UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — II. Det ungarske folk: herkomst, språk og historie til 997 e.Kr.
tider. De hadde en vakker poetisk forestilling om at menneskene (dvs. barna) som venter på å komme til verden,
sitter som små fugler i verdenstreet; når de så får øye på en ærbar kvinne, flyr en av dem inn i hennes livmor for å
bli legemliggjort. Det ungarske sagnet om at stammoren Emese ble befruktet av en kosmisk fugl, kalt turul, kan
føres tilbake til denne forestilling, men inneholder også grunnideen til det menneskelige livs opprinnelse.)
Det hører mange andre ting til problematikken omkring urungarernes gamle hedenske tro, men det ville
fullstendig sprenge rammene til en bok som har til hensikt å gi en kortfattet innføring i ungarsk historie og kultur.
Jeg må derfor nøye meg med bare å nevne ord som totemisme; bjørnekult; hjortekult (her jfr. sagnet om
ungarernes herkomst); hestekult og hesteofring; de magiske tall; de kultiske farver; ting og riter i forbindelse med
sjamanens (táltos’) utvelgelse, innvielse, virksomhet – og ikke minst de mange eldgamle sagn som fortsatt er
levende i ungarsk folkediktning, i første rekke folkeeventyrene.
Magyarenes møte med de store religionene
Kristendommen. Fra 300-tallet kan urmagyarene ha møtt kristne forkynnere når som helst og hvor som
helst på sin vandring i områdene fra Kaukasus til Svartehavet. Bysants hadde nemlig opprettet flere
bispedømmer i disse trakter, hvor det til enhver tid fantes et utall av misjonærer. Prester fra den armenske kirke
oversatte deler av Bibelen til hunisk så tidlig som omkring 520; de døpte også mange av hunerne. Gordas, fyrsten
til ogurene ved Kuban ble døpt i 528 i Konstantinopel; hans gudfar var selveste keiser Justinianos. (Gordas bror
het Muageris (Mager eller Moger) som av mange oppfattes som opphavet til ungarernes eget folkenavn, magyar.)
I begynnelsen av 800-tallet ble Itil, Khazarias hovedstad, sete for et bysantinsk bispedømme, og kristne prester
fikk fritt drive sin misjonsvirksomhet i kaganatet. De krisne kontakter ble enda mer intense da magyarene bosatte
seg i Etelköz, hvor bare de nykristne bulgarerne skilte dem fra Bysants, og hvor de fra tid til annen selv var alliert
med Bysants. En rekke av magyarene gikk sikkert over til kristendommen i disse årene, men hovedmassen forble
nok tro mot sine forfedres hedenske verdensoppfatning. Også i Karpatbekkenet ble kontakten med kristendommen
til en begynnelse formidlet gjennom Bysants, til fortrengsel for Romerkirken. Den bysantinske dominans
ble først rokket ved ved århundreskiftet.
Judaismen. Den jødiske religion var på ingen måte mindre kjent for ungarerne enn kristendommen. Jødiske
trossamfunn fantes over alt i Svartehavsområdet, hvor protomagyarene vanket. I særlig grad gjaldt dette det
khazariske kaganatet. Det er dessuten en kjent sak at kaganen, for å beskytte rikets interesser mellom de
rivaliserende storreligionene, kristendom og mohammedanisme, i midten av 700-tallet gikk, sammen med sine
fornemste menn, over til judaismen. Det strides fortsatt om hvor dypt judaismen egentlig gikk i den khazariske
befolkning, men uansett gjaldt den fra nå av som kaganatets statsreligion!
Hvorvidt magyarene som da levde i symbiose med khazarene, ble berørt av den jødiske tro, vites ikke sikkert,
men man antar at i det minste fyrst Levedi som jo var inngiftet i kaganens familie, fulgte (sammen med sine
nærmeste) med kaganen i den nye troen. På den annen side er det et faktum at tre khazariske stammer (av
ungarerne kalt kabarer) etter sitt opprør mot kaganen sluttet seg til magyarene og tok sammen med dem del i
erobringen av Karpatbekkenet, hvor de fleste av dem fikk tildelt bosettingsområder i Nordøst-Ungarn. En del (en
god del?) av dem har sikkert tilhørt statsreligionen jødedommen. (I en landsby ved byen Pécs, som betegnende
nok heter Kozar (jfr. khazar) ble ved avdekkingen av en kirkegård fra landnåmetiden, funnet en ring med
hebraiske skrifttegn inngravert.)
Muhammedanismen. Magyarene møtte også muhammedanismen som khazarrikets undersåtter. Men
inntrykkene forble nok av begrenset omfang og varighet. Den satte spor etter seg faktisk bare i kunsten, hvor den
forsterket utbredelsen og den videre utvikling av en bestemt type planteornamentikk med slyngende skudd, jfr.
avsnittet om tidens ungarske kunst nedenfor. Muhammedanismen var båret frem mot nord av araberne som fra
midten av 600-tallet gjentatte ganger hadde rettet angrep mot Khazaria og i 737 sogar inntatt hovedstaden Itil.
Kaganen fikk bare fred ved å love å gå over til islam. Muhammedanismen fikk likevel aldri noen virkelig utbredelse
og popularitet i kaganatet, like lite som blant ungarerne som senere bare hadde sporadiske kontakter med
muslimene.
I en del av kaganatets sydlige og østligste områder fikk imidlertid muhammedanismen varig fotfeste, især blant
kalizene (bysantinsk-gresk, jfr. russisk Chalisskoe more for Kaspihavet) fra Khoresm; en ikke ubetydelig gruppe
av kalizene sluttet seg også til det ungarske stammeforbundet (kanskje sammen med de opprørske khazariske
stammene, kabarene), tok del i landnåmet i Karpatbekkenet og spilte gjennom hele middelalderen en betraktelig
rolle som kongehusets finansmenn, toll- og skatteinnkrevere, vekselerer, o.l. Kalizene ble i Ungarn ofte kalt
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 46 -