UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — II. Det ungarske folk: herkomst, språk og historie til 997 e.Kr.
Den kultur som gjennom tusener av år har utviklet og magasinert seg i Karpatbekkenet, en prosess som i
store trekk er blitt skissert i det foregående kapittel, ble ved det ungarske landnåmet overtatt av magyarene
og etter hvert integrert som en verdifull del i deres medbragte kulturarv. I hovedsak hadde imidlertid det
ungarske folks etnogenese foregått utenfor det område som i dag kalles Ungarn.
UNGARSK SPRÅK
Ungarsk (magyarisk) tilhører den finsk-ugriske språkgruppe innen den uraliske språkfamilie (som igjen er
en del av den ural-altaiske familie), og utgjør sammen med vogulsk og ostjakisk dens ugriske del.
Ungarsk tales i dag av ca 16-17 millioner mennesker, derav vel 10,6 millioner i Ungarn, ca 2,5 millioner i
Romania, ca 700-800 tusen i Slovakia, ca 600 tusen i Jugoslavia, ca 250 tusen i Sovjetunionen og mellom
1,5 og 2 millioner i vesteuropeiske og oversjøiske land. Man har i dag kjennskap til bortimot 6 tusen språk i
verden; ungarsk inntar etter størrelsen ca 30. plassen i rekken, men 9. plassen i europeisk sammenheng
blant kontinentets vel 100 ulike språk. Det er derfor i grunn feilaktig å karakterisere ungarsk som et lite språk.
Ungarsk er et ensartet språk, og selvom det skjelnes mellom 8 ungarske dialekter, er forskjellen mellom
dem forsvinnende liten. Ungarsk skrives med latinske bokstaver, supplert med spesielle diakritiske tegn og,
for enkelte lyders vedkommende, faste konsonantforbindelser. Dobbelt skrevne konsonanter blir uttalt med
geminasjon. Når det gjelder ordforrådet, antar man at ungarsk har over 500 tusen ord (med
sammensetninger vel 1 million). Dets historie blir i alminnelighet delt i 4 epoker: 1. urugarsk (tiden før ca
1000 e.Kr.); 2. protoungarsk (til ca år 1350); 3. mellomungarsk (til år 1600); 4. nyungarsk.
På 500-tallet utviklet ungarerne en runeskrift, hvis tegn sto meget nær til det turko-tatariske runealfabetet.
Den ungarske runeskrift ble brukt helt opp til 1700-tallet, især blant slettelandets gjeterfolk og av szeklerne i
Transsylvania. Med kristendommens innføring fra slutten av 900-tallet, har de latinske bokstaver vunnet en
stadig større utbredelse. Eldste bevarte ungarske tekst forekommer i Stiftelsesbrevet til abbediet i Tihany
(Tihanyi Alapítólevél) fra 1055, mens det første større sammenhengende ungarske språkminne er den
såkalte Halotti beszéd ‘gravtale’. Det er samtidig det eldste sammenhengende finsk-ugriske tekstfunn. Det er
fra årene 1192-95 og består av 32 linjer med tilsammen 274 ord (derav 190 ulike), som gir et uvurderlig
innblikk i protoungarskens ordforråd, morfologi, lyd-og setningslære på dette tidlige stadium. Ungarske
tekster er også å finne i Pray-kodeksen fra slutten av 1100-tallet. – Den eldste bevarte ungarske gramatikk
er fra 1539. Grunnlaget for det enhetlige ungarske skriftspråket ble fremfor alt annet dannet av Gaspar
Karolis bibeloversettelse fra 1590.
Ungarskens finsk-ugriske karakter ble antydet av flere fra Comenius til Leibnitz, men vitenskapelig ble den
først påvist av János Sajnovics og Sámuel Gyarmathi. Ifølge vitenskapelige beregninger kan om lag ettusen
ord av dagens levende ungarsk føres tilbake til uralisk og finsk-ugrisk opprinnelse, de hører til de viktigste
ord i språket og danner basis for vel 70 prosent av det samlede ungarske ordforråd. I tillegg er det påvist en
rekke grammatikalske, morfologiske og lydmessige sammenfall eller regelmessige (lovmessige) avvikelser
ved sammenligninger innen den uraliske språkfamilie. Ungarsk har i tidens løp opptatt i seg en mengde
låneord slik at ca en tredjedel av ordforrådet i dag kan føres tilbake til fremmede språk. De fleste av dem
kommer fra turko-tatarisk (gammeltyrkisk), gammeliransk og slavisk, mens en videre del er fra latin, tysk,
italiensk og fransk. (Til sammenligning: i engelsk er ca en sjettedel av ordene av germansk opprinnelse,
mens resten er fremmed lån.) Til gjengjeld gikk enkelte ungarske ord den andre veien og ble opptatt i andre
språk, som f.eks. kocsi jfr. engelsk coach og tysk Kutsche ‘kjerre’, Vogn’; ungarsk huszár jfr, engelsk hussar,
tysk Husar, fransk hussard ‘husar’; ungarsk szablya jfr. engelsk saber og sabre, tysk Sabel, fransk sabre,
‘sabel’ m.fl. Andre ungarske ord er blitt “internasjonale” som f.eks. csákó, csárda, gulyás, hajdu, honvéd,
kuruc, paprika, puszta, tokayer m.fl. Det finnes dessuten en hel rekke ungarske ord i nabolandenes språk.
Ungarskens mest karakteristiske trekk er følgende: trykket ligger på første stavelse; alle lyder artikuleres
klart; vokalene og konsonantene er enten korte eller lange; vokalharmoni. Ungarsk er et agglitunerende
språk med et rikt system av prefikser og suffikser. Ordstillingen er i stor grad fri. Ungarsk har over 20
“kasus”, men ingen grammatiske kjønn; attributive adjektiver bøyes ikke; verbalbøyningen kan være objektiv
eller subjektiv; fornavnet følger alltid etter familienavnet.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 31 -