UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn
veiledning flere fremragende teaterkritikere kunne yde. La oss her kun nevne de to fremste av dem: Zoltán
Ambrus (1861-1932) og Aurél Kárpáti (1884-1963).
Når det gjelder filmproduksjonen, så ble den under Rådsrepublikken våren 1919 nasjonalisert, men
bortsett fra 21 filmrevyer (filmaviser) ble det ikke laget noen filmer i denne tid. Etter omveltningen, dvs. etter
at Horthy-regimet hadde etablert seg, forlot noen av regissørene som hadde engasjert seg på
proletardiktaturets side, landet. Flere andre fulgte etter som følge av lavkonjunkturene som virket ugunstig
for all filmproduksjon. Økonomien tok seg bare svært langsomt opp igjen ut i 1920-årene. De mest kjente av
dem som reiste, var Mihály Kertész (Michael Curtiz, 1888-1962), Sándor Korda (Sir Alexander Korda, 1893-
1956), Géza Bolváry (1897-1961) og Pál Fejős (1898-1963), sistnevnte slo seg ned i Danmark i 1930-årene
og sto bak flere danske filmer.
I 1927 ble filmfabrikken Corvin reorganisert under navnet Hunnia som også sto bak de første forsøkene
på å innføre lydfilmen i Ungarn fra 1929. Med 1930-årene kom det store oppsvinget i den ungarske
filmproduksjonen: mellom 1931 og 1938 ble det laget hele 132 ungarske lydfilmer, 28 filmer alene i 1939,
mens toppen ble nådd i 1943 med 53 filmer. Til en begynnelse spilte de kommersielle interessene den
største rolle, men fra midten av 1930-årene tok også kvaliteten seg merkbart opp. De mest populære filmene
fra den tid var A kék bálvány (‘den blå avgud’) av Lajos Lázár (1885-1936), dette var den første ungarske
langfilm med lyd; Hyppolit, a lakáj (‘lakeien Hyppolit’) og Lila akác (‘den lilla akasie’), begge av István (Steve)
Székely (f. 1899), og den kanskje største publikumssuksessen Meseautó (‘drømmebilen’) av Béla Gaál
(1893-1945). Foruten de nevnte filmprodusentene må her også István György (1899-1958), Viktor Gertler
(1901-69), Frigyes Bán (1902-69) og Márton Keleti (1905-73) fremheves. Den første store internasjonale
anerkjennelse tilfalt likevel filmen Emberek a havason (‘mennesker på snefjellene’) av István Szőts (f. 1912)
som vant filmprisen av Biennalen i Venezia 1942.
Den første ungarske lyd-filmavis var laget i 1931, i anledning av luftskipet Zeppelins besøk i Budapest.
Under den annen verdenskrig ble filmavisene ofte preget av krigspropaganda.
Ungarsk maleri
I Rådsrepublikkens korte måneder (21.mars-l.august 1919) var det bare en bestemt kunstart som, av
naturlige grunner, fikk en synlig oppblomstring, nemlig plakatkunsten. Av plakatkunstnerne må her i første
rekke nevnes Róbert Berény (1887-1953) og Marcell Vértes (1895-1961). Berény viste allerede tidlig
interesse for ekspresjonisme og kubisme, og han sluttet seg i 1911 til grupperingen A Nyolcak (‘de åtte’).
Hans plakat Fegyverbe! (‘til våpen!’) ble et av de fremste symbolene for proletardiktaturet. Høsten 1919 dro
han til Berlin og vendte derfra hjem først i 1926. Også Vértes fant det, på grunn av flere revolusjonære
plakater fra sitt atelier, riktigst å emigrere: han valgte Paris, hvor han i 1925 vakte stor oppmerksomhet med
en utstilling som viste hans tegninger om nattelivet i Paris. Med sine litografiske albumer Dancing og Les
Maisons fra 1920-årene, samt albumet Variations fra 1965, alle utgitt under navneformen Vertés, ble han vidt
kjent i de vestlige land. Samtidig fant også flere andre kunstnere det klokest å dra i eksil, som f.eks. malerne
Károly Kernstock, frontalfiguren til grupperingen A Nyolcak; Béla Uitz, en ledende skikkelse innen den
ungarske aktivismen; og fremfor alle andre Lajos Kassák, selve legemliggjørelsen av den ungarske
konstruktivismen, hvis to kunsttidsskrifter Tett (‘dåd’, 1915-16) og Ma (‘i dag’, 1916-25) var de viktigste
samlingsteder og teoretiske verksteder for de ungarske avantgardistene i kunst så vel som i litteratur. I 1922
utga Kassák, sammen med László Moholy-Nagy, den tospråklige (tysk/ungarsk) Új művészek könyve
(‘boken om de nye kunstnere’), omtrent samtidig med at en utstilling av Moholy-Nagy og László Péri (1889-
1967) ble åpnet i Berlin i februar 1922. Kassák selv ble ikke medlem av den berømte tyske skolen for
arkitektur og anvendt kunst, Bauhaus, som ble opprettet av Walter Gropius i Weimar i 1919. Omkring ham
oppsto det imidlertid allerede i tiden før den første verdenskrig en avantgarde-miljø av rang. Blant annet ble
også selve begrepet “billedarkitektur” lansert av Kassák. Våre dagers modernistiske (konkrete og
konstruktive) tradisjoner bygger direkte på Kassák-kretsens grunnleggende virksomhet som også hadde
betydning i internasjonal målestokk. En rekke ungarske kunstnere som til å begynne med hørte hjemme i
nettopp Kassák-kretsen, ble selv snart til toneangivende og ledende medlemmer i Bauhaus.
Den fremste av dem var utvilsomt maleren, teoretikeren og fotografen László Moholy-Nagy (1895-1946),
eksponenten for konstruktivismen innen den abstrakte kunst. Han eksperimenterte ofte med metall, glass,
film og fotografi, og viste stor interesse for de kunstneriske uttrykksformers samspill i arkitekturen. Han var
lærer ved Bauhaus i Dessau 1923-28, men dro deretter til London og i 1937 til Chicago, hvor han grunnla
New Bauhaus som kom til å spille en meget sentral rolle innen den amerikanske kunstneriske modernisme.
Et annet sentralt medlem av Bauhaus, arkitekten Marcel Breuer (1902-81) var også ungarskfødt. Han
studerte hos Gropius i Weimar og virket selv som lærer ved Bauhaus, Dessau, 1925-28. Det var han som i
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 375 -