UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — II. Det ungarske folk: herkomst, språk og historie til 997 e.Kr.
Protomagyarenes oppholdssted (urhjem) var ved denne tid og noen hundre år fremover ved Syd-Ural og
elvene Volga og Kama. Deres opphold der knyttes til bl.a. kulturene Lomovatovo og Bachmutjino, men også
til Prochrovka-kulturen på østsiden av Uralfjellet. Denne siste ble tidligere karakterisert som overveiende
sarmatisk, men det er nå påvist at også ugriske hestenomader i høy grad var med på å skape den. Det er
videre fastslått at denne sarmatisk-ugriske kultur kom etter en tid i bevegelse mot vest og endte betegnende
nok sitt sig til slutt i det samme Basjkiria som av bysantinske og arabiske kilder i hele middelalderen
konsekvent ble kalt Magna Hungaria.
Fremfor alt annet var det imidlertid de avdekkede kirkegårdene fra Tankejevka og Bolsie Tigani som
overrasket arkeologene med sine klare analogier til magyariske kirkegårder fra landnåmetidens Ungarn. Det
gjelder gravstedenes “orientering”, dvs. beliggenhet i forhold til himmelretningene, gjenstandenes
“speilbildeplasse-ring” i gravene i forhold til den avdøde, og i forhold til det i den virkelige verden, dessuten
den praktisk talt fullstendige overensstemmelse når det gjelder gjenstandene (våpen, klær, smykker, belter,
seletøy osv.).
I særdeleshet gjelder dette de meget etnotypiske protoungarske dødsmasker, de fleste av dem laget av
sølv eller gull. Paralleller til disse gjenstander og deres ornamentikk finner vi, utenom de fra landnåmetidens
Ungarn, også i områdene ned til Nord-Kaukasus og mot Mellom-Asia, og i vest mot Don. Disse må være
spor etter magyarenes lange vandringer, og bekrefter samtidig også (og daterer) deres herkomst,
utviklingsfaser og de kildene ungarerne hadde hentet impulser fra til sin egen kultur.
Det er alminnelig antatt at protoungarerne i århundrene etter atskillelsen fra de andre finsk-ugriske folkene
var i meget langsom, men permanent bevegelse fra Volga-Kama-Ural traktene mot syd. For det meste
foregikk denne vandringen langs elvene, hvor landskapet var rik på beiter og lunder. Disse områdene passet
utmerket til protoungarernes halvnomadiserende tilværelse, hvor jordbruk inngikk som en ikke uvesentlig del
av økonomien, ved siden av storfehold og hestehold, fiske, sanking og jakt (ikke minst på pelsdyr, som var
en viktig bytte- og handelsvare for dem). Denne “blandingsøkonomi” førte tidlig til en markert differensiering
av det protoungarske samfunn. Lederskiktet bygget imidlertid sin makt ikke bare på egen materiell rikdom,
men også på at de store dyreflokkene krevde en permanent, væpnet og mobil vaktstyrke, noe som ble
utgangspunktet til dannelsen av svære og slagkraftige nomadiske rytterhærer.
Kontakt med iranske folkeslag
På sitt sig sydover kom protoungarerne i tur og orden i kontakt med en rekke fremmede folkeferd.
Tidligere ble betydningen av deres kontakt med et bestemt iransk folkeslag (som må ha vært identisk med
kimmerne eller kimmerierne) omtalt. Men også de gammeliranske skyterne må fremheves som fra 700-tallet
f.Kr. nærmest var eneherskere på steppeområdene nord for Svartehavet og Kaspihavet. Deres rike omfattet
med andre ord også ungarernes daværende områder som sikkert ble i en mer eller mindre løs form knyttet til
denne skytiske statsdannelse. Tradisjonene som forbinder magyarene med skyterne, går nok tilbake til og
har sine røtter i disse århundrer, da de to folkeslagene levde i politisk sameksistens med hverandre, med
skyterne som den dominerende part.
Også etter skyternes tid fortsatte iranerne å påvirke ungarerne, nå gjennom folkeslag som sarmatene og
alanene. Deres store politiske og kulturelle dominans ble først brutt av hunerne, goterne og av tyrkiske
folkestammer på 200-300-tallet e.Kr.
Kontakt med hunerne og avarerne
For magyarenes etnogenese var imidlertid møtet med de ulike tyrkiske (turko-tatariske) folkene av enda
større betydning. Det hevdes med voksende styrke at ungarerne, som etter deres språk er karakterisert som
et finsk-ugrisk folk, etter folkets rasemessige sammensetning og egenskaper med minst like stor rett må
kunne betraktes som et tyrkisk folkeslag. Dette skulle rime godt med ungarernes årtusengamle sagnverden
og tradisjoner som alle knytter dem til tidenes ulike tyrkiske folkeslag: hunerne, avarerne, Volga-bulgarerne,
onogurene, khazar-tyrkerne og Donaubulgarerne – foruten skyterne og sarmatene som dog i dag antas å ha
vært gammeliranske folkestammer, men som like godt kan ha vært av tyrkisk herkomst.
Når det gjelder ungarernes herkomst, har det siste ord til nå vært overlatt språkvitenskapen som
tilsynelatende har også vært i stand til å føre avgjørende bevis for ungarernes finsk-ugriske tilhørighet.
Fenno-ugristenes syn kom da også seirende ut av “krigen” mellom dem selv og tyrkologene, slik at fennougristene
står i dagens Ungarn for den offisielle, godtatte oppfatningen som fullt ut støttes også av Det
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 36 -