UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn
grad hans debutsamling Himnuszok Kelet kapujában (‘hymner i Østens port’) fra 1934. I tillegg til disse trekk
oppviser hans senere diktning en utpreget dramatisk, balladeaktig tone med sterke naturbilder, jfr. Balladás
könyv (‘balladenes bok’, 1943). Fordi han i tiden omkring den annen verdenskrig lot seg influere av
raselæren og visse nasjonalistiske idéer, ble han etter 1945 i lengre tid utelukket fra det offisielle litterære
livet.
Forfatteren, essayisten og kritikeren László Németh (1901-75), er en av dem som sterkest dominerte
ungarsk prosa og åndsliv i årene mellom 1930 og 1970. Mellom 1932-36 utga han sitt “enmannstidsskrift”
Tanú (‘vitne’) som i sin helhet ble skrevet av ham selv. Fra 1930-årene var han ansett som den ledende
ideolog for populistene. Det var han som bl.a. formulerte idéen om en mulig tredje vei for Ungarn, og han
avviste med flertallet av populistene bak seg både kommunismen og nazismen-fasc-ismen. Hans program
kom klarest til uttrykk i essaysamlingen A minőség forradalma (‘kvalitetens revolusjon’) fra 1940 49 , hvor han
tok sikte på en slags kvalitativ sosialisme. En ikke-antisemittisk variant av raseideologien var heller ikke
fremmed for ham. Karakteristisk for hans essayer og avhandlinger er en nesten encyklopedisk viten fra
områdene filosofi, litteratur, historie, språkvitenskap, pedagogikk og naturvitenskap, alt uttrykt i en ytterst
suggestiv stil. Han skrev også en rekke fremragende romaner og dramaer, de fleste beskjeftiget seg med
middelklassens liv i landsbyene, gjerne med en heltinne i verkenes sentrum 50 , mens andre har hentet sine
temaer fra historien, som f.eks. Galilei (1956) 51 .
I likhet med lyrikerne Erdélyi og Sinka, fantes det også blant romanforfatterne to som hadde
tilnærmelsesvis de samme sosiale bakgrunn, nemlig det fattige lag av bondestanden: Pál Szabó og Péter
Veres. Men mens Szabó hadde sin viktigste periode både som forfatter og politiker i mellomkrigstiden, forble
Veres også etter 1945 en forgrunnsfigur i landet. Pál Szabó (1893-1970) var en av grunnleggerne og til
slutten av 1944 formannen for Det nasjonale bondeparti, valgt inn en rekke ganger i nasjonalforsamlingen,
etter 1945 sogar i presidierådet. Han debuterte i 1930 med romanen Emberek (‘mennesker’). I sine bøker
som fra da av fulgte etter hverandre i rask rekkefølge, skildret han, ofte med selvbiografiske elementer og i
en lyrisk stil småbrukernes og agrarproletariatets liv, som oftest gjennom friske, livfulle handlinger. Mest kjent
er romantrilogien Talpalatnyi föld (‘et jordstykke, bredt som en fot’, 1942-49) som også ble filmet; Őszi vetés
(‘høstsæden’, 1940); Isten malmai (‘Guds møller’, 1949) og den 4-bind store selvbiografiske Nyugtalan élet
(‘urolig liv’, 1954-58) 52 . – Péter Veres 53 (1897-1970) var en selvlærd fattig bonde fra slettelandet nær
Debrecen. Fra tid til annen arbeidet han også som anleggsarbeider ved ulike jernbanestrekninger. Hans
første sterkt sosialkritiske fortellinger og artikler, publisert i forskjellige tidsskrifter og aviser, vakte stor
oppsikt: de var nemlig autentiske, objektive beretninger fra folkelivets hverdager og dyp. De manglet ofte de
vante “dikteriske” rekvisittene eller handlingens rundhet, til gjengjeld var de selvopplevde, selvbiografiske,
troverdige. Hans debutbok var den samfunnskritiske, sosiografiske Az Alföld parasztsága (‘Slettelandets
bondestand’, 1936) som sammen med den selvbiografiske romanen Számadás (‘regnskap’) fra 1937
plasserte ham blant forgrunnsfigurene innen den populistiske bevegelse. For sin politiske og
forfattervirksomhet ble han både forfulgt, gjentatte ganger bøtelagt og sogar fengslet, men politisk leder av
betydning ble han først etter 1945, da han ble valgt til formannen av Det nasjonale bondepartiet.
En annen sentral skikkelse blant populistene var romanforfatteren og publisisten János Kodolányi (1899-
1969) som begynte sin forfattervirksomhet med naturalistiske noveller og romaner, med emner fra bondelivet
og skildringen av gentry, middelklassen av adelig herkomst, ofte med selvbiografiske trekk. Senere brukte
han mytologiske temaer og skrev bl.a. en rekke arkaiserende historiske romaner om magyarenes fortid (A
vas fiai ‘jernets sønner’, 1936; Julianus barát ‘munken Julianus’, 1938). Hans glødende interesse for Finland
og slektsforholdet mellom det finske og ungarske folk kom klarest til uttrykk i bøkene Suomi, a csend
országa (‘Suomi, stillhetens land’, 1936) og Suomi titka (‘Suomis hemmelighet’, 1938). Hans sosiografiske
49 Tysk utg.: Die Revolution der Qualität. Stuttg. 1962.
50 De viktigste er romanene Som stenen faller. Oslo 1961; Som stenen faller. Sth.1968; Wie der Stein fällt. Stuttg.1960;
Trauer. Berl./Budap.1969; Maske der Trauer. Stuttg.1970; Den ensamma. Sth.1971; Esther Égető Stuttg.1963;
Erbarmen. Berl./Budap.1970; Die Kraft des Erbarmens. Stuttg. 1968.
51 På tysk utgitt i Frankfurt a.M., 1965. Se også hans Dramen. Stuttg. 1965. Jfr. dessuten Várady, Emerico: I drammi
storici di László Németh. Bologna 1960.
52 Flere av hans romaner er oversatt til vestlige språk, se bl.a. Befreites Land. Berl. 1952; Um einen Fussbreit Land.
Berl. 1951; Der rote Goz. Wien 1947; Herbstsaat. Wien 1948; Neues Land. Berl. 1956; The people of the plains. Boston
1932.
53 En rekke av hans romaner er oversatt i første rekke til tysk: Knechtschaft. Lpz.1953; Die Liebe der Armen. Berl.
1956; An der Strecke. Berl. 1954; Die Knechte des Herrn Csatáry. Dresden 1952.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 369 -