UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — II. Det ungarske folk: herkomst, språk og historie til 997 e.Kr.
Moravia. I 899 allierte han seg dessuten med magyarene og ba om deres hjelp mot Berengar for dermed å
skaffe seg Italia. De ungarske styrkene, ledet av en Árpád-sønn, tok rake veien gjennom Pannonia til
Aquileia, en vei som av senere kilder ble omtalt som “strata Ungarorum”, noe som tyder på at den forholdsvis
ofte var blitt tatt i bruk av ungarske hærstyrker på vei mot Italia. De slo, etter den velkjente taktiske
skinnflukten, Berengars hær sønder og sammen ved elven Brenta (september 899). De forble deretter i
landet i et helt år, og foretok en rekke plyndringstokter i Nord-Italia. (Det sies at den kjente bønnen som snart
kom til å bli sunget i de fleste vestlige lands kirker: “De sagittis Hungarorum libera nos, Domine!” ‘Herre, fri
oss fra ungarernes piler’ ble til nettopp der og da i Nord-Italia.)
Imens foregikk det viktige hendelser i Pannonia: Mojmir, den andre Svatopluk-sønn, allierte seg med
Isanrich, sønnen til Aribo, guvernøren til Ostmarkt (Østerrike), og de to sikret seg i fellesskap området som
omfatter dagens Nedre Østerrike, samt den øverste del av Pannonia. Akkurat da døde imidlertid keiser
Arnulf (8. desember 899). Fyrst Árpád benyttet denne anledningen og dro med den ungarske hovedhær på
Donaus nordside til Moravia og erobret det gamle Nyitra-fyrstedømmet frem til Karpatene i vest og nord.
Imens fikk styrkene som da var på vei hjem fra Italia, eliminert Mojmirs ikke særlig betydelige styrker (det
avgjørende slag skal ha stått ved Bánhida), og erobret hele Transdanubia (Pannonia).
Dette beveget de skremte bayerne og moravierne til å slutte fred og allianse med hverandre, noe som i
neste omgang foranlediget magyarene til å gjøre slutt på det moraviske rike (høsten 902). Moravia ble da
omgjort til en ungarsk vasallstat, med Árpád-sønnen Levente som hersker og med Laventenburc
‘Leventeborg’ som fyrstesete. I vest ble elven Enns snart oppfattet som grensen mot frankerne. Bayerne
forsterket hastig Ennsburg. Området mellom Wienerwald og elven Enns ble til en slags ubebodd grense- og
buffersone. Dermed kom innen år 902 praktisk talt hele Karpatbekkenet under ungarsk herredømme, bortsett
fra noen få randsoner, og utgjorde for de kommende tusen år rammene av en ny statsdannelse i Europa:
Ungarn.
Mesteparten av det besto av en stor lukket slette, den vestligste utløperen til de eurasiske steppene, den
var imidlertid forskjellig fra dem, atskilt som de var fra hverandre av Karpatenes mektige barriere. Dessuten
har disse områder i tusener av år vært skueplass for møte mellom ulike kulturer og folk, som i en eller annen
form alle etterlot seg sine spor. Denne arven, inkorporert i ungarernes østlige steppekultur, dannet så
utgangspunktet til en særegen og høyt utviklet kultur i denne del av Europa. Denne kulturen nådde sitt
høydepunkt et halvt tusen år senere i Matthias Corvinus’ tid, for like etter nesten fullstendig å bli tilintetgjort
av de fremtrengende osmaner.
Næring, bolig, mat og kledning
LANDNÅMETIDENS UNGARSKE KULTUR
Som også tidligere nevnt, var ungarernes kultur en del av et stort sett enhetlig og velutviklet
rytternomadisk kulturkomleks som omfattet steppefolkene fra Altajfjellet til Karpatene. Elementer fra
sentralasiatisk-tyrkiske, iranske, arabiske og finsk-ugriske folks livsstil og erfaringer ble her smeltet sammen
til en særegen helhet som satte sitt preg på alle livets felter, fra næringsliv til kunst. På slutten av 800-tallet,
da det ungarske landnåmet hadde funnet sted, var ungarsk kultur på den ene siden på høyde med de andre
rytterfolkenes på de eurasiske sletter, innbyrdes beslektet med dem, men hadde på den annen side også
visse karakteristiske trekk, som ga denne kultur sin signifikante egenart.
Veien fra det enkle veide- og fiskesamfunn til det nomadiserende dyrehold og videre til jorddyrking er
skissert tidligere. I Etelköz, hvor forholdene var gunstigere enn lenger øst, fikk jordbruksutviklingen enda
større fart på seg, selvom det å drive virkelig intensivt jordbruk først ble aktuelt i Karpatbekkenet, hvor
nedbørsmengden og vegetasjonen var av en helt annen størrelsesorden enn på steppene. Dette forsterket
på sin side tendensen til stadig fastere og mer konsentrerte bosetningsformer (bygging av steinhus på
gårdstun, fremvekst av landsbyer), idet den intensiverte jord- og kvegdrift krevde mindre arealer enn før.
Interessant nok beholdt likevel filtteltene mye av sin gamle tradisjonelle plass en god stund fremover, først
og fremst hos de øverste, fornemste lag av befolkningen. Filtteltene var nemlig på ingen måte primitive
boliger, tvertom var de, ifølge arabiske og bysantinske beskrivelser å dømme etter, både vakre, bekvemme
og hensiktsmessige. Men urbaniseringen som på 900-tallet fikk stadig større fart på seg, trengte dem til slutt
helt til side. Disse teltene var som oftest meget rikt “møblert” med bl.a. tepper. Og ikke bare med gulvtepper,
men også med veggtepper, som en høyt utviklet teppekunskt ga meget god grobunn for.
Veggteppekunstens motiver og teknikk kom faktisk til å påvirke middelalderens ungarske veggmalerikunst.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 44 -