UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn
politiske poesi. Skuffelsene og hans vedvarende økonomiske-eksistensielle problemer bidro sterkt til at hans
mer eller mindre latente schizofreni etterhvert fikk overtaket slik at han til slutt begikk selvmord 62 .
Foruten Attila József, Pál Ignotus og Béla Zsolt besto urbanistenes indre krets av György Bálint, László
Bóka, Ferenc Fejtő, Gábor Halász, Lajos Hatvany, András Hevesi og Zsigmond Remenyik. De fleste andre
borgerlige og venstreradikale forfattere holdt seg imidlertid nøytrale i den noe kunstige striden mellom
urbanistene og populistene, og publiserte gjerne sine verker i de fleste tilgjengelige presseorganer, uansett
hvilken gruppering de tilhørte. Blant dem finner vi i første rekke den store “urbanisten” i vår tids ungarske
litteratur, László Cs. Szabó (1905-84), som skrev fine fortellinger, hørespill og dikt, men betydeligst var han
som essayist. Fra 1948 bodde også han i eksil, og var fra 1951 redaktør i BBC, London. Hans viktigste
verker er Doveri átkelés (‘overfart til Dover’, 1937); Erdélyben (‘ i Transsylvania’, 1940); Három költő (‘tre
diktere’, 1942); Halfejű pásztorbot (‘en hyrdestav med fiskehode’, 1959); Nyomozás (‘etterforskning’, 1966);
Római muzsika (‘romersk musikk’, 1970); Alkalom (‘anledning’, 1982); Hülő árnyékban (‘i kjølnende skygge’,
1982).
I større eller mindre grad hørte til denne ikke-militante urbanistgruppen også de tidligere omtalte Karl
Kerényi, Lőrinc Szabó og Antal Szerb, samt kulturhistorikeren og filosofen Béla Hamvas (1897-1968).
Dessuten de to fine novellistene av jødisk herkomst, Endre Andor Gelléri (1908-45) og Károly Pap (1900-45),
begge drept av nazistene. Disse forfattere publiserte gjerne i tidsskriftet Apolló, redigert av István Gál, samt i
essaysamling-serien Sziget (‘øy’), utgitt av Károly Kerényi. Også lyrikeren Miklós Radnóti (1904-45) hadde
jødisk bakgrunn, men han gikk i 1930-årene over til katolisismen. Dette forhindret imidlertid ikke at han under
krigen ble internert, utkommandert til militært tvangsarbeid i Serbia og skutt av tyskerne under evakueringen
av Ungarn. Han var en særpreget representant for modernistenes gruppe og var blant de første som i sine
dikt reagerte mot den fascistiske fare. Han skrev dikt uavbrutt til sine siste minutter. Disse diktene, som
senere er blitt funnet i en notisbok i en massegrav, hvor dikteren ble begravet, representerer høydepunktene
i hans gripende diktning 63 .
Like før eller under den annen verdenskrig påbegynte en ny diktergenerasjon sin løpebane (Sándor
Weöres, István Vas, György Rónay, Gyula Takáts, Zoltán Zelk, Zoltán Jékely, Tibor Déry, Gyula Háy og
mange andre), men siden hovedtyngden av deres virksomhet faller på tiden etter den annen verdenskrig, blir
de nærmere omtalt i en senere bok. Den neokatolske diktningen imidlertid som så rikt blomstret opp i
mellomkrigstidens år, må behandles her, om enn i all korthet. Deres hovedorganer var Katolikus Szemle
(‘katolsk revy’, 1887-1944); fra 1949 reetablert i Roma, hvor det redigeres av teologen og lyrikeren Gellért
Békés (f.1915), og Vigília (fra 1935), først redigert av forfatteren László Possonyi (f.1903), i årene 1946-63
av Sándor Sík. Den katolske litteratur gjorde seg i første rekke gjeldende gjennom tre meget markante
personligheter: lyrikerne Harsányi, Sík og Mécs.
Den fine symbolisten Lajos Harsányi (1883-1955), i sine siste leveår kannik i bispesetet Győr, hadde
hovedkildene til sin egenartede lyrikk i det vestungarske landskapet, i Endre Adys diktning og i den katolske
mystikken og filosofien. Hans kanskje mest sentrale diktverk Hagia Sophia (1913) er en storstilet
religionshistorisk visjon. Av hans øvrige produksjon bør her nevnes diktsamlingene Új vizeken (‘på nye
vann’, 1908); Toronyzene (‘tårnmusikk’, 1917); Holdtölte (‘fullmåne’, 1936). – Sándor Sík (1889-1963) som
var født i en jødisk familie, var fra 1903 prest i Piaristordenen, fra 1948 dens provinsial (øverste foresatte i
Ungarn) og fra 1930 professor i ungarsk litteratur ved universitetet i Szeged. Denne teologiske og
vitenskapelige bakgrunn satte sitt preg også på hans betydelige lyriske produksjon slik at han gjerne ble kalt
poeta doctus. Han debuterte med samlingen Szembe a nappal (‘midtimot solen’, 1910). Andre viktige
62 Om Attila József se Sulyok, Vince: En ungarsk dikterskjebne, i: Aftenposten (kronikk), 23.april 1980; Palmaer, Ola -
Gulyás, Miklós: Stor poet i litet land, i: Lyrikvänen, 11/1964; Attila József. Sa vie, son oeuvre. Niort 1958; Szabolcsi,
Miklós: Attila József Leben und Werk Berl. 1980; Mészáros, István: Attila József e l’arte moderne. Milano 1964; Pödör,
L.: A portrait of Attila József, the poet, i: New Hungarian Qurterly, 1961; Lotz, J.: The structure of the Sonetti à Corona of
Attila József Sth.1965; Et utvalg av hans dikt foreligger i norsk gjendiktning med tittelen Med rent hjerte. Utg.av Vince
Sulyok. Oslo 1980. Av andre utvalg av hans dikt på vestlige språk nevnes her: Poésies. Genève 1945; Poesie. Firenze
1952; Homagge des poètes francais à Attila József. Paris 1955; Sa vie, son oeuvre. Paris 1958; Gedichte. Berl. 1960;
Am Rande der Stadt. St.Gallen 1963; Poems. Lond.1966; Proletarvers og andre digte - surrealistlyrik. Kbh.1968;
Selected poems and texts. Oxf.1973.
63 Om Radnóti se bl.a. Adams, B.S.: The eclogues of Miklós Radnóti, i: Slavonic and East European Review, 1965;
Ibid.: The lager verse of Miklós Radnóti, i: Slavonic and East European Review, 1967; Sőtér, István: Miklós Radnóti, a
20 th century poet, i: New Hungarian Quarterly, 1965; Birnbaum, Marianna D.: Miklós Radnóti. A biography of his poetry.
Münch. 1983. Radnótis dikt er oversatt til en rekke kulturspråk. Norske gjendiktninger er å finne i antologien Moderne
ungarske lyrikk. Utg.av Vince Sulyok. Oslo 1975: 100-06. Ellers se bl.a. diktutvalgene Ansichtskarten. Berl. 1967; Scritto
verso la morte. Roma 1964; Clouded sky. N.Y.1972; Forced march. Manch. 1979; Gewaltmarsch. Budap. 1979; The
complete poetry. Ann arbor, Mich. 1980.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 372 -