UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — II. Det ungarske folk: herkomst, språk og historie til 997 e.Kr.
Den første inngående beskrivelse av magyarene stammer fra den arabiske vitenskapsmannen Jayhani
(Dsjajhani; Al-Gaihani) fra Bokhara ca. 920 e.Kr. som skildrer tiden og tilstandene omkring år 870. Hans
originalverk er gått tapt, men store sammenhengende utdrag av det er innarbeidet og gjengitt i bl.a. Ibn
Rustas (Rusteh) og Gardizis verker. 9
Den arabiske historiker Balkhi (al-Balhi; døde i 934) var den første som hevdet av basjkirene og
magyarene egentlig var samme folk. 10
Den mest verdsatte kilde når det gjelder magyarenes historie i tidsperioden 800-950 er imidlertid det
imponerende historiske og statsvitenskapelige verk, De administrando imperio, av Konstantin(os) 7
Porfyrogennetos, bysantinsk keiser i årene 912-959. Det ble nedtegnet i årene 948-52. Størsteparten av
hans opplysninger og etterretninger stammer fra ungarske fyrster og dignitærer som hadde vanket ved hans
hoff, og fra hans sendemenn i Ungarn. Vi får bl.a. en treffende karakteristikk av petsjenegerne, magyarenes
farligste datidige fiende, en beretning om ungarernes opprinnelse, deres liv i Khazaria og Etelköz, forholdene
i Khazar-kaganatet, kabarernes opprør, magyarenes landnåm og statsetablering i Karpatbekkenet m.m. Til
hans svake sider hører de upresise tidsangivelser og de vage geografiske plasseringer – forøvrig en typisk
brist også hos andre av eldre tiders historikere. På grunn av denne mangelen er det i dag vanskelig å
tidsfeste, nøyaktig når i perioden 800-840 brøt ungarerne med Det khazariske rike. Kabarernes opprør er
datert av Konstantin til år 820. Det er ikke utenkelig at kabarerne er blitt oppmuntret nettopp av magyarenes
løsrivelse, og at de bare fulgte deres eksempel. Men det kan også ha vært omvendt; at det var magyarene
som utnyttet de uklare tilstandene i sporet av kabarernes opprør til sin egen løsrivelse fra riket. Festningen
Sarkel fra 830-årene skal i hvert fall tildels kunne ha vært bygget til vern nettopp mot magyarene. I
fortsettelsen til verdenskrøniken av Georgis Monachos som kalles Georgius continuatus og sannsynligvis ble
skrevet etter 963 av Symeon Logothetis, nevnes magyarer ved nedre Donau i årene 836-38. 11 “Slavernes
apostel” Konstantin (Kyrillos) hadde i begynnelsen av 860-årene møtt ungarere ved Krim, og hans bror
Methodios i 882 ved nedre løp av Donau.
I Etelköz
Etter å ha forlatt Khazaria, bosatte magyarene seg i et land som både av ungarske krønikeskrivere og av
bysantinske kilder kalles Etelköz (Etelkuzu, Atelkuzu) og som betyr ‘landet mellom elvene’. Dette (også etter
Ibn Rusta og Gardizi) skal ha vært identisk med området nord for Svartehavet, fra Don i øst til Donaus nedre
løp (og Karpatene) i vest, på vel 360 tusen km 2 .
Hvordan oppfattet så datiden dette folket som på sin vandring vestover nå er kommet frem til steppene
like øst for Karpatene? En rekke kilder tyder på at Ibn Rustas karakteristikk, som følger nedenfor, ga uttrykk
foret utbredt syn: “Og magyaren er et folkeslag av tyrkere. Deres høvding drar ut med 20.000 ryttere. Deres
høvding kalles K.nd. [Kende eller Kündü]. Men dette er kun en nominell tittel av deres konge, fordi den
mannen som hersker over dem som konge, kalles Dsj.la [Dzsula, Gyula]. Alle magyarer følger sin høvding
Dsj.las befalinger når det gjelder krig, forsvar og andre saker (...) Disse magyarer er staselige mennesker
med et pent ytre, en stor kropp, de er formuende og iøynefallende rike, noe de kan takke handelen sin for.
Deres kledning er laget av brokade. Deres våpen har sølvbeslag og er belagt med perler.” 12
Ungarernes antall anslås til å ha vært på 350-400 tusen mennesker i Etelköz-perioden. I tillegg kommer
kabarere, alanere og noen restegrupper av andre folkeslag. I Etelköz var de nå i direkte nabolaget til
Karpatbekkenet, hvor deres rytterhærer vanket en rekke ganger: i 862, for å hjeple den moraviske fyrsten
9 Ibn Rusta (omkring 930 e.Kr.), var arabisk geograf. Av hans verk er det bare det 7. bind som er bevart. Tysk
oversettelse av det se Kyas, P.A.: Übersetzungen ausgewählten Kapitel aus Ibn Rustah, i: Jahresberichte des
off.Stiftberggymnasiums der Benedictiner zu Braunau, 1905. – Gardizi, al-Gardizi; omkring år 1050), var persisk-afgansk
historiker. En kritisk utgave av hans verk er kommet i Teheran 1968.
10 Hans originalverk Kitab Suwar al-aqalim [‘kart over landene’] er gått tapt, men teksten er bevart i Ibn Haukals (Ibn
Hauqal) bearbeidelse, jfr. dets franske utgave Configuration de la Terre, utg. av J.H.Kramers og G.Wiet. 1.2. Paris 1964.
11 Jfr. Georgii Monachii Chronicon. Edidit Carolus de Boor. 1.2. Lipsiae 1904. Jfr. også Moravcsik, Gyula: Bizánci
krónikák a honfoglalás előtti magyarságról [‘bysantinske krøniker om ungarerne før landnåmet’], i: Antik Tanulmányok,
4/1957: 275-88.
12 Ibn Rusta, her sitert etter Györffy, György (red.): A magyarok elődeiről és a honfoglalásról. Kortársak és krónikások
híradásai [‘om ungarernes forfedre og om landnåmet. Etterretninger fra samtidige og fra krønikeskrivere’]. Budap.1975:
86-89.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 41 -