UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn
(Transsylvania’, 1929) er verd å nevnes. Hans virksomhet som arkitekt omtales senere i kapitlet. – En annen
fremtredende representant for ungarsk litteratur og journalistikk i Transsylvania var József Nyírő (1889-
1955). De fleste av hans romaner og noveller skildrer det ungarske székler-folkets vanskelige, lidelsesfulle liv
og historie. – Av andre av tidens ungarske forfattere i Transsylvania bør her nevnes István Asztalos (1909-
60), Miklós Bánffy (1873-1950), Aladár Kuncz (1886-1931), Sándor Makkai (1890-1951), Károly Molter (f.
1890) og Albert Wass (f.1908), samt lyrikeren Sándor Reményik (1890-1941) og lyrikeren, litteraturhistorikeren
og språkforskeren László Szabédi (1907-59).
Den store forkjemperen og foregangsmannen for avantgarden i ungarsk kunst og litteratur var Lajos
Kassák (1887-1967). Han ble tidlig den selvskrevne lederen for de ungarske aktivister som vokste frem fra
kunstnerkretsen De åtte (A Nyolcak). Kassák var med på å introdusere futurismen og ekspresjonismen i
ungarsk kunst så vel som i litteratur. Som konstruktivistisk maler skaffet han seg i 1910- og 1920-årene et
godt navn også utenfor Ungarns grenser, i første rekke i Frankrike og Tyskland. Vesentligst var likevel hans
litterære virksomhet. Han utga i tur og orden flere tidsskrifter, av dem spilte især Ma (‘i dag’), Tett (‘dåd’) og
Munka (‘arbeid’) en ikke ubetydelig rolle i mellomkrigstidens ungarske åndsliv. Også som lyriker var han på
mange måter banebryter i sitt land. Skjønt den litterære skole omkring ham ble av stalinistene likvidert i
årene 1948-55, økte hans innflytelse betraktelig igjen i de påfølgende årene, i takt med den voksende
interesse for eksperimenteringer blant de yngste diktergenerasjonene. Av hans prosaverker er den
selvbiografiske romanen Egy ember élete (‘et menneskes liv’ på 8 bind, 1927-35) det betydeligste 61 , I lys av
den forholdsvis store og raske utbredelsen populistbevegelsen har oppnådd, følte en gruppering av forfattere
og intellektuelle behovet for å markere deres egenart og annerledes ideologiske posisjon. Men urbanistene,
som de ble kalt, savnet en enhetlig ideologisk plattform likevel. Kretsen besto for det meste av utpreget
“borgerlige” forfattere, storby-livets produkter og talsmenn i sine verker som stort sett sto fremmed overfor
landets nasjonale og sosiale problemer, overfor hele agrarbefolkningen, og i særdeleshet overfor den
reformiveren de populistiske forfattere oppviste. Mange av dem var av jødisk herkomst, og mange av dem
erklærte antinazister. De klarte derfor å øve en viss tiltrekningskraft på en del av den venstre-liberale og
venstreradikale intelligentsia som var redd for all form for nasjonalisme, og fryktet en utvikling i landet i
høyreradikal retning. Flere av dem hadde også en nær tilknytning til arbeiderbevegelsen. Til å begynne med
publiserte de sine skrifter i det reorganiserte tidsskriftet A Toll (‘pennen’) som i årene 1929-38 ble for det
meste redigert av Béla Zsolt. De skrev også i det borgerlig-radikale Századunk (‘vårt århundre’), i det
sosialdemokratiske Szocializmus, dessuten i Gondolat (‘tanken’) og Korunk (‘vår tid’), de to sistnevnte
dominert av kommunistene. Men deres viktigste samlingssted og talerør var tidsskriftet Szép Szó (‘det vakre
ordet’, 1936-39), grunnlagt av Pál Ignotus (1901-78) og lyrikeren Attila József (1905-37).
Sistnevnte var en av de store forgrunnsskikkelsene i 1900-tallets ungarske diktning. Han sammenlignes
og jevnføres ofte og ikke helt overraskende med sosialistiske diktere av internasjonal rang som B.Brecht,
P.Eluard og VV.Majakovskij. Hans interesse spente seg fra surrealisme og ekspresjonisme til folkediktning,
fra marxisme til Freud, og han klarte å skape en egenartet syntese av alle disse påvirkninger. En tid var han
medlem av det illegale ungarske kommunistpartiet og engasjerte seg da aktivt i arbeiderbevegelsen, også
som dikter. Han debuterte med samlingen Szépség koldusa (‘skjønnhetens tigger’) i 1922, bare 17 år
gammel. Denne ble etterfulgt av ytterligere 6 samlinger. Størst oppsikt vakte nok Döntsd a tőkét, ne
siránkozz (‘fell kapitalen, ikke gråt’) fra 1931 som etter noen dager ble beslaglagt av statsmyndighetene,
samt hans aller siste samling Nagyon fáj (‘det gjør veldig vondt’) fra 1936. Ikke bare landets konservative
regime, men også hans egne partifeller, gjennomsyret som de var av stalinistiske oppfatninger om
litteraturen, så med mistro på hans lyrikk. I 1934 ble han sogar ekskludert fra kommunistpartiet, til tross for at
han i en rekke store dikt har gitt uttrykk for sin marxistiske overbevisning og tegnet kraftfulle bilder av
fabrikkenes og slumstrøkenes trøstesløse verden. Det er nettopp disse diktene som utgjør ryggraden i hans
61 Om ham se Lajos Kassák, Hungarian “avantgarde” writer and poet, i: Moderne Language Journal, 35/1951; Beregi,
Theodora: Un grand écrivain hongrois, i: La Revue Socialiste (Paris), 1962; Stein, Donna: The rediscovery of Lajos
Kassák, i: Art News, 1984: 56-61. Mange av hans dikt er oversatt til en rekke språk, jfr. i første rekke Gara, L.: Anthologie
de la poésie hongroise. Paris 1962.272-78; Grosz, Josepf: Hungarian anthology. Toronto 1966; Hermlin, Stephan:
Ungarische Dichtung aus fünf Jahrhunderten. Budap./Berl.1970; Fritsch, Gerhard: Neue ungarische Lyrik. Salzb.1971;
Vajda, Miklós: Modern Hungarian poetry. Budap./N.Y.1977. Se også det franske utvalget av hans dikt Hommage à Lajos
Kassák. Brux. 1963; MA-Buch. Gedichte. Berl. 1923; Le cheval meurt, les oiseaux s’en volent Poème. Montpellier 1971.
Norske gjendiktninger er å finne i Sulyok, Vince: Moderne ungarsk lyrikk. Oslo 1975: 47-54.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 371 -