UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn
meget effektivt mot de kvelende restene av et føydalt storgodseiersystem. Til alt overmål skjedde denne
argumentasjon og agitasjon på et ytterst høyt litterært nivå 44 .
Den mest sentrale skikkelse innen populistbevegelsen (og samtidig innen vår tids ungarske diktning) var
Gyula Illyés 45 (1902-83). Han var født på landet, – hans ovenfor nevnte sosiografiske storverk Puszták
népe 46 som regnes blant de betydeligste verkene innen ungarsk prosa, er i stor grad også selvbiografisk, fra
minner nettopp fra barndomsårene i Sør-Ungarn. Men han vokste opp i et av Budapests forslummede
arbeiderstrøk. I 1920 forlot han landet av politiske grunner og slo seg ned i Paris, hvor møtet med den
franske kultur fikk vidtgående betydning for hele hans videre utvikling. Han debuterte med diktsamlingen
Nehéz föld (‘tunge jorden’, 1928) og fikk med det samme sitt litterære gjennombrudd. Som lyriker fornyet han
den tradisjonsrike ungarske lyriske realisme ved å smelte den sammen med surrealismen: den ungarske
bondeverden med den europeiske kultur. Hans stil utmerker seg ved sin klarhet, lettforståelighet, med sitt
ekspresjonistiske billedbruk, folkediktningens umiddelbarhet og en viss tilbøyelighet til episk bredde – alt i alt
en lykkelig syntese av høykultur og folkelighet. Hans verker har sine røtter i den ungarske virkeligheten så
vel som i vårt århundres problemfylte verden 47 . Som følge av hans aktive politiske engasjement i sosiale
bevegelser og landets politiske liv, ble Illyés under den tyske okkupasjonen utsatt for forfølgelser. – Hans
andre store skaperperiode faller sammen med den spennende tiden som tok til etter 1945, og behandles, i
likhet med flere andre av mellomkrigstidens betydelige forfattere i samme situasjon, i en senere bok om våre
dagers ungarske kulturliv.
Ved siden av Illyés sto også to andre lyrikere meget sentralt innen den populistiske diktning. Den ene av
dem var József Erdélyi (1896-1979) som debuterte i 1922 med diktsamlingen Ibolyalevél (‘fiolblad’) som av
mange blir regnet som selve opptakten til den lyriske populisme. Til å begynne med hørte han til de mest
radikale innen bevegelsen, med et nesten anarkistisk opprør mot de herskende klasser. Han ga lyd for
bitterheten, drømmene og kravene hos de fattigste av bondestanden. Fra slutten av 1930-årene sluttet han
seg imidlertid mer og mer til høyreradikalene. For dette ble han, til tross for sin store popularitet, i 1946 dømt
av en folkedomstol, men han kunne fra 1954 igjen utgi sine verker 48 .
Lyrikeren og forfatteren István Sinka (1897-1969) kom også fra samfunnsdypet: hans aner var gjetere,
han selv gjetergutt i vel en fjerdedel av sitt liv, noe som i høy grad virket determinerende på hans
verdensanskuelse så vel som hans diktning. Den sistnevnte er forøvrig sterkt preget av sosialt opprør og
rystende opplevelser, men også av en slags sjamanisme og folkelig mystikk. Dette karakteriserte i særlig
44 Populistene samlet seg ikke om et bestemt litterært organ, men publiserte sine tanker og verker i en rekke tidsskrifter
og aviser som alle hadde sine egne særtrekk og sin egen bestemte plass i det politiske-litterære livet. Det kanskje
tidligste av dem alle var Előörs (‘fortroppen’), utgitt av Endre Bajcsy-Zsilinszky fra 1928. Mer sentralt sto imidlertid
tidsskriftet Válasz (‘svar’, 1934-38), først redigert av dikteren Pál Gulyás (1899-1944); hans viktigste diktsamling er Az
Alföld csendjében [‘i slettelandets stillhet’] (1943); deretter av dikteren György Sárközi (1899-1945) som ble drept av
fascistene. Kelet Népe (‘Østens folk’, 1935-42) som først ble redigert av Pál Szabó, fra 1940 av forfatteren Zsigmond
Móricz, hadde en utpreget skjønnlitter profil, mens Szabad Szó (‘frie ord’, 1899-1944) som i sine første årtier var
agrarsosialistenes talerør, ble fra 1939 Bondepartiets sentrale ukeorgan, redigert fra da av av forfatteren Pál Szabó.
Populistenes høyre flanke publiserte gjerne i Magyar Élet (‘ungarske liv’, 1936-44) eller i Magyar Út (‘ungarske vei’,
1934-44), sistnevnte som i sin siste fase ble redigert av Gyula Gombos, hadde et visst protestantisk preg over seg. – De
mest fremtredende av populistene offentliggjorde sine verker regelmessig også i Nyugat som, da det i 1941 ble forbudt
av myndighetene, fikk sin like høyverdige fortsettelse i Magyar Csillag (‘ungarsk stjerne’, 1941-44) som ble redigert av
ingen ringere enn Gyula Illyés.
45 Om Gyula Illyés se i første rekke Gyula Illyés (i serien Poètes d’aujourd’hui. Nr 145). Paris 1966; Lundkvist, Artur;
Gyula Illyés, i: Ibid.: Läsefrukter. Sth.1973: 77-82; Reményi, Joseph: Gyula Illyés, writer and poet, i: Ibid.: Hungarian
writers and literature. N.Brunswick 1964: 383-87; Holden, D.: Freedom for a ‘that’, i: Guardian, 4.okt. 1963; Csicsery-
Rónay, I.: Grand prix for poetry, i: Books Abroad, 1966; Sulyok, Vince: En dikter av europeisk format, i: Arbeiderbladet
(kronikk), 10. januar 1975; Ibid.: Når engasjement beriker dikteren, i: Aftenposten (kronikk), 20.mars 1975.
46 Verket er oversatt til en rekke språk, se bl.a. den tyske utg. Pusstavolk. Budap./Stuttg.1969, Berl.1948; og den
engelske utg. People of the Pussta. Budap.1967/Lond.1971.
47 Hans lyrikk er flittig blitt oversatt til fremmede språk. Norske gjendiktninger se i den separate diktutgaven Dikt i utval
ved Knut Ødegård og Vince Sulyok, Oslo 1974, dessuten i Sulyok, Vince: Moderne ungarsk lyrikk Oslo 1975: 67-80.
Svenske gjendiktninger er å finne i diktutvalgene Ordning i ruinerne. Utg.av Géza Thinsz. Sth.1978, og Ögon skråmda
men trotsiga. Utg.av János Csatlós. Sth.1981; tyske i Mein Fisch und mein Netz. Utg.av Paul Kárpáti. Berl.1973;
engelske A tribute to Gyula Illyés. Utg.av T.Kabdebó og P.Tábori. Wash.1968; Selected poems. Lond.1971; franske i
Hommage à Gyula Illyés. Paris 1963.
48 Flere av hans dikt er oversatt til ulike språk (tysk, engelsk, fransk, italiensk), se bl.a. Gara, L.: Anthologie de la
Poésie hongroise. Paris 1962: 299-303.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 368 -