UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — II. Det ungarske folk: herkomst, språk og historie til 997 e.Kr.
Teorier omkring det finsk-ugriske urhjem
UNGARERNES HERKOMST
Historievitenskapen vet svært lite om den tidligste fase av ungarernes forhistorie. Skrevne kilder mangler.
Man må støtte seg til data fra spåkvitenskap, arkeologi, antropologi, biogeografi o.l. Men resultatene er
usikre, man er ofte overlatt til rene gjetninger. Det er imidlertid vitenskapelig bevist at ungarsk er et finskugrisk
språk og hører i en bredere forstand til den uraliske språkfamilie. De uraliske språkene skal på sin
side ha slektskap med de altaiske. Denne siste språkfamilie består av turkotatarisk (tyrkisk), mongolsk og
mandsjutungusisk (også mandsjukinesisk). Det hevdes dessuten med voksende styrke at også koreansk og
japansk skal ha visse likhetspunkter og korrespondanser med de altaiske språk. Det uraliske språkfellesskap
skal ha fremstått og eksistert i traktene rundt det sydlige Uralfjellet i tidsrommet 10 000–5000 f.Kr. Ifølge funn
fantes det en kultur på Uralfjellets vestside så vel som på dets østside. Begge disse kulturer kan knyttes til
uralierne (fenno-ugrierne), og fra begge førte det sterke bånd til altaiske (turkotatariske) og uriranske kulturer
i Mellom-Asia.
Det finnes imidlertid også andre teorier angående plasseringen av urhjemmet. En av dem går ut ifra at de
uraliske folkene skal ha blitt til i Sentral-Asia, i grensetraktene mellom Mongolia og Kina, hvor mulighetene
for en nær kontakt mellom de altaiske og finsk-ugriske folkene (som jo er en forutsetning for et språklig
slektsforhold) optimalt var tilstede. Omkring år 4000 f.Kr. skal fenno-ugrierne (men ikke deres frender,
samojedene) ha brutt opp og vandret til traktene mellom Sajan- og Altajfjellene (Minusinsk) hvor de på 2000tallet
f.Kr. hadde fått istand den kjente Atanasjevo-kulturen (stein- og brosealder). I løpet av 1000-tallet f.Kr.
fortsatte de veien til Ural, de finsk-permiske stammene var sogar kommet over fjellet, mens ugrierne
(sammen med dem ungarerne) forble i Vest-Sibir. Påvirket av skyterne gikk de der etterhvert over til en
hestenomadisk tilværelse, men ble i løpet av århundrene like før Kristi fødsel fortrengt av sarmatene og
hunerne over Ural til Basjkiria, hvor de deretter kom i livlig kontakt med alanene og bulgarotyrkerne.
En annen teori plasserer urungarerne i Mellom-Asia, i områdene syd for Aralsjøen (Keltemiran-kulturen,
som hadde nådd toppen av sin blomstringstid på 3000-tallet f.Kr.). Teorien utelukker de finske folkene fra
dette fellesskap. I løpet av 1000-tallet f.Kr. skal ugrierne ha utviklet den såkalte Andronovo-kulturen et sted
mellom Aralsjøen og Kaspihavet, senere også i Nord-Kasakhstan og Syd-Sibir.
Den teori som idag er den mest dominerende og akseptert, baserer seg på den såkalte biogeografiske
metode. Den tar for seg de ord på planter og dyr som er felles i de uraliske (finsk-ugriske) språkene, og sier
at der hvor disse planter og dyr samlet var å finne på den aktuelle tid, der lå også uraliernes urhjem. Ut fra
dette kan urhjemmet med størst sannsynlighet plasseres i et område som avgrenses av de sydlige
Uralfjellene i øst, elvene Kama og Volga i vest, og elven Ural i syd. Derfra bredte de seg på 1000-tallet f.Kr.
mot vest, nord og øst, og dannet på de veldige områdene fra Finland til Bajkal en etnokulturell enhet som
først ble brutt av østslavene i middelalderen. De viktigste ord i ungarsk som har biogeografiske relasjoner og
som kan føres tilbane til et felles finsk-ugrisk grunnspråk, er følgende: fenyő ‘gran’, ‘furu’; nyír ‘bjerk’; szil
‘alm’; éger ‘or’; fagyal ‘liguste’; méh ‘bie’; méz ‘honning’; sün ‘pinnsvin’; hód ‘bever’; fajd ‘tiur’. Samlet utpeker
disse ordene klart områdene vest for Ural og rundt om Volga-Kama. Men de utelukker heller ikke østsidene
av det sydlige Uralfjellet.
Fenno-ugriernes materielle kultur
Når det gjelder fenno-ugriernes levesett innen rammen av det uraliske fellesskap, får vi meget klar
beskjed om det ved å plukke frem de ord av et antatt finsk-ugrisk grunnspråk som er å finne i alle, eller i de
fleste finsk-ugriske språk. Disse ord vitner om et folkesamfunn av veidefolk, fiskere og sankere. De kjente
ikke bare til kniv, men også til pil og bue, dessuten til jakthund (eb), de var altså i stand til å drive en meget
effektiv jakt allerede på 2000-tallet f.Kr. Fra 1000-tallet f.Kr. begynte de å dyrke lin og hamp, og kunne veve
og spinne. De hadde sine bosetninger langs elvene som ga rikt fiske og var lett og bekvemt å ferdes på.
Husene deres var av tømmer. Det gjennomsnittlige grunnareal pr. hus utgjorde 60 kvm. Det er dessuten tale
om solide, skikkelige hus med dør, vinduer, møbler (seng, stol, kiste) og faste ildsteder. Arkeologene har
videre gjort funn fra så tidlig som 6000-tallet som består av ski og sledemei, visstnok de eldste i sitt slag som
hittil er funnet. Fra år 2000 f.Kr. vitner funnene om overgang til fehold og hestehold noe som, også ifølge
gravfunnene, snart førte til en markant differensiering av samfunnet (“rike” graver med våpen, smykker og
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 32 -