UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn
(‘for brødet’, 1930); Nemzedékek (‘generasjoner’, 1932); Vasút mentén (‘langs jernbanen’, 1932); Hídépítők
(‘brobyggere’, 1932); Gond (‘sorg’, 1932); Híd télen (‘bro om vinteren’, 1933); Anya (‘mor’, 1934).
Maleren István Dési Huber (1895-1944) var en selvbevisst marxist som anså kunsten for å være en del av
klassekampen. Han hentet sine uttrykksmidler fra kubismen og konstruktivismen, men fra begynnelsen av
1930-årene ble han også påvirket av ekspresjonismen. Hans temaer var sosiale, hentet for det meste fra
fabrikkenes verden, og ble gjengitt i skarpe konturer og med sterke kontraster, men med en tydelig kjærlighet
til fabrikkarbeideren, det nødstedte enkeltmenneske, dets uro og tretthet. Viktigste verker: Déli pihenő
(middagslur’, 1933); Guberáló (‘leting i søppelet’, 1934); Teherhordó (‘lastebærer’, 1942).
Billedhuggerkunsten, gobelinen og keramikken
Innen skulpturen skapte Ferenc Medgyessy (1881-1958) en egen “ungarsk” verden med bondeakter,
dansere og ryttere av utpreget nasjonal karakter. Hans massive, som oftest av en eneste blokk uthuggede
figurer er både verdige og monumentale, og blir uvilkårlig identifisert med den “ungarske typen”. Han ble
sterkt inspirert av ungarsk folkekunst, men samtidig påvirket også av noe så fjernt som den egyptiske og
mesopotamiske kunst, men også av franskmannen Aristide Joseph Maillols moderne plastikk. Hans
folkelige-nasjonale realisme hadde klare forbindelseslinjer til forfatternes populistiske bevegelse i 1930årene.
Hans mest sentrale verker er de fire monumentale allegoriske skikkelser av bronse som står foran
Déri Múzeum i Debrecen og som fremstiller Arkeologien, Kunsten, Vitenskapen og Etnografien. For dette fikk
han tildelt verdensutstillingens Grand Prix i Paris 1937. Et annet viktig verk av ham er rytterstatuen av István
den hellige (Győr 1943). Andre kjente verker av ham: Lengyel síremlék (‘polsk gravmonument’, 1917); Anya
gyermekével (‘mor med sitt barn, 1917); Női akt (‘kvinneakt’, 1923); Turáni lovas (‘turansk rytter’, 1930);
Hortobágyi bika (‘tyr fra Hortobágy’, 1934); Magvető (‘såmannen’, 1935).
Ö.Fülöp Beck (1873-1945) var med sine relieffer, akt-skulpturer og byster en av pionerene innen moderne
ungarsk billedhuggerkunst, og, frem til våre dager, Ungarns fremste medaljør. Hans viktigste verker er Petőfi
(1900); Aphrodite (1910); Menyecskefej (‘hode til en ung kvinne’, 1912); Fekvő akt (‘liggende akt’, 1912); Álló
férfialak (‘stående mannsskikkelse’, 1913); Judith (1917); Assisi Szent Ferenc (‘Frans den hellige av Assisi’,
1944).
Márk Vedres (1870-1961) begynte sin skulptørbane ved århundreskiftet som Rodins elev (Kain, 1898),
deretter ble han en ivrig tilhenger av A.Hildebrand, og ble til slutt bestemmende påvirket av kubismen. Til
1945 drev han for det meste med småsplastikk. Han fikk deretter anledning (og midler) til å realisere en del
av sine mer monumentale planer. Hans viktigste verker er Emberpár (‘menneskepar’, 1903); Leány korsóval
(‘pike med krukke’, 1911); Fiú kutyával (‘gutt med hund’, 1917); Éva (1918); Béke kútja (‘fredens brønn’).
Gjennom 30 år etter 1945 ble Zsigmond Kisfaludy Strobl (1884-1975) ansett for å være den ledende
skikkelse innen ungarsk skulptur, til tross for hans vidt kjente akademisme. Etter krigens slutt laget han
nemlig i rekordfart et kjempestort monument til minne om landets frigjøring som i 1947 ble plassert på toppen
av Gellértfjellet, godt synlig fra praktisk talt hele Budapest. Dette var en politisk handling som det nye
Ungarns myndigheter har lagt meget stor vekt på. Hans første ansette verk, Finale, var fra 1911, mens íjász
(‘bueskutteren’) ble laget i 1918. I mellomkrigstiden oppholdt han seg ofte i utlandet, i første rekke i
Storbritannia, hvor han ble en etterspurt portrettist, og laget tilsammen over 50 byster av kjente personer,
med bystene av den engelske kronprinsesse Elisabeth (1937) og G.B.Shaw (1932) som de mest kjente, –
samt i USA, hvor et av hans beste verker, Vénusz születése (‘venus’ fødsel’) fikk sin endelige plass (Santa
Barbara, California). Han vant forøvrig med denne skulpturen gullmedaljen på verdensutstillingen i Barcelona
1929. Av de verker han hadde laget i Ungarn etter 1945 bør her i tillegg nevnes Kossuth-monumentet ved
Parlaments-bygningen og Kossuth- og Rákócziskulpturene til Milleniummonumentet ved Hősök tere
(‘heltenes plass’) i Budapest. Andre sentrale verker: Dávid (1912); Reggel (‘morgen’, 1924).
Billedhuggeren og grafikeren Béni Ferenczy (1890-1967) var av stor betydning for den moderne ungarske
plastikk og medaljekunst. Hans tidlige arbeider viser en betraktelig kubistisk påvirkning, men fra midten av
1920-årene ble hans stil dominert av en moderne anvendelse av de gresk-hellenistiske åndelige tradisjoner.
Karakteristisk for de fleste av hans verker er en streng komposisjon, paret med formenes skjønnhet og
klassiske harmoni, mens hans portretter på sin side er preget av lyriskhet og varme. Hans viktigste arbeider
er Női fej (‘kvinnehode’, 1917); Fiatal férfi (‘ung mann’, 1919); Danae (1934); Atalanta (1937); Álló fiú
(‘stående gutt’, 1937); Játszó fiúk (‘lekende gutter’, 1947); Petőfi (1948); Futó nő (‘løpende kvinne’, 1949).
Den ungarske Roma-skolens (Novecento) fremste billedhugger het Pál Pátzay (1896-1978). Før
neoklassismen ble enerådende i sin kunst, laget han ekspresjonistiske tegninger og småplastikk av bronse. I
1920-årene hørte han til Gresham-kretsen og var blant de første som fikk Roma-stipend. I neste omgang
sikret Roma-oppholdet ham en rekke statlige og kirkelige bestillinger. Han sto i 1939 for et av hovedverkene i
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 379 -