av hodeskallen ved et operativt inngrep. Det er i gamle ungarske
graver funnet kranier med åpninger så store som en håndflate. Disse åpninger ble etter utført operasjon
dekket med tynne sølvplater; randene rundt åpningene hadde som oftest grodd igjen som tegn på at den
opererte overlevde inngrepet med årtier.) I skyternes tid ble nomadefolkenes (også ungarernes) kunst
dominert av dyreornamentikken som nok hadde sitt utgangspunkt i deres daglige omgang med dyr: de levde
jo av sine dyreflokker, de måtte dessuten til stadighet kjempe mot eller jakte på villdyr. Dyret ble derfor
liksom det mest naturlige og selvskrevne motiv også for deres kunst. I tillegg til dyreornamentikken fikk også
planteornamentikken stor plass, som følge av ungarernes finsk-ugriske tradisjoner. Dette gjorde dem i neste
omgang svært åpne for de helt nye (“moderne”) strømninger, som nettopp gikk ut på i stigende grad å
anvende planteornamentikk, riktignok en ny utgave av den, inspirert av Islams voksende uvilje mot å gjengi
bildet av menneske og dyr. En karakteristisk ungarsk produkt fra den tid var sabeltaskene, hvis forside
gjerne ble laget av sølv, eventuelt belagt med gull. Til å få frem ornamentikken, dvs. det slyngende vev av
palme- eller akantusskudd, brukte de for det meste den såkalte demi-relief-teknikken med moderat
opphøyde figurer og dessuten rikelig med siselering så vel når det gjaldt figurene som bakgrunnsplaten.
Også et utall av fint bearbeidete beltespenner, ringer, våpen-beslag og drikkekar vitner om en høyt
oppdreven metallkunst hos ungarerne.
Det vanlige håndverk sto likeledes på et høyt nivå. Aller mest gjelder dette våpensmedene, hvis høye
sosiale stilling røper en god del om deres betydning i et samfunn som i stor utstrekning hadde basert sin
eksistens på sine slagkraftige, velutrystede militære styrker. Kunstens frodige utfoldelse og
håndverksarbeidets høye almenkvalitet forutsatte selvsagt at det fantes et rikt aristokrati og et mellomskikt
hvis rikdom i første rekke var basert på sine store dyreflokker, men også på stadige plyndringstog og
krigsbytte.
Den ungarske musikk og dens røtter
Når vi gransker et folk, dets historie og kultur, er også musikken en viktig innfallsport. Uten et visst
kjennskap til et lands musikk, vil bildet vi danner av et bestemt folk, aldri bli fullstendig. Musikken er nemlig et
nesten like grunnleggende uttrykksform som språket er. Musikken, eller rettere sagt: folkemusikken, er
nemlig like godt egnet til å ta vare på eldgamle trekk og elementer som språket selv. Den store ungarske
komponisten Zoltán Kodály var av den oppfatning at de spesifikke nasjonale trekk av ungarsk kultur i første
rekke nettopp var å finne i folkemusikken, som han karakteriserte som det mest pålitelige speil for den
ungarske sjel og egenart. Alene han har samlet over tre tusen folkemelodier, og fikk også med seg en hel
skare av unge musikere til dette arbeid, blant dem Béla Bartók. Mesteparten av det materialet som på den
måten er blitt samlet, og som utgjør omlag ti tusen folkeviser og folketoner, ble senere utgitt av Kodály selv i
serien A magyar népzene tára ‘samling av ungarsk folkemusikk’.
Den er den største og rikeste nasjonale samling i sitt slag i verden. Både han og Bartók bygget sin
musikkverden nettopp på denne musikalske kilde som inneholder restene av den toneskatt magyarene
hadde brakt med seg til Karpatbekkenet fra sine urhjem i Ural-Altaj og Kaukasus-Svartehavs-traktene.
Samlerne fant disse melodiene på landet, blant bondebefolkningen, på steder som lå fjernt og var uberørt
av bykulturen. De vanskelige sekler med så mange tragiske begivenheter for landet hadde nok tæret veldig
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 47 -