UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn
1925 tegnet og laget den første stålrørstolen i verden. Etter en kort periode i Ungarn dro han i 1933 først til
Sveits, så til Storbritannia og i 1937 til USA, hvor han ble professor ved Harvard University. Han samarbeidet
ofte med Gropius (jfr. Breuer-huset i Lincoln 1939 og boligfeltet New Kensington 1941.) Av de andre
medlemmene ved Bauhaus nevner vi her arkitekten Farkas Molnár (han blir nærmere omtalt senere);
kunstteoretikeren og kritikeren Ernő Kállai (1890-1954) som var lærer i kunsthistorie ved Bauhaus, Dessau
og, i årene 1929-35, redaktor av Deutsche Kunst und Dekoration, Berlin; etter krigen virket han som lærer
ved Kunsthåndverkhøyskolen i Budapest; arkitekten og maleren Andor Weininger (f.1899) som var med i
Bauhaus 1921-28 og som deretter bodde i Paris, og fra 1959 i USA.
Noe fjernere hørte også Victor Vasarely (opprinnelig Vásárhelyi, f. 1908), op-artens “far” og kanskje den
mest konsekvente ungarske nonfigurative kunstner til konstruktivismen og Baushaus-skolen, idet han i
slutten av 1920-tallet var elev av Sándor Bortnyik (1893-1976), en av de fremste ungarske utøvere av
“billedarkitekturen”. Bortnyik levde i årene 1919-25 i eksil i Wien, Weimar og Berlin, og åpnet etter sin
hjemkomst en kunstnerskole i Budapest, kalt Műhely (‘atelier’) som ble lagt opp etter prinsippene og
kriteriene til den “tyske” Bauhaus-skole. (I mellomkrigstiden markerte Bortnyik seg mest som
(reklam)grafiker, og han øvde en betydelig innflytelse på ungarsk plakatkunst; etter 1945 stagnerte hans
kunstneriske utvikling, i en årrekke vendte han direkte ryggen til kunsten og deltok i stedet febrilsk i det
offentlige liv; i 1960-årene lykkes han imidlertid å ta opp tråden fra sin tidligere aktivist-periode med stor hell.)
Vasarely var altså i full besittelse av de ungarske avantgarde-tradisjoner så vel som Bauhaus-skolens viktige
resultater, da han i 1930 bosatte seg i Paris. Han viste allerede da stor interesse for optiske problemer, men
det var først etter 1947 at han klarte å utvikle sin særegne stil. De fleste av hans komposisjoner består av
geometriske elementer som “beveger seg” med seeren. Det er derfor denne type art kalles kinetisk, etter det
gammelgreske ordet kinein ‘bevege’. Som de fleste op-art-kunstnere er også Vasarely meget opptatt av å
utvikle en ny type arkitektonisk ornamentikk, både når det gjelder den utvendige utsmykning og utforming og
innedørs dekorasjon.
Mellomkrigstidens ungarske kunst var ellers preget av at den offisielle kulturpolitikken i sterk grad mislikte
alle de avantgardistiske bestrebelsene og ga i stedet sin fulle støtte (også i form av statlige bestillinger og
innkjøp) til akademismen og den neobarokke eklektisisme slik at de konservative retninger klart bevarte sitt
overtak på hjemmebane, mens avantgarden på sin side mistet etter hvert mye av sitt opprinnelige oppsving.
På tross av dette kan vi uten videre slå fast at tidens kunst i Ungarn var påfallende mangesidig og
mangefarvet, og preget av en rekke store talenter som, hver på sin egen måte, satte varige spor etter seg.
I malerkunsten hadde impresjonismen sin fremste representant i Béla Czóbel (1883-1976), men han var
også medlem av den mer avantgarde-pregede grupperingen A Nyolcak, og i 1905 opptrådte han (og utstilte
sine verker) sammen med de franske fauvistene i Salon d’Automne. De fleste av hans malerier, især de fra
1920-årene, er rike på farver. De viktigste av dem er Fekvő nő (‘liggende kvinne’, 1922); Párizsi utca (‘gate i
Paris’, 1926); Kertben (‘i en hage’, 1946). Fra 1925 og til sin død bodde han vekselvis i Paris og Ungarn.
József Egry (1883-1951) var en av de mest originale representanter for moderne ungarsk malerkunst.
Han studerte i Budapest, München, Paris og i Belgia, og hans første periode var preget av konstruktivismen
og ekspresjonismen. I 1918 slo han seg ned ved Balaton-sjøen. Fra da av ble innsjøen hans hovedtema.
Han utviklet snart en særegen teknikk som ble kalt oljepastell. Hans bilder er ingen naturskildringer i ordets
egentlige mening, men suggestive visjoner som sammenfatter lys, vann, himmel og menneske til en
dynamisk-ekspresjonistisk enhet. Hans viktigste verker er Önarckép napsütésben (‘selvportrett i solskinn’,
1927); Isola bella (1930); Visszhang (‘gjenklang’, 1936) Napfelkelte (‘sloppgang’, 1940). – István Csók
(1865-1961) ble utdannet i Budapest, München og Paris. Hans tidligste arbeider var under sterk påvirkning
av den franske naturalismen. Hans historiske bilde Báthory Erzsébet (1895) vakte stor oppmerksomhet.
Under påvirkning av den vestungarske folkekunst fikk hans koloritt etter hvert nye og meget interessante
farvetoner. Mest populære er hans kvinnelige aktmalerier, stilleben og interiørbilder, som oftest malt i rene,
sterke farver. Hans mest kjente verker er Úrvacsora (‘nadverd’, 1890); Keresztapa reggelije (‘gudfars
frokost’, 1932); Amalfi (1937); samt Zürü-serien, 1910-15, med datteren som motiv.
Sletteland-malerne (Alföldi-skolen) som hadde sitt sentrum i byen Szolnok sørøst for Budapest, fortsatte å
øve sin innflytelse også i mellomkrigstiden, i første rekke gjennom grunnleggeren Adolf Fényes’ virksomhet;
han døde først i 1945. Men også ved at nye talenter bar dens tradisjoner videre, så som István Nagy (1873-
1937) som med forkjærlighet skildret landskapet fra det store slettelandet og fra Transsylvania. Hans
dramatiske, furete bondehoder og -ansikter tegnet med kull og pastell, uttrykker hårdhet og ubøyelighet mer
enn idyll, og vitner om vanskelige livsskjebner. Noen av hans viktigste arbeider er: Öregasszony (‘gammel
kjerring’, 1919); Téli táj (‘vinterlandskap’, 1927); Domboldal jegenyékkel (‘åsside med popler’, 1927); Csíki táj
(‘landskap fra Csík, Transsylvania’, 1928). – Hans transsylvanske “landsmann” og fjerne slektning, Imre
Nagy (1893-1976) hørte ikke formelt til Sletteland-skolen, men han arbeidet i mangt og meget i dens ånd. De
fleste av hans bilder skildrer i balladiske former livet til széklerfolket og landskapet som omgir denne lille
ungarske folkestamme i Sørøst-Karpatene, jfr. i første rekke hans Madárijesztők (‘fugleskremsler’); Vihar
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 376 -