UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

More documents

Recommendations

Info

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — II. Det ungarske folk: herkomst, språk og historie til 997 e.Kr. ungarske vitenskapsakademiet. Ikke desto mindre høres det fortsatt tvilende røster som hevder at problemet er nok mer sammensatt og komplisert enn fenno-ugristenes løsning tyder på, hvor tilforlatelig den enn virker. Det er ikke mulig her og nå å drøfte denne diskusjonen mer inngående; vi må nøye oss med å nevne de fremste tvilere som i første rekke er å finne blant etnomusikologene og antropologene. Den store ungarske folkemusikk-granskeren, Béla Bartók, oppholdt seg høsten 1936 i Tyrkia som den tyrkiske regjeringens gjest. En del av tiden tilbragte han blant yürük-stammens nomadiserende medlemmer i Syd-Tyrkia for å samle folkeviser der. Av de 90 melodier som han til slutt tok med seg hjem til Ungarn, analyserte han 87 og fant at 37 av dem (43 prosent) hadde helt konkrete, bestemte analoger i det ungarske folkevisematerialet. Det ble påvist lignende korrespondanser også med folkeviser fra andre tyrkiske folkeslag (Volgatyrkerne, kasakherne, uigurerne o.a.), mens det derimot aldri er blitt funnet noen overensstemmelser mellom ungarske og finske (finsk-ugriske) folkeviser, bortsett fra tsjeremissene (mari-folket), hvis kultur derimot er sterkt influert av tyrkisk. Siden musikken hører til et folks mest genuine uttrykksformer, trakk Bartók den konklusjon at tyrkerne og ungarerne, i motsetning til påstandene fra fenno-ugristenes side, skal ha hatt “en felles herkomst fra Vest-Sentral-Asia”. 2 – Også Zoltán Kodály kom til en lignende slutning: “Ungarerne i dag er den fjerneste gren av det tusenårige tre til den store asiatiske musikk-kultur som har slått sin rot i sjelen til ulike folk som er bosatt fra Kina gjennom Sentral-Asia til Svartehavet”. 3 Også antropologien har store problemer med å akseptere ungarernes antatte finsk-ugriske herkomst. Antropologene finner nemlig til dels meget stor divergens mellom teori og virkelighet når de sammenligner finsk-ugriske gravfunn fra Sibir og Finland med gravfunn fra Ungarn og gravfunn etter ungarere i Syd- Russland. Ifølge funnene skal den finsk-ugriske rase ha hatt en betydelig ringere andel blant landnåmetidens ungarere enn “tyrkerne”. Granskning av hodeskall fra landnåmetidens graver i Ungarn viser nemlig en andel på 43 prosent for den tyrkiske og sarmatiske type, mot bare 16,7 prosent for den finsk-ugriske, baltiske type. Dagens målinger blant befolkningen i det store ungarske sletteland gir 41 prosent for den tyrkisk-sarmatiske type og bare 4 prosent for den finsk-ugriske, baltiske type, mens 37 prosent viser sterk blanding. Også den estniske antropologen Karin Mark er kommet etter mange års forskning til det resultat at antropologien aldri ville søkt ungarernes herkomst blant ob-ugrierne (ostjakene og vogulene), fordi de rasemessige forskjeller mellom dem ikke tillater felles bakgrunn. Mens ungarerne er europide, er ob-ugrierne mongolide, de hører altså til to ulike raser. Den ungarske antropolog Tibor Tóth mener omtrent det samme: “Landnåmetidens ungarere viser antropologisk likhet med folkene fra det forhenværende skytisk-sarmatiske rike (...)” 4 – Likeledes hevder antropologen ved det arkeologiske institutt av Det ungarske vitenskapsakademiet, István Kiszely, at “anatomien og fysiologien av landnåmetidens og dagens ungerere ikke kan forklares ut fra en finsk-ugrisk herkomst.” Han påpeker dessuten at de såkalte “marker-gen”-undersøkelsene som ble foretatt av japaneren Hideo Matsumoto i 1985, viste at de uraliske folkenes (ungarernes) forfedre må ha kommet fra Indre-Asia, i motsetning til de finske folkene. Sporene fører, også etter Kiszelys mening, til Øst-Turkestan, våre dagers kinesiske provins Sinkiang, det tidligere Dsungaria, som ligger mellom Altajfjellene og Tienshanfjellene, Mongolia og Balkhasj. Vel 80 prosent av provinsens innbyggere, ca 7 millioner mennesker, er uigurere som er et tyrkisk folkeslag. Frem til 840 e.Kr. hadde de vært den dominerende folkegruppe i området. Selvom de da ble slått av frendefolket kirgiserne, besto resten av deres rike frem til den mongol-tatariske invasjonen på 1200-tallet. Den berømte Silkeveien førte igjennom deres byer langs Taklamakanørkenens nordlige randområder. Disse byer var i middelalderen kjent for sin skjønnhet, rikdom, høy kultur og toleranse. Uigurerne er, til forskjell fra mongolerne og kineserne, hvite, europide. Interessant nok ble ungarske tyrkologer tidlig oppmerksomme på dette lille folket (og deres nære frender i den kinesiske Gansu-provinsen, jugurene som også kalles for “gule uigurere”). Deres samlede landområder er jo stort sett identiske med territoriet til hunernes første rike. Den verdenskjente ungarske orientalist, Sándor Kőrösi Csorna (1784-1842) forsøkte alt i 1820-årene å nå frem til provinsen (til ungarernes antatte urhjem), men ble hindret av kriger og utrygge forhold i regionen og tvunget inntil videre til å oppgi planen. Han tilbrakte deretter en rekke år dels i Tibet, dels i India og utga der sin tibetanske ordbok og gramatikk, de første i sitt slag i verden, før han i 1842 igjen bega seg på vei mot uigurernes land, men fikk malaria underveis og døde. – I 1862 ble hans gjerning forsøkt tatt opp av orientalisten Ármin Vámbéry (1832-1913) som reiste i forkledning som dervisj, men på grunn av lokale kriger og uro kom han bare til Bukhara. 2 Saygun, A. Adnan: Béla Bartók’s folk music research in Turkey. Budap.1976: XXXIV 3 Kodály, Zoltán: A magyar népzene [‘den ungarske folkemusikk’]. Budap. 1969: 37. 4 Jfr. Magyar Hírlap, 27.juli 1968, samt intervjuer med ham i Magyar Nemzet, l.mai 1961 og 7.november 1968. ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 37 -
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — II. Det ungarske folk: herkomst, språk og historie til 997 e.Kr. Senere tiders ungarske oppdagelsesreisende kunne berette om at bevisstheten om sleksforholdet til magyarene sitter dypt i alle uigurer de klarte å komme i kontakt med. Det må imidlertid en lang tids nitid forskningsarbeid til før det med sikkerhet kan avgjøres om det ikke dreier seg om et blindspor. Tyrkernes urhjem lå ifølge deres egne sagn i det hellige Ötükenfjellet som etter de flestes mening er identisk med Altajfjellene. Det kan ha forekommet kontakt mellom ugriske og tyrkiske folkestammer senest fra 1500-1000 f.Kr. – i det sydlige Ural eller syd for Ural. Det finnes nemlig mange felles tyrkiske låneord i de ugriske språkene (ungarsk, vogulisk, ostjakisk) som har å gjøre med hestehold. Selve ordet ‘hest’ ungarsk ló, volgulisk lo, ostjakisk lau ansees imidlertid å være egen ugrisk orddannelse. Både dette og låneordene fra tyrkisk i forbindelse med hestehold, mangler i de finske språkene. De tyrkisk-ungarske kontaktene var altså fra den tid da de finske og ugriske folkene definitivt hadde skilt lag med hverandre. (Det ungarske ordet kengyel ‘stigbøyle’ finnes derimot ikke i de andre ugriske språk, og kan ikke avledes av tyrko-tatariske og gammeliranske språk heller: det må være en egen ungarsk orddannelse fra den tid protoungarerne alt hadde begynt sitt eget uavhengige liv som folk.) Ting tyder imidlertid på at det også tidligere hadde funnet sted kontakt mellom ungarerne og tyrkerne. Fra årene 200-100 f.Kr. nådde større eller mindre grupper av tyrkere på sin vei vestover regelmessig frem til Volga-Kama-Ural-traktene og ble i tur og orden assimilert av protoungarerne. Også hunerne var et tyrkisk-talende folk. Fra 300-tallet e.Kr. rykket de frem i rask tempo vestover, slo alanene i traktene ved Volga og Kaukasus før de krysset Volga i 375. Deres mektige rike strakte på sitt høyeste seg fra Mellom-Asia til Rhinen. Også ungarernes territorium var en del av dette rike, og ungarerne selv mer eller mindre uavhengige allierte av hunerne. Bevisstheten om samhørighet med hunerne satte dype spor etter seg i magyarene. Ifølge den ungarske herkomst-saga om den underbare hjorten, skal de to folkene, i sagaen personifisert i Hunors og Magors skikkelser, ha hatt felles opprinnelse. Dessuten var avstamningen fra Attila en levende tradisjon blant Árpádhusets medlemmer. Da Attila døde i 453 e.Kr., gikk hunerrikets vestlige deler i oppløsning, men i øst fortsatte deres statsdannelse å eksistere en god stund fremover. Magyarene som i 465 e.Kr. besatte egnene mellom Kaukasus og elvene Kuban og Don, forble under hunisk overherredømme frem til år 545. I tidsrommet 558-568 e.Kr. var urungarerne alliert med avarene, hvis rike omfattet slettelandet nord for Svartehavet fra Volga i øst til dagens Østerrike i vest. Også avarerne var et tyrkisk-talende folk. Av enda større betydning var det at fra 670 e.Kr. rykket et større antall av ungarsk-talende stammer inn i avarernes kjerneområde, Karpatbekkenet, for å ta del i omorganiseringen og forsterkningen av avarerriket. Dette er et klart bevis på at ungarerne av avarerne virkelig var holdt for allierte og frender, og ikke for en hvilken som helst underkuet eller fremmed folkestamme. Det er ikke klarlagt om ungarsktalende folk i tidligere tider, f.eks. i forbindelse med skyternes, sarmatenes og hunernes erobringer av området hadde bosatt seg i Karpatbekkenet. Det er imidlertid bredt akseptert, ikke minst takket være arkeologen Gyula Lászlós forskning at i hvert fall fra 670-årene har ungarske bosetninger vært påviselige i store deler av området til det senere såkalte historiske Ungarn. Kontakt med onogur-bulgarerne Viktigst av alt for ungarernes samfunnsmessige og kulturelle utvikling var imidlertid deres møte med og meget nære forhold til bulgarerne. Protobulgarerne var et turko-tatarisk folkeslag, eller rettere sagt: et tyrkisktalende rytternomadisk blandingsfolk. De omtales i kilder fra 400-tallet e.Kr. Ifølge deres egne sagn, som gjenspeiles også i den bulgarske fortegnelse (tabell) over de gammelbulgarske konger, skal deres rike ha blitt grunnlagt av Åttilas sønn, Irnik, som etter Attilas død i 453 trakk seg med og endel av sitt huniske folk ut av Karpatbekkenet og tilbake til steppene nord for Svartehavet. Irnik regnes etter dette som stamfar til de senere bulgarske fyrstene. Vel ett hundre år senere ble deres stat innlemmet i avarenes rike, men i 630årene frigjorde de seg fra avarene under fyrst Kovrats ledelse. Etter Kovrats død i 665 ble imidlertid bulgaro-tyrkenes rike delt mellom hans sønner. Endel av folket, ledet av Isperik (Asparuk) dro til Donau, senere over Donau, og grunnla der det såkalte Donaubulgarske riket; en annen folkegruppe med Kuber i spissen gikk inn i Karpatbekkenet (de eller en del av dem skal ha vært ungarere), mens hovedmassen som sto under ledelse av fyrst Batbajan, kom under khazarernes overhøyhet. De skal da, eller senere, ha dratt til områdene ved det midtre løp av Volga, og grunnlagt, i nabolaget til det antatte ungarske urhjemmet, sitt Volga-bulgarske rike som især mellom 900-1200-tallet var en betydelig maktfaktor, høyt respektert også av russernes Suzdal-fyrstedømme. Det er ikke helt avklart når og hvordan protoungarerne hadde møtt bulgaro-tyrkerne og blitt med som en selvstendig del av deres stammeforbund. Dette forbund besto av ti (on) stammer, derav kom deres navn onogurer som muligens har vært opphavet til de nåværende betegnelser på magyarene i en rekke europeiske språk, kanskje innbefattet også hunernes navn: engelsk Hungarian, fransk hongrois, tysk Ungar, ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 38 -
Page 1 and 2: VINCE SULYOK ___________ UNGARNS HI
Page 3 and 4: PUBLISHER’S PREFACE VINCE SULYOK
Page 5 and 6: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 47: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 99 and 100:
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297 and 298:
Page 299 and 300:
Page 301 and 302:
Page 303 and 304:
Page 305 and 306:
Page 307 and 308:
Page 309 and 310:
Page 311 and 312:
Page 313 and 314:
Page 315 and 316:
Page 317 and 318:
Page 319 and 320:
Page 321 and 322:
Page 323 and 324:
Page 325 and 326:
Page 327 and 328:
Page 329 and 330:
Page 331 and 332:
Page 333 and 334:
Bethlen-regjeringens fall VINCE SUL
Page 335 and 336:
Page 337 and 338:
Page 339 and 340:
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
Page 345 and 346:
Page 347 and 348:
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Vitenskap og samfunn VINCE SULYOK :
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
Page 393 and 394:
Page 395 and 396:
Page 397 and 398:
Page 399 and 400:
Page 401 and 402:
A Aachen 107 Aba 67, 68 Aba, Amadé
Page 403 and 404:
Bernáth, Aurél 346, 377 Berzevicz
Page 405 and 406:
d’Esperey, Louis-Félix Franchet
Page 407 and 408:
Galeotto, Marzio 123 Galicia 73, 10
Page 409 and 410:
Imrédys fall (11.februar 1939) 338
Page 411 and 412:
Kiel-møtet (20.-26. august 1938) 3
Page 413 and 414:
Ludvig 10 (av Frankrike) 171 Ludvig
Page 415 and 416:
Niederaltaich 90 Nikolaj 1 (tsar) 2
Page 417 and 418:
Rákóczi 1 György 165, 166 Rákó
Page 419 and 420:
Sosialistiske arbeiderparti av Unga
Page 421 and 422:
Tömörkény, István 275 Tompa, Mi
Page 423 and 424:
valgene (i 1931) 323 valgene (i 193
show all

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?