UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — II. Det ungarske folk: herkomst, språk og historie til 997 e.Kr.
de bare var løst knyttet til riket, og beholdt altså en vesentlig del av sin selvstendighet. De fikk på den annen side
utvidet sin kulturelle og politiske horisont betraktelig ved å tilhøre denne mektige, høytstående statsdannelse.
Især var det khazarerstatens sosiale-samfunnsmessige og politiske organisasjon og oppbygging som gjorde et
dypt inntrykk på magyarene. Khazarerne praktiserte etter gammel tyrkisk skikk ordningen med en slags dobbel
ledelse, idet kaganen ble først og fremst betraktet som en hellig person med sakrale (sjamanistiske) funksjoner,
og fungerte som rikets portalfigur, overkonge. Hans reelle innflytelse i statssaker var imidlertid begrenset. Den
virkelige makt ble utøvet av hans stedfortreder, kalt bek eller kagan bek. Andre viktige dignitærer var kende
(kündü), tudun, tarkan, kadi og jabgu – kjent og brukt også av andre altaiske-tyrkiske folkeslag. (Systemet med
den dobbelte ledelse ble også overtatt av magyarene med kende (kündü) som den sakrale ypperstepresten og
overkongen, og gyula som hærens fører og den politiske leder; dette vil bli nærmere omtalt i et senere kapittel.)
Et interessant trekk ved det khazariske samfunn var at storparten av befolkningen pleide å forlate byene og
tettbebyggelsene i sommerhalvåret: de dro da nemlig til deres ofte meget avsidesliggende mark og akre for å
drive jordbruk. De vendte tilbake til byene bare for vintermånedene. (Også magyarene kom til å praktisere dette
system etter landnåmet i Karpatbekkenet, og beholdt det i flere hundre år.) Ifølge de usikre opplysninger som er å
finne i tidens skriftlige kilder, bodde protoungarerne på 600-700-tallet, altså mens de var inkorporert i det
khazariske kaganatet, mellom elvene Kuban og Don og i sumpområdet ved Maeotis, Asovhavet, som det heter i
våre dager. Det er fortsatt et åpent spørsmål om dette kan ha vært identisk med Dentumogyer/Dentumagyaria, et
ungarsk urhjem som nevnes av Anonymus i sin Gesta Hungarorum, – eller med Levédia, en annen benevnelse
på folkehjemmet fra den tid, brukt av bl.a. keiser Konstantinos Porfyrogennetos av Bysants. 5
I 820-årene brøt det ut borgerkrig blant khazarerne. Tre opprørske stammer som kalles kabarer, søkte da
tilflukt og beskyttelse hos protoungarerne. Også dette tyder på at magyarenes tilknytning til Khazaria på den tiden
allerede var svært løs, om det fortsatt eksisterte noen tilknytning i det hele tatt. Det fremgår av bysantinske kilder
at khazarerne i 830-årene bygget ved elvene Don og Donets en rekke festninger, blant dem den meget sterke
festningsbyen Sarkel; disse skulle beskytte Khazarias vestgrense – men mot hvem? Mot Kijev og Ruś, mener
enkelte, mens andre nevner protoungarerne som på denne tid definitivt skal ha brutt med khazarerne. Vi vet i
hvert fall at magyarene trakk seg i løpet av de følgende decennier stadig lenger mot vest, til de i 895-96 erobret
Karpatbekkenet. Khazaria derimot fikk sitt banesår vel ett hundre år senere, da fyrstedømmet Kijev klarte å erobre
og plyndre Itil i 969.
Ungarerne i tidens skrevne kilder
FRA ETELKÖZ TIL KARPATBEKKENET
Den første skriftlige kilde som nevner protoungarerne, skal etter utbredt oppfatning være Herodot (484-
425) f.Kr. i sitt historieverk om de gresk-persiske krigene. 6 Han beretter der om et folkeslag som bodde nord
og øst for skyterne og elven Don. Bak sauromatene (sarmatene) bodde etter hans mening budinene
(forfedrene til de persiske folkene), thyssagetene (et uidentifisert folkeslag som kan eventuelt knyttes til
ungarerne) og deretter jyrkaene som av mange identifiseres direkte med ugriernes jugra-navn. Ifølge
Herodot var jyrkaene veidemenn, og han skildrer detaljert deres spesielle måte å jakte villdyr på. 7 Hans
beskrivelse bygger dels på egne erfaringer fra en reise til skyternes land ved Svartehavet i 450-årene, dels
på annenhåndskunnskap.
Den neste skriftlige kilde er også gresk, men er vel ettusen år yngre, og er forfattet av Priscus (Priskos)
retor som levde på 400-tallet e.Kr. Hans samtidshistorie på 8 bind er en av de viktigste kildene til hunernes
historie. I den forbindelse beretter han også om det oguriske folks vandringer omkring år 463, og nevner
saragurene (dvs. de hvite ugrene), ugrene og onogurene, dessuten satirene (det er av deres navn Sibir/Siberia
avledes), avarene og akatzir-hunerne. 8
5 Konstantin(os) 7 Porfyrogennetos (Keiser 912-59): De administrando imperio. 38.
6 Herodoti historiae. IV: 21-27, 108-109.
7 Herodoti historiae. IV: 22.
8 Priscus’ verk er bl.a. utgitt av C.de Boor: Excerpta legationibus. Berl. 1903. En annen oversettelse er å finne i
Byzantinische Geschichtsschreiber. B.4. Graz/Wien/Köln 1955.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 40 -