UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn
1900-tallets ungarske skulptur: Husarenes monument i Székesfehérvár. Fra 1945 var han lærer ved
Høyskole for bildende kunst i Budapest, og var til sin død blant dem som fikk flest statlige-offentlige
bestillinger på statuer, minnesmerker og byster. Hans mest kjente verker er Álló fiú (‘stående gutt’, 1919);
Szomorúság (‘vemod’, 1931); Dunai szél (‘vind fra Donau’, 1934); Hunyadi (1956); Aurora (1962); Kodály
síremléke (‘Kodálys gravmonument’, 1968).
Også Tibor Vilt (1905-83) var en av de fremste representanter for moderne ungarsk plastikk, en utpreget
eksperimenterende kunstner som til å begynne med var påvirket av kubismen og den gammelegyptiske
kunst, senere av neoklassisismen. Karakteristisk for ham var en følsom reaksjon på sosiale og
samfunnsmessige problemer. Hans dynamiske komposisjoner viser en sensibilitet som gjorde ham velegnet
også til å portrettere. Fra 1970-årene overrasket han med sin glassplastikk. Hans viktigste verker er Háború
(‘krig’, 1936); Magány (‘ensomhet’, 1944); Ketrec (‘bur’, 1949); Madách (1964); Kategóriák (‘kategorier’,
1966). Med sin samleutstilling i Paris 1966 høstet han også stor internasjonal anerkjennelse.
I 1920-årene kom, i likhet med f.eks. Frankrike (H.Rousseau, L.Vivin) og Jugoslavia (J.Generalic) de
såkalte naivistiske eller bondekunstnere 65 også i Ungarn på mote. De var uskolerte malere som laget sine
landskapsbilder, interiører og portretter, uavhengig av tidens kunstneriske stilretninger og uttrykksmidler, men
ofte med stor friskhet og kraft. Disse bilder kan for en stor dels vedkommende egentlig betraktes som en
slags folkekunst. Grenens viktigste ungarske utøvere var Péter Benedek, Juli Dudás, János Gajdos, Elek
Győri og András Süli.
Det var sesesjonismen (jugendstilen) som omkring århundreskiftet gjenoppdaget billedvevets (gobelinens)
dekorative karakter og verdi, og dette førte i sin tur til en oppblomstring av denne kunstgrenen. Banebryteren
i Ungarn var den mangesidige Aladár Körösfői-Kriesch (1863-1920) og hans krets (kunstnerkolonien i
Gödöllő), men gobelinen blomstret først opp og nådde et også etter internasjonale målestokk høyt nivå
gjennom virksomheten av Noémi Ferenczy (1890-1957). Hun studerte ved Manufacture des Gobelins i Paris.
Hennes første billedvev var preget av sesesjonis-mens trekk, jfr. Teremtés (‘skapelsen’, 1913); Menekülés
Egyiptomba (‘flukten til Egypt’, 1916). Fra 1920-årene blir hennes tepper “befolket” av til dels monumentale
(arbeider)skikkelser, se bl.a. Ásó ember (‘mannen som graver’, 1922); Szövő nő (‘kvinne som vever’, 1947).
Hun høstet også betydelige internasjonale suksesser. Andre sentrale verker av henne: Pék (‘bakeren’,
1933); Szent István (‘kong István den hellige’, 1941).
Jugendstilen, det vil si dens særegne ungarske variant eller avart som på grunn av dens meget spesifikke
folkelige-nasjonale trekk av mange gjerne kalles for ungarske stilen, påvirket også keramikken og
porselenskunsten fra omtrent århundreskiftet og førte til en betydelig fornyelse ved dens to viktigste
ungarske verksteder: porselensfabrikkene i Herend og Zsolna. De klarte begge å vinne ry og innpass også i
utlandet. I mellomkrigstiden eksperimenterte Herend gjerne med fin porselens-plastikk, mens Zsolnay i første
rekke vakte oppsikt med en del tekniske innovasjoner som f.eks. den frostsikre pyrogranit og den
metallfargede eosin-keramikk.
Blant tidens keramikere må vi her især fremheve tre kunstnere: István Gádor, Margit Kovács og Géza
Gorka. István Gádor (1891-1984) mottok i sin første periode sterke impulser fra den primitive kunst, og laget
selv først og fremst ekspressive, groteske dyrefigurer. Fra 1920-årene ble han imidlertid i stadig sterkere
grad påvirket av folkekunsten, hvis motiver kan gjenfinnes på de fleste av hans verker fra den tid. Etter 1945
var han mest opptatt av byggeornamentikk, samt utprøvingen av nye materialer og teknikker. – Margit
Kovács (1902-77) hørte til de fremste pionerer innen moderne ungarsk keramikk, hvor hennes virksomhet
representerer et eget og meget karakteristisk kapitel. Hennes kunst er i høy grad egenartet, med røtter i så
ulike tidsepoker og stilretninger som middelalderens miniatyrkunst, den pravoslaviske ortodokse kirkens
ikoner og den ungarske bonde-kunstens naivitet. Men fremfor alt er hennes kunst “ungarsk”, rik på motiver
og karaktertrekk fra de ungarske folkeeventyrenes og folkekunstens verden. – Keramikeren Géza Gorka
(1894-1971) utdannet seg egentlig til maler, men ble siden betatt av pottemakerkunsten, hvor han klarte å
forene tradisjonene fra det folkelige pottemakerhåndverk med det tidsmessige nye formspråk. Hans arbeider
fikk tidlig en særegen karakter gjennom en spesiell og fremragende glasurteknikk.
Arkitekturen
Tidsrommets ungarske byggekunst var, også etter Ödön Lechners og Béla Lajtas død (1914, henholdsvis
1920) en god stund fremover preget av den ungarske sesesjonen (jugendstilen), men samtidig var Lajtas
65 Jfr. også den utstilling som, arrangert av det ungarskfødte norske kunstnerekteparet Ildiko og László Pál Kiss, ble
vist i Oslo Kunstforening i mai 1988.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 380 -